Sjefen for Cybersikkerhetsavdelingen i Norsk sikkerhetsmyndighet (NSM), Hans Christian Pretorius, mener det er bekymringsfullt hvis det er slik at dataangrep brukes for å påvirke demokratiske valg. – Det er første gang vi har sett dette, sier han om påstandene om at Russlands hackerangrep ble brukt til å påvirke den amerikanske presidentvalgkampen.

– Det som er nytt, er at aktørene alltid har skjult hva det er de har fått tak i, sier Pretorius til TV2, og sikter til at plattformer som Wikileaks ble brukt til å spre opplysningene som de russiske hackerne tok.

I juli uttalte amerikansk etterretning at Russland sto bak lekkasjen av demokratenes eposter. Datasikkerhetseksperter hevder at de russiske hackerne som snoket i Obamas epost, og dataspionerte på det norske forsvaret i 2014, også var involvert i datainnbruddet mot demokratene.

I forrige uke siterte Washington Post en vurdering gjort av CIA, som konkluderte med at Russland forstyrret valget i USA. Ifølge Washington Post var det blant annet enkeltpersoner med forbindelser til Moskva som overleverte stjålne eposter fra Hillary Clinton og den demokratiske partiledelsen til nettstedet Wikileaks, som deretter publiserte dem.

– Det at man bruker cyber og cyberaktører slik, er bekymringsfullt, sier Hans Christian Pretorius i NSM til TV 2.

På Norges Forsvarsforenings sårbarhetskonferanse i høst sa PST-sjef Benedicte Bjørnland at Storting, regjering og departementer er blitt utsatt for digital spionasje fra fremmede makter, og at den digitale spionasjen utgjør en økende trussel.

Ifølge Pretorius har hackere lykkes mot norske systemer som defineres som åpne, men likevel har innhold som ikke bør komme på avveie. Derfor er internasjonalt samarbeid om beskyttelse mot digitale trusler veldig viktig, påpeker han.

– Vi har jo ennå til gode å se at man har lykkes mot våre graderte systemer. Det vil utgjøre en betydelig trussel. Et større internasjonalt samarbeid er veldig viktig, for å ha kunnskap om aktørene og kartlegge dem, og deretter ta ut serverne de benytter. Det er helt avgjørende, sier Pretorius, som leder NSMs Cybersikkerhetsavdeling.

VG skriver i en kommentar i dag at flere norske bedrifter og institusjoner jevnlig opplever organiserte og langvarige forsøk på å infiltrere eller ødelegge deres datasystemer. Omfanget av digital spionasje er enormt, både mot industri og myndigheter. I en krisesituasjon må vi regne med at en fiende vil bruke cyberangrep for å ramme oss, skriver avisen.

Det som nå avsløres fra høstens valgkamp i USA bør få oss til ta cybertrusselen mer alvorlig. Forsvaret mot denne typen kriminalitet og fiendtlig virksomhet må bli langt bedre. Det må bli høyere bevissthet rundt truslene, og de statlige organene som skal beskytte oss mot cyberangrep må rustes opp. Norge er, i likhet med de flest andre vestlige land, langt mer sårbare enn vi klarer å forstå. Det er sannsynlig at norske politikere og myndighetspersoner har vært eller er utsatt for nøyaktig det samme som amerikanske politikere opplevde i høst. Det bør vi ikke akseptere, skriver VG.

Samfunnets sårbarhet mot nye trusler er det viktig å være oppmerksom på. I en tid der så å si all infrastruktur, kommunikasjon, elektrisitet, vannforsyning og næring er avhengige av at de digitale systemene virker, kan vi ikke ha et så tynt forsvar mot digitale trusler som vi har i dag. Avsløringene fra det amerikanske valget bør være en vekker, skriver avisen i sin kommentar.