Laster...

Hæren legger opp til en radikal endring av verneplikten. Et sentralt mål er å få avdelingene hurtigere operative og innføre en trent Hærreserve som kan stille klar til strid på 48 timer. 

Av Dag Tangen Olsen

Det ligger an til radikal grep når det gjelder verneplikten, varsler Hærsjefen, general-major Odin Johannessen.

Måten vi praktiserer førstegangs­tjenest­en på, fyller ikke dagens behov, hverken for Hæren eller Heimevernet. Det er ­ingen hemmelighet, understreket sjefen for ­Hæren, generalmajor Odin Johannessen under informasjonsmøtet i Oslo om ­Landmakt­­studien.

– Her vil det kommer endringer ganske umiddelbart, lovet hærsjefen, og han la til: – Det ligger an til radikale endringer.

Leder av Landmaktstudien, brigader Aril Brandvik, har gjennom ulike informasjonsmøter varslet overgang til en mer fleksibel verneplikt. I dag er det slik at enten du skal bli vaktsoldat eller skytter på stridsvogn, er det 12 måneders tjeneste.

– Vi går inn for en mer differensiert ­modell hvor tjenestetiden er tilpasset de faktiske behov, sier Brandvik.

Hærreserve

I Hæren følger de vernepliktige i dag i hovedsak følgende tjenestemønster: Hovedinnrykk om sommeren en gang i året. Rekruttene møter og tjenestegjør i den samme garnisonen i 12 måneder. Rekruttskolen foregår innenfor rammen av Brigade Nord. Perioder av året er ­derfor avdelingene i brigaden ikke klar til å gjennomføre skarpe operasjoner fordi de vernepliktige er opptatt med å gjennomføre en rekruttskole.

Når de er ferdige med førstegangstjenesten, overføres soldatene til Hærreserven og står der i fire til åtte–ti år, deretter blir de vernepliktige overført til Heimevernet. Dette er vel å merke en uøvd reserve som skal erstatte de ferskeste rekruttene. ­Dagens Hærreserve har aldri vært øvet i praksis, og det er mange som stiller seg tvilende til denne løsningen.

En rekruttskole

Det ligger nå an til at Hæren får tilbake egne sentrale rekruttskoler, med flere innrykk i året. Etter rekruttskolen vil de vernepliktige så bli overført til stående avdeling.

– Med en rekruttskole før overføring til avdelingene, vil de stående avdelingene alltid være klar på kortere varsel, understreket brigader Brandvik på et seminar på NUPI.

Med flere innrykk i året får vi en blanding av rutinerte og mer ferske soldater. Landmaktutredningen har vurdert å blande ulike kontingenter helt ned på lagsnivå. Da lærer de av «sidemannen», og på den måten oppnår avdelingene raskere ­operativ status.

– Vi har erfaring med dette fra utlandet. Men også i sambands- og artilleribatal­jonen i brigaden har man praktisk erfaring med «blandete» avdelinger på lagsnivå. I dag foregår det også eksperimenter med ulike løsninger ved kampeskadronen på Rena, forteller Brandvik.

– Landmaktstudien vil ikke basere seg på teoretiske modeller. Forslaget med en «miks» helt ned på lagsnivå, vil være basert på praktiske erfaringer, sier Brandvik, som understreker at ikke alt er på plass.

Hensikten med endringen er å få en god operativitet slik at avdelingene er klare til strid store deler av året (se figur). Man vurderer også 4 måneders rekruttskole med 12 måneder ved avdeling, med andre ord 16 måneders tjeneste for noen ­kategorier av soldatene. (Vernepliktige kan i dag kalles inn til totalt 19 måneder.)

Motiverte soldater

Norge har et luksusproblem når man sammenligner med andre land. Det er kø for å avtjene verneplikten, og alle skryter av de norske vernepliktige. Det er i dag ingen i Hæren som tar til orde for å ­avskaffe den. Motivasjonen i avdelingene er høy, og ved siste inntak våren 2017 var det 1100 kvalifiserte søkere til 130 ­grenaderstillinger i Hæren, får vi opplyst.

Brandvik tar sikte på å foreslå en hær­reserve som er godt trent og klar til innsats. Det betyr 24 eller 48 timer beredskap.

– Det er mulig å gjennomføre. Det er vi helt, helt sikre på, sa Brandvik på NUPI-seminaret.

Norges Forsvar får opplyst at man her ikke snakker om «klassiske» mobiliseringsavdelinger. Nå må kjøretøy og våpen være klare, og de som kalles inn, må kjenne hverandre, slik at de kan operere som tropp fra dag én.

I dag utgjør lønn om lag 65 prosent av Hærens budsjett, det vil si 3,3 milliarder kroner i året.

– Personell er uten sammenligning den største utgiftsposten i Hæren, understreket Brandvik. I studien skal han holde seg innenfor klare budsjettmessige rammer. Utdanning av soldater og hvordan man bemanner Hærens styrker vil bli grundig vurdert. Man vil også se på balansen mellom ansatte og vernepliktige. Den løsningen Landmaktstudien nå utreder, karakteriserer Brandvik som et «strategisk» grep som ­sikkert vil oppfattes som kontroversielt.

– Vi må tilpasse utdanningen slik at vi får mest mulig ut av de vernepliktige. Fore­løpige beregninger tilsier at Hæren vil spare 400 millioner kroner i året med annen løsning. Det vil i løpet av 20 år utgjøre åtte milliarder, noe som kan gjøre det mulig å endre strukturen, det vil si anskaffe mer materiell, sa han.

Brandvik mener det fullt ut er mulig å øke kampkraften til Hæren innenfor de økonomiske rammene vi har til disposisjon.

– Men det forutsetter en total endring av hvordan vi tenker oss utdanning av soldater og bruk av reserver, sa Brandvik, som understreket at dette er foreløpige tanker og at man ennå ikke har konkludert.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2017-06-01T13:02:40+00:00 1. juni 2017|Kategorier: Norges Forsvar 3-2017|Tags: |