Laster...

Javelin er et bærbart panserbekjempelsessystem som kan brukes mot moderne pansrede mål på inntil 2500 meters avstand. Men den kan også brukes mot bunkere og bygninger. Javelin brukes i dag av 2. bataljon, Panserbataljonen og Telemark bataljon i Hæren.

Missilet er såkalt «fire and forget». Det betyr at når missilet er avfyrt er det låst på målet og skytteren kan trekke seg tilbake. Det er også mulig med såkalt «soft launch», som gjør at den kan skytes ut fra bygninger og -bunkere. Missilet ble tatt i bruk i 2012 i Norge og er kjøpt av en rekke land. Våpenet er tredelt, og består av en trefot, utskytningsrør og en ut-skytningsenhet.

Kaliber: 127 mm  –  Vekt, ladet: 22,3 kg  –  Vekt, missil: 16 kg

Av Dag Tangen Olsen

Mens NATO-landene har vært opptatt av krigen mot terror og hvordan man best mulig kan beskytte sine pansrede kjøretøy mot miner og improviserte sprengladninger (IED), har Russland utviklet en ny stridsvogn, Armata T-14. Den har ifølge vestlige eksperter revolusjonert stridsvogndesignet. (Se neste side.)

Det som vestlige spesialister særlig har bitt seg merke i, er at den russiske stridsvognen er utrustet med «Active protection systems» (APS), som gjør at panservernmissiler mister styringen eller eksploderer på utsiden av vognen. Brigader Ben Barry ved International Institute for Strategic Studies sier til BBC at dette er et stort problem for alle NATO-land. Brigader Barry mener at Norge er et av de få NATO-land som tar denne trusselen på alvor.

I Forsvarets investeringsplan 2017-25 understrekes det at Hæren skal anskaffe 100 nye panservernvåpen i 2024 for en milliard kroner. Her tar man sikte på å få våpen som har bedre rekkevidde og med et større stridshode enn dagens Javelin, som ble anskaffet i 2012, kanskje en Javelin «improved»?

Hovedvåpen

I Norge er Javelin infanteriets hovedvåpen mot panser. Våpenet er på ingen måte avleggs, understreker eksperter i Hæren som «Norges Forsvar» har snakket med. Stilt overfor stridsvogner som T-14 med aktiv beskyttelse (APS), blir løsningen å sende flere missiler mot samme stridsvogn og på den måten «mette» forsvarssystemene. Dessuten kan selvsagt Javelin brukes mot alle de andre pansrede kjøretøyene. Så kan egne stridsvogner og nye panservernmissiler ta seg av motstanderens stridsvogner.

Legg også til at Javelin kan slå til mot stridsvognens topp, der den er svakest. Men svaret på om Javelin kan slå ut Armata T-14, vil vi trolig ikke kunne fastslå før den amerikanske produsenten blir invitert til Moskva for realistiske prøver, noe som selvsagt aldri vil forekomme.

Armata T-14 ble første gang presentert under seiersparaden i mai i Moskva i 2015. Etter det har det vært hyppige ­spekulasjoner i alle fagtidsskrifter. Russisk presse har selvsagt fremstilt Armata T-14 som uovervinnelig. Britisk etterretning har overfor godt informerte aviser som ­Telegraph, sagt at det ville gjøre vestlig panserbekjempelsesvåpen avleggs. ­Amerikanerne er på sin side ikke over­bevist.

Opprinnelig sa russiske militære at målet var å produsere over 2000 vogner fram mot 2021, noe vestlige eksperter oppfattet som totalt urealistisk. Siden har russerne tatt ett skritt tilbake. Så sent som i august i år understreket viseforsvarsminister Jurij Borisov ifølge Tass, at man bare ville produsere 100 T-14 fram mot 2020. En plan som trolig er bedre tilpasset en ­haltende russisk økonomi. For T-14 er kostbare – trolig tre ganger dyrere enn T-90, Russlands nyeste stridsvogn. ­Spørsmålet er om det vil lønne seg å ­produsere nye vogner, eller om det er mer regningssvarende å oppgradere gamle vogner og utstyre dem med APS?

Fart i Vesten

Kriminvasjonen og russiske stridsvogner i Ukraina, samt introduksjonen av Armata T-14 har også satt fart i vestlige rustningsplaner. Israel har kommet langt med å utvikle APS-systemer, og nå følger USA og Storbritannia etter, noe som inngår i den evigvarende spiralen av nye våpen og motmidler – som tykkere panser, reaktivt panser og keramisk panser – som har pågått siden stridsvognene entret slagmarken.

Tyskland og Frankrike har annonsert at de vil gå sammen om å utvikle en ny stridsvogn fram mot 2030. Tyskland skal også modernisere 100 Leopard A4 og A6, som har stått på lager til Leopard A7V (verbessert). Det vil øke Bundeswehrs stridsvognflåte fra 225 til 320 i løpet av fem år. Frankrike har et tilsvarende antall tunge stridsvogner, og Storbritannia har ved siste opptelling ca. 170 Challenger 2.

Det er bare å minne om at Bundeswehr under den kalde krigen kunne stille 4100 stridsvogner. Hvis Russland hadde introdusert 2000 meget potente stridsvogner, støttet av et tilsvarende antall T-90 og T-72 med APS-systemer, behøver man ikke være militær ekspert for å konstatere at på landjorden vil militærbalansen i Europa vippe.

Stridsvogner

Debattene om nye moderne stridsvogner har også nådd Norge, og temaet ble behandlet i Landmaktstudien. Her blir det understreket at man står overfor en rivende utvikling hvor «man får dataassistert og automatisert måloppdagelse» koblet opp mot automatiserte «målbekjempelsessystemer». Det er derfor et tidsspørsmål før man får stridsvogner med automatiserte, ubemannede tårn, var konklusjonen i Landmaktstudien. Man skisserte også muligheten av en mulig lett panserjager med automatisert tårn på CV90 chassis, som ville ha store fordeler for Hæren. Denne løsningen fikk mye pepper og er forlatt.

I Hærproposisjonen fra regjeringen tar man ikke stilling til en stridsvogn ingen har sett. Her tar man til orde for en ordinær anskaffelsesprosess med de stridsvognene som er på markedet rundt 2025. Hærsjef Odin Johannessen mener det er for langt fram i tid.

For selv med moderne panserbekjempelsesvåpen er en moderne stridsvogn det beste middelet til å bekjempe andre stridsvogner. En stridsvognkanon med pilammunisjon har så høy utgangshastighet og så høy anslagsenergi at den slår gjennom alt tenkelig panser – også T-14. Men noen garantier kan selvsagt ekspertene ikke gi.

Armata T-14 er utrustet på følgende måte: et ubemannet tårn og en kanon som lades automatisk. Mannskapet på tre sitter i et eget godt beskyttet rom i front. Det som i første rekke har fanget oppmerksomheten, er at Armata T-14 er utrustet med et aktivt beskyttelsessystem, «Active protection system» (APS), som fungerer som angitt på tegningen. Stridsvognen kan avfyre «motild», men kan trolig også aktivisere elektroniske motmidler for å bringe missilet ut av kurs.

Data:
• Vekt: 48 tonn.
• Toppfart: 80-90 km/t.
• Kanon: 125 mm.

Hvordan virker «active Protection System (APS)

1) Fienden avfyrer et missil.

2) Sensorene fanger det innkomne missilet.

3) Treffpunktet regnes ut.

4) «Active protection system» (APS) aktiverer sine motmidler.

5) Motmidlene ødelegger missilet.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2017-11-09T09:15:30+00:00 9. november 2017|Kategorier: Norges Forsvar 5-2017|