Hærsjefen advarer mot å endre offisersutdanningen. De unge offiserene skal risikere liv og kunne ta liv. Dette er ikke en utdanning du kan kjøpe på et universitet.

Av Dag Tangen Olsen

For å spare penger har McKinsey kommet med en rekke forslag for å strømlinjeforme utdanningen i Forsvaret. I rapporten peker man blant annet på at offisersutdanningen i Storbritannia er ettårig, mens den i Norge er treårig. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen, mener at vi her sammenligner epler og pærer.

– I Storbritannia har de et meget solid underoffiserskorps. Under slike forhold behøver ikke offiserene i så stor grad å beherske det rent stridstekniske.

Han er åpen for å vurdere en annen utdanningsmodell når spesialistbefalsordningen, som vil bli behandlet av Stortinget nå til våren, er bedre innarbeidet.

– Den nye befalsordningen representerer et «kulturprosjekt» på minst 10 år. Her må vi legge sten på sten. Når denne prosessen er sluttført, kan vi justere offisersutdanningen, sier han.

Sivile universiteter

McKinsey peker på at kadettens teoretiske utdanning i større grad kan gjennomføres på sivile universiteter, og at den militære opplæringen kan foregå gjennom en «on the job training». Det blir billigere slik, mener konsulentene, som har fått gjennomslag for sitt syn i Danmark. Her gjennomfører kadettene de akademiske disiplinene som engelsk, historie, statsvitenskap og så videre på sivile universiteter.

– Jeg synes ikke det man har gjennomført i Danmark er særlig vellykket, og det er en forsiktig kritikk, sier Jakobsen.

Ledelse i krig

Han understreker at kadettene kommer ut som troppssjefer, og skal kunne lede soldater i strid.

– Den militære utdanningen dreier seg også om holdninger, etikk og ledelse, ja i særlig grad om lederskap. De unge menn og kvinner som går ut fra Krigsskolen, skal være trygge på seg selv og lede soldater når andre går i sjokk. De skal risikere liv og kunne ta liv. I 13 år i Afghanistan har norske offiserer vist at de behersker krevende forhold. Dette har skjedd uten noen kjente brudd på folkerett-en eller overtramp på sivilbefolkningen. De unge offiserene har klart dette fordi de har en tung militær kompetanse i bunnen. Dette er ikke en utdanning du kan kjøpe på et universitet.

Han viser til at Forsvaret ansetter økonomer og jurister som etter universitetsutdanningen får et offiserskurs på et halvt år og som gjør en ypperlig jobb.

– Men de som skal lede soldater i krig, må vi utdanne selv, sier han.

Felles krigsskole

Mange arbeider nå hardt for at alle krigsskolene legges under en felles ledelse slik at man får en større grad av samordning i undervisningen, og at man på den måten kan spare penger. Generalinspektøren er ikke enig.

– Det å legge de ulike krigsskolene under en felles hatt vil resultere i at grensjefene vil miste kontrollen over faginnholdet, sett i forhold til et marginalt innsparingspotensial. Nå er det ikke bare tull det som står i rapporten fra McKinsey. Jeg mener faktisk vi kan spare penger i «utdanningssøylen», men det bør ikke skje under en enhetlig ledelse.

– Norske kadetter får god lønn under utdanning. Her må det være noe å spare, slik McKinsey har foreslått?

– Hvis du sier til en 19-åring at resten av ditt yrkesliv skal du tjenestegjøre enten i Indre Troms eller i Nord-Østerdal, tror jeg ikke du ville fått veldig mange søkere til skolen. En minimumslønn under utdanning er derfor helt nødvendig, sier generalen.

Ny ordning

Den nye befalsordningen legger opp til at spesialistbefalet og grenaderer skal kunne få fast ansettelse, det vil si at de står i stillingen til de er 60. I dag kan grenaderen kun tegne treårskontrakter, og avdelingsbefalet må slutte når de er 35 år. I stedet for å sitte og vente slutter de fleste i 26–27-årsalderen. Den nye ordningen vil medføre endringer:

–  Mange på lavere nivå vil få fast yrkes-tilsetting. Det betyr at de kan stå lenge i stillingene. Resultatet vil bli at kompetansen øker og at kvaliteten på undervisningen blir bedre og sikkerheten for soldatene øker.

Befalsorganisasjonene vil at alle skal få livstidsansettelse, hvorfor ikke?

– Alle som har kunnskaper som Forsvaret er interessert i og som sier seg villig til å følge et eget utdanningsløp, vil kunne regne med fast ansettelse. Men hva med en 30-åring som ikke vil gjøre noe annet enn å føre et infanterilag? Her setter alderen selvsagt en naturlig begrensning.

På dette punktet er generalen klar: De som ikke har tilegnet seg det han kaller «aldersuavhengig kompetanse» før fylte 35, må slutte.

Jeg er sikker på at alle som er villig til å tilegne seg relevant kompetanse, vil få tilbud om livslang karriere, sier han og nevner et eksempel:

Er du på CV90, kan du etter troppstjeneste for eksempel jobbe ved våpenskolen, være instruktør på fagkurs og senere gå over i Forsvarets logistikkorganisasjon som CV90-spesialist. Men forutsetningen for fast ansettelse er at du vil flytte på deg og at du tar en videreutdanning.

– Jeg synes ikke det man har gjennomført i Danmark er særlig vellykket, og det er en forsiktig kritikk.