Laster...

Bevilgningene til det danske forsvaret har siden den kalde krigen gradvis blitt trappet ned, noe som gjør at forsvarsbudsjettets andel av BNP i Danmark ligger på 1,1 prosent. Men nå skal bevilgningene til forsvaret økes.

Av Dag Tangen Olsen

– Danmark er det siste landet i Østersjø-regionen som øker sitt forsvarsbudsjett, understreker professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet, Mikkel Vedby Rasmussen.

Forsvarsbudsjettet i Estland og Polen utgjør nå to prosent av BNP og er derfor innenfor NATO-målet med god margin, og Latvia og Litauen kommer snart etter, men også det nøytrale Sverige har trappet opp bevilgningene til forsvaret.

Nå kommer Danmark etter. Regjeringen foreslår å øke de årlige bevilgningene i forsvarsbudsjettet fra om lag 27 milliarder til 33 milliarder i norske kroner i løpet av seks år. Slår Venstre-regjeringens ­estimater til, vil forsvarsbudsjettets andel av BNP i 2024 ha økt til 1,3 prosent (Norge har 1,6 prosent og et forsvars­budsjett på 52 mrd.kr).

Danmark er altså ikke i nærheten av ­NATO-målet på to prosent. Forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen (Venstre) erkjenner det, men understreker at det viktigste er at pilene peker i riktig retning. Han formulerte seg slik på pressekonferansen da regjeringen la fram sitt forslag: «Vi oppfyller ønsket fra NATO-møtet i 2014 i Wales, hvor alle var enige om at man skulle bevege seg i den retning (to-prosent-målet) innen ti år» (min uthevelse). Legg så til at den største påplussingen vil komme i 2024, det siste året av planperioden.

Forsvarsforlik

Som kjent er det tradisjon for at danskene inngår brede, men bindende politiske avtaler av seks års varighet. Forhandlinger om et nytt forsvarsforlik fram til 2024 er nå i full gang i Folketinget, og her deltar, foruten regjeringen (Venstre, De Konservative og Liberal Alliance) også Social­demokratiet, Radikale Venstre og Dansk Folkeparti.

Brede kompromisser og planer som ­gjennomføres punktlig, gir høy operativ output. Det lille forsvar har, som danskene selv sier, relativt store tenner, et punkt som enhver dansk forsvarsminister aldri unnlater å understreke. Og de er ikke minst villig til å bruke det. Danskene har deltatt med fullt oppsatte kampbataljoner i Irak og Afghanistan, med F-16-fly i ­Libya og nå sist i Syria.

– Danskene har lenge vært duksen i ­NATO-klassen – alltid villig til å sende tropper til utsatte områder. Denne villigheten til å stille opp har vært et sentralt element i Danmarks «aktivistiske utenrikspolitikk» og har bred politisk støtte, sier seniorforsker ved Institutt for forsvars­studier, Håkon Lunde Saxi, (se neste side).

Nå fokuserer Danmark på Østersjøen.
I Regjerings plan er man helt klar: ­«Danmark er ikke en frontlinjestat. ­Kollektivt forsvar betyr, at vi sammen med NATO skal kunne støtte f.eks. de baltiske lande. Hvis vi utsender brigaden til ­Baltikum, vil Danmark kunne bli opp­marsjområde for forsterkninger fra våre NATO-allierte, og de skal vi kunne motta og beskytte. Det forutsetter blant andet en sterk og robust totalforsvarsstyrke, så vi både er i stand til at motta NATO-enheter på dansk territorium og yte den fornødne vertslandstøtte»

En lett hær

Den danske hær er blitt tilpasset opera­sjoner i sør, i tett samarbeid med USA og Storbritannia. Det gjør at hærens utstyr har høy kvalitet, men det er lette styrker utrustet med et stort antall pansrede ­personellkjøretøy og ulike typer bombekastere. Eller som den profilerte oberst Lars Møller (nå pensjonert) understreket: – Hæren minner i økende grad om en milits. Den kan ikke operere alene og er i praksis nesten uten artilleri, panservern og luftvern.

Hærens spissing rettet mot opprørs­bekjempelse utenfor NATO, har gått hånd i hånd med en reduksjon i antall soldater og befal. Siden 2004 er hæren redusert med ca. 25 prosent, fra om lag 9000 fast ansatte til 6300 (de vernepliktige er holdt utenfor), og antall kampbataljoner redusert fra seks til tre. Dette har redusert hærens evne til å stå ute i lengre opera­sjoner slik de gjorde i Afghanistan

Sett med norske øyne er det interessant å merke seg at den siste reduksjon i forsvarsbevilgningene, kom for øvrig i ­kjølvannet av forsvarsforliket i 2012, etter en analyse gjennomført av konsulentfirmaet McKenzie. Rapporten fra McKenzie slo fast at Danmark kunne redusere forsvarsbudsjettet med 10 prosent, uten at det ville få følger for den operative evnen, noe som blant annet medførte kutt i ­støttestruktur, et langt «billigere» utdanningssystem og mer «effektiv» offisers­utdannelse. Lyder dette kjent?

En mer robust brigade

Men nå kommer det forbedringer og ­Hæren skal klargjøres for høyintensitets­operasjon. Enkelt sagt består den danske hær av to brigader:

1.
brigade skal nå oppgraderes til en full­verdig, «reaksjonsbrigade» med evne til å operere som en selvstendig enhet i høy­intensitetsstrid. Den vil bestå av 4000 profesjonelle soldater. Avdelingen vil bli mer robust og tilført bakkebasert luftvern, mer artilleri, flere stridsvogner og mer logistikk. Den skal etter planene stå klar i 2024. (Mye utstyr er allerede bestilt.)

2.
brigade er primært en utdanningsenhet, og har et stort innslag av vernepliktige. Brigaden skal fortsette som utdanningsenhet, men den skal i fremtiden også kunne fungere som en «fleksibel brigade» på lav beredskap.

Anti-ubåt i Østersjøen

Flåtens tre fregatter vil få forsterket ­luftvern for middels rekkevidde og/eller missiler som kan skyte ned ballistiske missiler av typen Iskander i en krigssituasjon. Ballistiske missiler av typen Iskander er nå utplassert i enklaven Kaliningrad. Herfra kan Russland ramme Danmark, Sverige og de baltiske land også med atomvåpen. Med nye defensive missiler av typen MS-6 vil danske fregatter være i stand til å skyte ned de ballistiske missilene i sluttfasen, er oppfatningen.

Fregattene skal også utrustes for anti-ubåtkrig og de maritime helikoptrene med dip-sonar og de vil på den måten bidra til at NATO kan klare å opprettholde ­kontroll i Østersjøen ut fra maksimen: Den som kontrollerer Østersjøen, behersker adgangen til de baltiske land, og den som behersker adgangen til de baltiske land, avgjør om NATO kan unnsette disse landene i tilfelle en russisk invasjon.

27 F-35

Før forhandlingene om forsvarsforliket begynte, har Danmark besluttet å anskaffe F-35. Totalt skal man anskaffe 27 fly, hvorav 5 vil bli værende i USA som treningsfly. (Opprinnelig var planen 48 F-35, men ambisjonene har gradvis blitt redusert. I øyeblikket har Danmark 29 operative F-16.)

Denne investeringen vil prege forsvarets økonomi i årene framover. De første F-35 vil trolig ankomme Danmark i 2025 og bidra til at Danmark når det andre NATO-kravet med god margin: 20 prosent av budsjettet skal gå til investeringer. Investeringsandelen de senere år har vært lav, ca. 10-12 prosent (se ramme).

Forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen (Venstre) erkjenner at Danmark ikke vil nå NATO-målet på 2 prosent. (Foto: Forsvarsministeriet)

Danmark har i en årrekke investert lite i nytt materiell. NATOs krav er 20 prosent. (Figurene er hentet fra analysen «Rørte vande. Europæisk sikkerhed og dansk forsvar i en opbrudstid. Center for militære studier)

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2017-12-13T10:14:51+00:00 13. desember 2017|Kategorier: Norges Forsvar 6-2017|