Den nye langtidsplanen som ble vedtatt i november 2016 er en bevisst satsing på Forsvaret. Et økonomisk løft på ca 180 milliarder kroner over de neste 20 år er historisk.

Av Haakon Bruun-Hanssen
Forsvarssjef

Langtidsplanen er et løft som gjør det mulig å videreføre et forsvar med stor bredde av kapasiteter som vil være relevante inn i fremtiden. Jeg er meget tilfreds med den nye langtidsplanen.

Endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet mellom 2014 og 2016 er en viktig årsak til satsingen på Forsvaret. Russlands intervensjon i Ukraina og involvering i Syria viser en militærmakt som i stor grad har lykkes med sitt pågående omstillings- og moderniseringsprogram. Strukturen er mer fleksibel, og styrkene har høyere reaksjonsevne og er langt mer mobile, noe som preger både norske og våre alliertes prioriteringer.

Utfordringene i sørregionen, som stammer fra Midtøsten og Nord-Afrika, former også sikkerhetsbildet. Undertrykte regimer, borgerkrig, rivalisering mellom stormakter og skiftende allianser er med på å destabilisere hele regionen. Dette gir grobunn for terrororganisasjonen ISIL, og forårsaker en humanitær katastrofe som bidrar til store flyktningestrømmer. Gjentatte terroranslag i Europa og hybrid krigføring påvirker også alliansen, og politiske endringer i Vesten har potensiale til å komplisere sikkerhetsbildet ytterligere.

Styrke grunnmuren

Langtidsplanen skal styrke Forsvarets operative evne, men gapet mellom hvor vi er og hva som er forventet av Forsvaret er stort. Selv om vi allerede i 2017 ser en økning i budsjettet, vil det ta flere år å lukke gapet. Slik jeg ser det nå, kan veien til økt forsvarsevne deles i tre faser. Fasene er overlappende, men må kanaliseres gjennom å få det vi allerede har til å virke etter hensikten. Først må Forsvaret ta igjen et betydelig etterslep innen vedlikehold samt øke beredskapsbeholdninger og reservedelstilgang. I denne fasen må driften balanseres med tilgjengelige ressurser for å forhindre nye etterslep. Dette er grunn-muren som danner basis for økt operativ evne. Den første fasen prioriterer å reetablere grunnmuren fremfor økt bemanning og høyere aktivitet. Når premissene er tilstede vil neste fase gjøre seg gjeldende, og en gradvis oppbemanning og økt aktivitet vil kunne prioriteres frem mot 2020. Virkemidlene er en kombinasjon av «friske penger» og ytterligere effektivisering av driften. I tredje fase skal Forsvaret være i stand til også å prioritere innføring av nye, viktige strategiske kapasiteter. På enkelte områder er Forsvaret allerede i gang med denne moderniseringen. ’

Strategiske kapasiteter

Mot slutten av året mottar Forsvaret de første F-35 kampflyene til Norge. Opp-læringen er i full gang på Luke Air Force Base i USA, hvor vi allerede har fire norske fly. Det er avgjørende for norsk forsvarsevne at vi lykkes med innføringen av det nye kampflysystemet, og jeg er meget fornøyd med at langtidsplanen stadfester antallet F-35 til 52 fly.

I tillegg til kampfly fastslår LTP nyinvesteringer i viktige, strategiske kapasiteter som maritime overvåkningsfly, undervannsbåter, luftvern og ytre kystvakt. Videre satser planen på fortsatt fornying av viktige sensorer for E-tjenesten. Når det gjelder landmakten pågår moderni-seringen av CV90 for fullt, og det er avsatt midler for oppgradering av stridsvogner og anskaffelse av nytt artilleri fra 2021. Her kan imidlertid landmaktsutredningen, som er godt i gang, endre på hvilken type kampkraft man vil satse på i Hæren for fremtiden.

Krav til effektivisering

Det ligger, som nevnt, en betydelig økonomisk styrking i LTP, men planen forutsetter også at forsvarssektoren frigjør betydelige økonomiske ressurser gjennom effektivisering. For Forsvaret betyr dette at vi må finne enda bedre måter å løse våre oppgaver på som koster mindre -penger.

I praksis medfører dette en omstilling i Forsvaret som berører mesteparten av de ansatte. Personellet kan bli berørt av reduksjoner i strukturen, direkte ned-leggelser, flytting av avdelinger eller nedbemanning. Endrede arbeidsprosesser eller nye metoder for produksjon av leveranser kan også påvirke den enkelte.

Skal vi øke Forsvarets operative evne på den eksisterende strukturen må vi lykkes med den økonomiske ressursfrigjøringen, og den må foregå i planlagt tempo. Alle deler av Forsvaret skal gjennom en kritisk vurdering for å redusere ressurser opphengt i ledelse, støtte og administrasjon, slik at disse kan kanaliseres mot økt operativ evne.

Daglige operasjoner

Forsvaret løser sine oppgaver hjemme og ute på en god måte. Vi har meget kompetent og motivert personell, og det meste av vårt materiell er i god stand. I Nord-Norge har vi etablert en ønsket ny normalsituasjon med å opprettholde aktiviteten og tilstedeværelsen. Sammen med E-tjenesten jobber Forsvarets operative hovedkvarter for å sikre god situasjonsforståelse i våre nærområder hver dag. Kontinuitet og kvalitet i dette arbeidet er avgjørende, fordi vi skal evne å skille det unormale fra det normale. I det perspektivet kan vi konstatere at den russiske aktiviteten i nordområdene betegnes som normal. Vi har ikke opplevd krenkelser eller provokasjoner i nordområdene. Snarere tvert imot har våre møter med naboen i øst vært karakterisert gjennom profesjonell opptreden.

Forsvaret bidrar stadig med militære styrker i utenlandsoperasjoner. Per januar 2017 deltar vi i seks operasjoner på 11 steder i utlandet. I Afghanistan går vi nå inn i vårt 15. år. I Irak er vi del av Operation Inherent Resolve hvor vi mentorerer Peshmergaen i Erbil. Vi deltar i kampen mot voldelig ekstremisme. Vi bidrar med styrker i de baltiske statene, for å berolige og avskrekke, og de kommende 12 månedene deltar vi i NATOs stående marinestyrke med fartøy og ledelse. Våre største bidrag til FN er MINUSMA i Mali og UNMISS i Sør-Sudan.

Verneplikt

Våre vernepliktige er fortsatt den største delen av våre operative avdelinger. De er selektert, godt utdannet, motiverte og reflekterte unge mennesker. De når langt på kort tid, mye lengre enn de fleste av oss tror. Våre vernepliktige på GSV, som forvalter både ansvar og myndighet, og håndterer sine oppgaver på en forbilledlig måte, er et av mange gode eksempler på det.

Sommeren 2016 gjennomførte vi vår første kontingent med allmenn verneplikt, og 26,9% prosent av den var kvinner. Det har stort sett gått bra, men vi har fortsatt utfordringer det jobbes herdig med for å løse.

Implementeringen av ny militær ordning, med innføring av et spesialistkorps, startet 1.januar 2016. Det kommer som et resultat av økte krav til spesialisering og profesjonalisering av Forsvaret. Forsvaret har valgt en tilnærming i implementeringen hvor vi etablerer ledere for korpset først, for dernest å bygge opp organisasjonen fra toppen og nedover.

Fremtiden

Forsvaret går inn i en periode der langtidsplanen adresserer en rekke forhold der statusen ikke er slik den bør være, og stiller noen tøffe krav for å rette på dette.

Samtidig er det veldig mye som er meget bra i Forsvaret i dag. Nå må vi få alle deler av det Forsvaret vi har til å virke. Dette gir oss en grunnmur vi kan utvikle Forsvaret videre på for å håndtere frem-tidens utfordringer.

angtidsplanen er et løft som gjør det mulig å videreføre et forsvar med stor bredde av kapasiteter som vil være relevante inn i fremtiden. Jeg er meget tilfreds med den nye langtidsplanen.

Endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet mellom 2014 og 2016 er en viktig årsak til satsingen på Forsvaret. Russlands intervensjon i Ukraina og involvering i Syria viser en militærmakt som i stor grad har lykkes med sitt pågående omstillings- og moderniseringsprogram. Strukturen er mer fleksibel, og styrkene har høyere -reaksjonsevne og er langt mer mobile, noe som preger både norske og våre alliertes prioriteringer.

Utfordringene i sørregionen, som stammer fra Midtøsten og Nord-Afrika, former også sikkerhetsbildet. Undertrykte regimer, borgerkrig, rivalisering mellom stormakter og skiftende allianser er med på å destabilisere hele regionen. Dette gir grobunn for terrororganisasjonen ISIL, og forårsaker en humanitær katastrofe som bidrar til store flyktningestrømmer. Gjentatte terroranslag i Europa og hybrid krigføring påvirker også alliansen, og politiske endringer i Vesten har potensiale til å komplisere sikkerhetsbildet ytterligere.

Styrke grunnmuren

Langtidsplanen skal styrke Forsvarets operative evne, men gapet mellom hvor vi er og hva som er forventet av Forsvaret er stort. Selv om vi allerede i 2017 ser en økning i budsjettet, vil det ta flere år å lukke gapet. Slik jeg ser det nå, kan veien til økt forsvarsevne deles i tre faser. Fasene er overlappende, men må kanaliseres gjennom å få det vi allerede har til å virke etter hensikten. Først må Forsvaret ta igjen et betydelig etterslep innen vedlikehold samt øke beredskapsbeholdninger og reservedelstilgang. I denne fasen må driften balanseres med tilgjengelige ressurser for å forhindre nye etterslep. Dette er grunnmuren som danner basis for økt operativ evne. Den første fasen prioriterer å reetablere grunnmuren fremfor økt bemanning og høyere aktivitet. Når premissene er tilstede vil neste fase gjøre seg gjeldende, og en gradvis oppbemanning og økt aktivitet vil kunne prioriteres frem mot 2020. Virkemidlene er en kombinasjon av «friske penger» og ytterligere effektivisering av driften. I tredje fase skal Forsvaret være i stand til også å prioritere innføring av nye, viktige strategiske kapasiteter. På enkelte områder er Forsvaret allerede i gang med denne moderniseringen. ’

Strategiske kapasiteter

Mot slutten av året mottar Forsvaret de første F-35 kampflyene til Norge. Opplæringen er i full gang på Luke Air Force Base i USA, hvor vi allerede har fire -norske fly. Det er avgjørende for norsk forsvarsevne at vi lykkes med innføringen av det nye kampflysystemet, og jeg er meget fornøyd med at langtidsplanen stadfester antallet F-35 til 52 fly.

I tillegg til kampfly fastslår LTP nyinvest-eringer i viktige, strategiske kapasiteter som maritime overvåkningsfly, undervannsbåter, luftvern og ytre kystvakt. Videre satser planen på fortsatt fornying av viktige sensorer for E-tjenesten. Når det gjelder landmakten pågår moderni-seringen av CV90 for fullt, og det er avsatt midler for oppgradering av stridsvogner og anskaffelse av nytt artilleri fra 2021. Her kan imidlertid landmaktsutredningen, som er godt i gang, endre på hvilken type kampkraft man vil satse på i Hæren for fremtiden.

Krav til effektivisering

Det ligger, som nevnt, en betydelig -økonomisk styrking i LTP, men planen forutsetter også at forsvarssektoren frigjør betydelige økonomiske ressurser gjennom effektivisering. For Forsvaret betyr dette at vi må finne enda bedre måter å løse våre oppgaver på som koster mindre penger.

I praksis medfører dette en omstilling i Forsvaret som berører mesteparten av de ansatte. Personellet kan bli berørt av reduksjoner i strukturen, direkte ned-leggelser, flytting av avdelinger eller nedbemanning. Endrede arbeidsprosesser eller nye metoder for produksjon av -leveranser kan også påvirke den enkelte.

Skal vi øke Forsvarets operative evne på den eksisterende strukturen må vi lykkes med den økonomiske ressursfrigjøringen, og den må foregå i planlagt tempo. Alle deler av Forsvaret skal gjennom en kritisk vurdering for å redusere ressurser opphengt i ledelse, støtte og administrasjon, slik at disse kan kanaliseres mot økt operativ evne.

Daglige operasjoner

Forsvaret løser sine oppgaver hjemme og ute på en god måte. Vi har meget kompetent og motivert personell, og det meste av vårt materiell er i god stand. I Nord-Norge har vi etablert en ønsket ny normalsituasjon med å opprettholde -aktiviteten og tilstedeværelsen. Sammen med E-tjenesten jobber Forsvarets operative hovedkvarter for å sikre god situasjonsforståelse i våre nærområder hver dag. Kontinuitet og kvalitet i dette arbeidet er avgjørende, fordi vi skal evne å skille det unormale fra det normale. I det perspektivet kan vi konstatere at den russiske aktiviteten i nordområdene betegnes som normal. Vi har ikke opplevd krenkelser eller provokasjoner i nordområdene. Snarere tvert imot har våre møter med naboen i øst vært karakterisert gjennom profesjonell opptreden.

Forsvaret bidrar stadig med militære -styrker i utenlandsoperasjoner. Per januar 2017 deltar vi i seks operasjoner på 11 steder i utlandet. I Afghanistan går vi nå inn i vårt 15. år. I Irak er vi del av Operation Inherent Resolve hvor vi mentorerer Peshmergaen i Erbil. Vi deltar i kampen mot voldelig ekstremisme. Vi bidrar med styrker i de baltiske statene, for å berolige og avskrekke, og de kommende 12 månedene deltar vi i NATOs stående marinestyrke med fartøy og ledelse. Våre største bidrag til FN er MINUSMA i Mali og UNMISS i Sør-Sudan.

Verneplikt

Våre vernepliktige er fortsatt den største delen av våre operative avdelinger. De er selektert, godt utdannet, motiverte og reflekterte unge mennesker. De når langt på kort tid, mye lengre enn de fleste av oss tror. Våre vernepliktige på GSV, som forvalter både ansvar og myndighet, og håndterer sine oppgaver på en forbilledlig måte, er et av mange gode eksempler på det.

Sommeren 2016 gjennomførte vi vår første kontingent med allmenn verneplikt, og 26,9% prosent av den var kvinner. Det har stort sett gått bra, men vi har fortsatt utfordringer det jobbes herdig med for å løse.

Implementeringen av ny militær ordning, med innføring av et spesialistkorps, startet 1.januar 2016. Det kommer som et resultat av økte krav til spesialisering og profesjonalisering av Forsvaret. Forsvaret har valgt en tilnærming i implementeringen hvor vi etablerer ledere for korpset først, for dernest å bygge opp organisasjonen fra toppen og nedover.

Fremtiden

Forsvaret går inn i en periode der langtidsplanen adresserer en rekke forhold der statusen ikke er slik den bør være, og stiller noen tøffe krav for å rette på dette.

Samtidig er det veldig mye som er meget bra i Forsvaret i dag. Nå må vi få alle deler av det Forsvaret vi har til å virke. Dette gir oss en grunnmur vi kan utvikle Forsvaret videre på for å håndtere fremtidens utfordringer.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV