Hvem trenger vi å berolige?

I mars gjennomfører Forsvaret en vinterøvelse i Finnmark, nærmere bestemt mellom Alta og Lakselv. Foruten HV, Hæren og norske spesialstyrker vil øvelsen inkludere britiske og amerikanske styrker totalt om lag 700 soldater. Fokus er å trene soldater til å håndtere vinterforhold.

Selv om øvelsen, som har fått navnet Joint Viking, er et godt stykke unna russergrensen (Finnmark fylke er like stort som Danmark og langs veien er det mer enn 500 km til den russisk grensen), så har det provosert russerne. I en rekke norske media videreformidles russernes eposter og
SMSer, sendt ut fra den russiske ambassade i Oslo, der man uttrykker bekymring. Også stasjoneringen av 300 amerikanske US Marines på Værnes i Trøndelag har provosert.

Bortsett fra de forskere, kommentatorer og -aktivister som nærmest har gjort det til en reflekshandling å bekymre seg på Russlands vegne, er ikke bekymringen på vegne av Russland til å ta og føle på. Sett med norske øyne kan det være viktig-ere å berolige Norges allierte. Med annekteringen av Krim i friskt minne, og med Russlands intervensjon i Øst-Ukraina er ikke det unaturlig.

Bekymringen retter seg snarere mot Russlands økende behov for å gjøre seg gjeldende som stormakt. De mange øvelsene på russisk side, tett opp mot Norge og de øvrige nordiske land er en tydelig konsekvens av dette. I langt større grad enn før gjennomfører Russland større militærøvelser, ofte uten å varsle før øvelsen starter – stikk i strid med internasjonale avtaler. Det er blant de ting som skaper bekymring.

Det skaper også bekymring når mer enn 5.000 russiske soldater og 500 pansrede kjøretøyer fra Nordflåtens bakkestyrker gjennomfører en øvelse i Petsjenga, kloss opp mot Finnmark slik de gjorde i fjor høst. Og det skaper bekymring – ikke minst hos svenskene – når 70.000 russiske soldater deltar i en militærøvelse i Baltikum med mer enn tre ganger så mange soldater som man har bekjentgjort på forhånd. Eller når Russland gjennomfører øvelser i nordområdene slik de gjorde i mars 2015 med 40.000 soldater, fallskjerm-styrker i høyeste beredskap, 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.

I et intervju med TV2 mener en sentral russisk politiker i forsvarskomiteen i Føderasjonsrådet i Moskva, Frants Klintsevitsj, at utplasseringen av 300 amerikanske marineinfanterister på Værnes er farlig for Norge. Ifølge TV2 mener han utvikling-en er så alvorlig at Norge kan bli ført opp på den russiske listen over atommål i tilfelle krig. Er det en provokasjon, eller er det Russland som bør føle seg provosert?

Vi er jevnlig vitne til fly og flåtebevegelser langs vår kyst. De senere år har vi også vært tilskuere til opptrapping av russiske fly- og flåteøvelser i Østersjøen. Flyene kommer uanmeldt, med kurs mot svenske mål, for å dreie av i siste liten. Det er kanskje ikke så rart dette skaper bekymring hos våre svenske naboer som mener å kunne dokumentere at også grensekrenkelser har funnet sted.

I internasjonale rapporter heter det at Østersjøen er blitt et sentralt område for provokasjoner fra russisk side. Er det grunn til å bekymre seg over den økende aktiviteten i Østersjøområdet, med utsettelse av raketter med atomstridshoder i Kaliningrad med tilstrekkelig rekkevidde til å ta ut mål i Norge og stort sett hele Europa?

Vi mener det. Derfor ønsker vi lykke til med øvelse Joint Viking.