Mye av diskusjonen om Forsvaret dreier seg jo om penger. For en tid siden kunne Aftenposten fortelle at Forsvarsbygg (FB) leier kontorlokaler i Oslo for 17 mill. i året. Samtidig står FBs egne lokaler til nedfalls. Det er paradoksalt at en organisasjon som har en så viktig oppgave som å selge unna Forsvarets eiendommer, må leie lokaler. Kunne man ikke selge litt mindre av bygningsmassen og flytte inn i stedet? Hvorfor skal Forsvarsbygg på død og liv holde hus i Oslo? Kunne man ikke pålegges å finne et krypinn på gudsforlatte plasser som Bodø, Kristiansund eller Åndalsnes? Med det lønnsnivået man har lagt seg til, rekrutterer man nok også selv om avstanden til Operaen øker. Det sies fra uniformert hold at man ikke har -mulighet til å konkurrere om folk dersom Forsvarsbygg kommer med et lønnstilbud. Uansett, forsvarsevnen ville neppe reduseres om Forsvarsbygg måtte redusere -kontorstandarden.

Om jeg har forstått dette, så opprettet man i sin tid FB fordi man ville gjøre det å ha bygninger og anlegg i Forsvaret så dyrt at de enkelte leirer og avdelinger kvittet seg med hva man strengt tatt ikke trengte. Man skulle få frem kostnadene, som man sa det den gang New Public Management var på moten. Man skulle leke marked internt i Forsvaret. Om stasjonssjefen på Ørland ikke var fornøyd med fasilitetene, kunne han vel finne seg andre. Men Forsvaret er ikke noe marked. Stortinget har valgt Ørland, og der ute finnes ikke mange rullebaner å velge mellom!

Ståle Ulriksen forteller oss at det i dag betales husleie fra de enkelte leirer og avdelinger til Forsvarsbygg på til sammen 3621 millioner. For Forsvarsbygg er ikke en del av Forsvaret, de er lagt direkte under Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg har 1556 årsverk. Ett og et halvt tusen årsverk! Det er egentlig ikke til å tro. Hærens tre manøverbataljoner har ca. 1600 mannskap totalt, inkludert vernepliktige.

Tallene ligger på nettsidene til Oslo Militære Samfund. Det er viktig med referansene når virkeligheten overgår fantasien; Forsvarsbygg og Hærens kampelementer er like store. Hva skal vi så kvitte oss med i neste omgang – Hæren eller Forsvarsbygg? Forsvarsbygg går jo sågar med overskudd. Kommer krigen, er det så som så med forsvarsevnen, men husleien vil i hvert fall være betalt. Det er godt å vite.

Men denne saken har en annen og langt alvorligere side enn spørsmålet om -meningsløs vekst i byråkratiet omkring Forsvaret. Forsvarssjefen vil nemlig ha mer penger, ganske mye mer penger også. De skarve 40 milliardene han har å hjelpe seg med, gir ikke noe særlig forsvar. Men når man ønsker mer penger, bør man bli bedt om å redegjøre for bruken av det man har fått.

Hvilke investeringer har Forsvaret foretatt de siste 10-15 årene som vi siden har gått fra, solgt unna eller latt gå til spiker? Marinefartøyer, panservogner, missil-systemer – la oss nå få milliardbruken opp på bordet. Har vi så kort kontinuitet i den strategiske tenkningen at den skifter i takt med Forsvarets personellmessige rokeringer? Ny sjef, nye prioriteringer?

Om vi får nesten ingen forsvarsevne for 40 milliarder, er det da noen grunn til å tro at vi får noe særlig mer for 60? Dersom 40 x Y er lik nesten null, da er 60 x Y også nesten null. Hvor stor del av budsjettet går med til lite relevant byråkrati? Hvor mye har vi kjøpt eller modernisert, for siden ganske raskt å ombestemme oss?

Klart vi ønsker forsvarsevne og er villig til å betale for å få det. Vi er for forsvarsevne! Ikke minst nå når russerne er i ferd med å bli høye og mørke igjen. Selv de som en gang avfeide mange av oss tilårskomne som kalde krigere, har nå fått øye på vår store nabo igjen. Men Forsvaret og Forsvarsdepartementet savner troverdighet når det gjelder evnen til å husholdere med offentlige midler. En gjennomgang av investeringstabber og pengebruk de siste 10-15 årene burde kunne by på forfriskende lesning. Og kom ikke med internrevisjonen. Her skal revideres eksternt.