Regjeringen fremmet i desember en stortings-melding om samfunnssikkerhet. Styrket sivilt-militært samarbeid er et av hovedbudskapene.

Av Per-Willy Amundsen
Justis- og beredskapsminister (Frp)

Trygghet i hverdagen og styrket beredskap er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Samfunnssikkerheten påvirkes av mange forhold, både i vårt eget samfunn og verdenssamfunnet.

Vi opplever i dag større sikkerhetspolitiske utfordringer i våre nærområder enn for bare få år siden. Digitaliseringen bidrar til et åpent, trygt og effektivt samfunn, men gir også nye sårbarheter. Mobiliteten av mennesker og varer i verden øker. Risikoen for at Norge blir berørt av alvorlige smittsomme sykdommer er blitt større. Anti-biotikaresistente bakterier stiller vårt moderne helsevesen overfor alvorlige ut-fordringer. Kriminaliteten i Norge blir påvirket av globalisering og teknologisk utvikling. Vi har opplevd en bekymringsfull utvikling i antall terrorhandlinger i Europa. I tillegg må vi forvente flere og mer alvorlige naturhendelser i årene som kommer.

God beredskap og robuste infrastrukturer er viktig for det sivile samfunn, men også for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Skillet mellom militære og ikke–militære virkemidler er mer uklart enn tidligere; det er blitt vanskeligere å -vurdere når en trussel er sivil eller militær. Det er derfor viktig at vi styrker det sivil-militære samarbeidet både nasjonalt og innenfor NATO.

Vidreutvikle totalforsvaret

Gjensidig sivilt-militært samarbeid har fått økt aktualitet og må styrkes. Regjeringen skal sikre at nødvendig sivil støtte til -Forsvaret ved sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt kommer på plass, gjennom kommersielle avtaler og andre virkemidler. Et eget program for å videreutvikle totalforsvaret er etablert. Nød-vendig sivil støtte til Forsvaret skal inn i planverk og øvelser. Dette skal tas med i nasjonale beredskapsplanverk og i øvingsvirksomhet. Under NATOs høyprofil-øvelse -Trident Juncture i 2018 der Norge er vertsskap,  er formålet også å øve sivil støtte til Forsvaret. Forsvarets støtte til politiet og sivile aktører i deres krisehåndtering skal også videreutvikles med nye instrukser, mer øving av kontra-terror-beredskapen og sikring av viktige -bygninger.

Samfunnsikkerhet

Sivilt beredskap og sivilt-militært sam-arbeid er prioritert i NATO, fordi det er en forutsetning for det enkelte lands og alliansens samlede beredskap og forsvar. Regjeringens program for å videreutvikle totalforsvaret skal derfor også følge opp NATOs forventninger til motstands-dyktige, kritiske samfunnsfunksjoner. ’

Arbeidet med samfunnssikkerhet berører mange felt i samfunnet. Regjeringen -styrker beredskapen på tvers og legger til rette for bedre samordning. Nærpolitireformen og økte bevilgninger gir oss et styrket politi. Brann- og redningsvesenet er i ferd med å bli ytterligere profesjonalisert. Nødmeldingstjenesten skal forbedres og politi og brann- og redningsvesenet samlokaliseres flere steder. Nødnett er ferdig utbygget, og styrker beredskapen. Redningstjenesten får 16 nye helikoptre. Nye politihelikoptre er i prosess. Sivilforsvaret har fått nytt og bedre utstyr. Regjeringen har innført nye krav til oppfølging av øvelser og hendelser. Hensikten er å sikre at erfaringer og læringspunkter følges opp på en mer systematisk og forpliktende måte.

Digtal sårbarhet

IKT-sikkerheten i samfunnet skal styrkes. Regjeringen følger opp hovedanbefalingene fra Lysneutvalgets rapport NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Et sentralt mål vil være å styrke vår nasjonale evne til både å avdekke og håndtere digitale angrep. Det er også nødvendig å styrke kompetanse på IKT sikkerhet på alle nivåer i samfunnet. I bunn må vi ha en trygg og pålitelig IKT infrastruktur. Regjeringen vil i løpet av 2017 utarbeide en egen stortingsmelding om IKT-sikkerhet med en oversikt over prioriteringer.

Beredskapen mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer skal styrkes. Regjeringen har satt ambisiøse mål for arbeidet mot antibiotikaresistens som nå blir fulgt opp. Regjeringen styrker også nasjonal beredskap mot biologiske hendelser. -Arbeidet med å forebygge og håndtere hendelser innenfor kjemikalie- og eksplo-sivområdet følges opp og er satt i system på en helt annen måte enn tidligere.

Terror

Vi er blitt bedre rustet til å møte utfordringer med voldelig ekstremisme og terror. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig oppgave hvor mange sektorer i samfunnet har et ansvar. Tiltakene i regjeringens handlingsplan på området følges opp, og nye tiltak utvikles i tråd med endringer i risikobildet. Politiets Sikkerhetstjeneste er styrket med 60 prosent siden regjeringen tiltrådte, noe som har gitt styrket analysekapasitet og bedret evnen til å forebygge og etterforske spionasje i det digitale rom.

Innsats mot alvorlige naturhendelser er blitt mer målrettet. Mer kunnskap, bedre veiledning og nye digitale verktøy til kommunene skal begrense skadevirkningene av alvorlige naturhendelser. Regjeringen foreslår å utvide naturskadeforsikrings-ordningen til å omfatte tomtekostnader slik at mennesker som mister hjemmene sine i naturhendelser har en reell mulighet til å bygge opp husene sine på trygg grunn. Det bevilges betydelige midler til flom- og skredsikring i kommuner og til skredsikring på riks- og fylkesveier.

Overvåkning

Det er hverken mulig eller ønskelig å -fjerne all risiko i samfunnet. Arbeidet med samfunnssikkerhet fører med seg krevende avveininger av ulike hensyn. Vi ønsker å forebygge alvorlig kriminalitet, men vi ønsker ikke et samfunn basert på -gjennomgripende overvåking av offentlige eller private rom. Vi ønsker å forhindre alvorlige, smittsomme sykdommer, men vi ønsker ikke å begrense folks rett til å reise.

Å leve i et åpent samfunn, innebærer å akseptere en viss risiko. Vi må være for-beredt på mye, også det uventede. Sam-tidig er sikkerhet og trygghet avgjørende for den grunnleggende friheten til oss alle.

Vår nasjonale evne til både å avdekke og håndtere digitale angrep skal bli bedre. (Foto: Daniel Nordby/FMS)

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV