Et forsvar i endring

I fjor, på denne tiden, skrev jeg at 2014 var et dystert år for europeisk sikkerhet, og at det sikkerhetspolitiske landskapet i våre nærområder hadde endret seg kraftig. Dette står seg også nå, ett år senere. I dag opplever vi i tillegg at utsiktene for norsk økonomi er usikre. Dette gjør at politikerne står overfor et dilemma når nødvendige veivalg for fremtidens Forsvar skal tas. De økonomiske forholdene endrer imidlertid ikke alvoret i Forsvarets situasjon; Skal vi løse dagens oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, kreves et økonomisk løft.

Et nøkternt råd

1. oktober 2015 la jeg frem mitt fagmilitære råd for den videre utviklingen av Forsvaret. Rådet ligger nå i Forsvars-departementet og er et viktig bidrag til regjeringens arbeid med en ny langtidsplan for Forsvaret. Det fagmilitære rådet presenterer en helhet av militære evner og kapasiteter. Det skal gi et forsvar som styrker den operative evnen, og som er i stand til å løse dagens oppgaver.

Mitt fagmilitære råd er et nøkternt råd. Kapasiteter og bemanning er redusert der det er mulig, og vesentlige innsparinger anbefales for å trekke ned kostnadene. Dette innebærer nedleggelse av baser og arbeidsplasser, noe som naturlig nok -møter motstand. Det mest prekære behovet for Forsvaret de første årene, er å styrke driftsbudsjettet betydelig. Men, for at vi skal ha et relevant forsvar i fremtiden, anbefaler jeg omfattende moderniseringer på materiellsiden i et 20-års perspektiv. Det verste som kan skje er at nødvendige politiske beslutninger uteblir, eller at det vedtas en struktur som senere ikke blir finansiert. Dersom utfordringene i arbeidet med langtidsplanen er for store, må de deles opp og løses bit for bit. Det viktigste er å starte med det Forsvaret vi har nå, og sørge for at dette virker optimalt.

Kvalitet og livslang læring

Selv om utfordringene er betydelige, er det også mye som er meget bra i Forsvaret. Kjernen i våre daglige operasjoner er overvåking, suverenitetshevdelse og -myndighetsutøvelse. Dette er en viktig del av Forsvarets virksomhet. Som følge av et utmerket samarbeid mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Etterretningstjenesten, løser vi våre oppgaver på en god måte. Vi har god oversikt over og forståelse av aktiviteter i våre nærområder. Blant annet kan jeg nevne, at som en reaksjon på Russlands intensiverte maritime militæraktivitet i nord, økte vi vår nasjonale tilstedeværelse og overvåking i 2015. Vi doblet marinens tilstedeværelse i Nord-Norge, sammenlignet med 2014, og vi økte antall tokt med maritime patruljefly.

Norge er en liten nasjon, og vi vil sjelden kunne hevde oss basert på kvantitet. Med høy levestandard, og en velutdannet befolkning, har vi kunnet satse på kvalitet. De som gjennomfører førstegangstjenesten representerer virkelig noe av det beste Norge «kan by på» av dagens ungdommer. I 2016 skriver vi historie. Til sommeren tar vi imot de første vernepliktige jentene til førstegangstjeneste, etter ny lov om allmenn verneplikt. Dette gir oss et enda bedre grunnlag for å selektere de beste til tjeneste, og det er jeg meget glad for.

Fra 1. januar i år startet vi innføringen av den nye militærordningen hvor vi etablerer to komplementære befalskorps. Det er offiseren, som er generalisten med en akademisk utdanning og en grundig lederutdanning. Og, det er spesialisten, som enten er vervet eller befal. Spesialisten har en fagutdanning eller lang praktisk erfar-ing. Forsvaret trenger flere spesialister. Vi ønsker at personellet vårt skal stå lengre tid i stillingen, for der igjennom å øke kvaliteten på våre soldater ytterligere. Systemene skal gi karrieremuligheter for begge korps, og ordningen vil bidra til å løse mange av de utfordringene vi står overfor. Jeg tror den nye ordningen vil gi organisasjonen et løft og øke vår operative evne på sikt.

Forsvaret har tradisjon for livslang læring. Det er utdanningsinstitusjonene våre som er grunnlaget for denne læringen, og således fundamentet for kvaliteten i vårt personell. Krigsskolene er en kombinasjon av fagutdanning, profesjonsutdanning og lederutdanning. Dette har gjennom årene gitt oss dyktige ledere med solid fagkunnskap og gode holdninger. Du møter dem rundt i hele Forsvaret – lojale, dyktige, engasjerte, reflekterte og løsningsorienterte. I internasjonale stillinger og operasjoner blir de verdsatt og respektert, og bidrar sterkt til at norske avdelinger, i stadig større grad, er foretrukne samarbeidspartnere. Samtidig må vi erkjenne at utdanningen vår koster mye. Jeg mener likevel at vi må vinne erfaring med innføringen av ny militær ordning, før vi gjør store endringer i dagens utdanningsordning. Utilsiktede konsekvenser, som kan svekke rekruttering, kvaliteten på utdanningen eller fleksibiliteten i operative miljøer, må vi unngå.

Trening og øving styrker mestringsevnen

Der utdanningen fokuserer på enkeltindividet, skal trening og øving bidra til å få enheter og avdelinger til å fungere godt sammen. Kvalitet i trening og øving styrker evnen til å mestre strid. Det er et middel for å teste konsepter og planer, og et middel for å demonstrere evne og kampkraft. Erfaringene fra internasjonale operasjoner, er at vi har fått et betraktelig bedre bilde på hvilke krav vi må stille til våre soldater og avdelinger. Dette har bidratt til å heve nivået i hele Forsvaret. Slik holder vi stadig et meget høyt nivå på våre styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Norske bidrag er etterspurt i internasjonale operasjoner, og det er liten tvil om at vår deltakelse er viktig for Norge. Vi bidrar til å løse konflikter, og er et virkemiddel for å vise solidaritet med viktige samarbeidspartnere. Totalt er vi tilstede i 10 operasjoner på 13 steder, men kun med 212 soldater i utlandet. Dette er små bidrag som gir liten militær verdi, og krever støtte med logistikk, IKT og ofte med etterretningsressurser. Jeg mener vi bør redusere antall operasjoner og kraftsamle på prioriterte områder. Jeg tror det vil gi oss mer innflytelse. Det vil gi mer kompetanse tilbake til Forsvaret, og det vil redusere belastningen på mindre miljøer slik vi erfarer.

Beredskapen må styrkes

Det har vært min påstand over flere år at beredskapen bevisst har vært nedprioritert over lang tid. Vi har hatt fokus på internasjonale operasjoner, og har hatt få avdelinger med korte klartider og god bemanning. På grunn av denne nedprioriteringen, kan vi ikke forbedre reaksjonsevnen uten at vi styrker både tilgjengeligheten og utholdenheten i den strukturen vi har.

For å styrke beredskapen må vi prioritere de beste avdelingene på bekostning av de svakeste. Det betyr at flere kan tilfredsstille kortere klartid, men ulempen er at de svakeste avdelingene er enda lengre unna et tilfredsstillende nivå. Vi reduserer i ledelse, støtte og administrasjon og overfører bemanningen til den operative -strukturen. Neste skritt er å øke trening og øving for det operative personellet. Dette krever aktivitetsøkning og dermed behov for økte driftsmidler.

Kvaliteten må bestå

Ved inngangen til 2016 er driftssituasjonen mer enn 1 milliard lavere enn forutsatt i langtidsplanen for inneværende periode. Det gjør det meget vanskelig å innfri målsetningene i gjeldende plan, fordi mange forutsetninger har endret seg på veien. Innfasing av F-35, omstilling av Luftfors-varet, og klargjøring av Ørlandet, som er de viktigste forholdene, er likevel i rute.

Endringer i verden rundt oss har gitt Forsvaret flere utfordringer, både på kort og lang sikt. I mitt fagmilitære råd anbefaler jeg hvilke grep vi må ta for å få det Forsvaret vi trenger. Det viktigste er å starte med en styrking av driftssituasjonen til Forsvaret, slik at vi kan etablere en tilfredsstillende beredskap på den strukturen vi allerede har. Veivalg må tas. Det må settes en tydelig retning for Forsvarets utvikling, og vi må være pragmatiske i stadfestingen av når og hvordan fornyingsbehovet kan løses.

Norge er en liten nasjon – også i militær sammenheng. Vår posisjon, innflytelse og relevans er tuftet på kvalitet – på materiellet og på personellet. Uavhengig av- -retning i ny langtidsplan for Forsvaret er det viktig å ta vare på denne kvaliteten i det bestående. Hvis vi ikke gjør det, har vi intet å bringe til torgs i Alliansen.

De usikre økonomiske forholdene i Norge endrer ikke alvoret i Forsvarets situasjon; Skal vi løse dagens oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, kreves et økonomisk løft, understreker forsvarssjefen. (Foto: Lars Magne Hovtun/FMS)