Finansiering av landmakten en utfordring

Du er her:--Finansiering av landmakten en utfordring

Gjennom langtidsplanen og landmaktproposisjonen er Forsvarets struktur redusert til et minimum, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund. Han mente likevel at strukturen er tilpasset de militære utfordringer en ny sikkerhetspolitisk situasjon kan stille oss overfor og presiserte at det viktigste i tiden fremover er å gjennomføre de tiltakene som ligger i langtidsplanen.

Forsvarssjefen brukte anledningen til å trekke frem noen viktige risikoer når det gjelder moderniseringen av Forsvaret og nevnte i den sammenheng risikoen for at forliket om landmakten ikke ville bli fulgt opp med tilstrekkelig finansiering.

– Forliket på Stortinget knyttet til utviklingen av landmakten øker Forsvarets driftskostnader med flere hundre millioner årlig. Jeg forutsetter at disse kostnadene dekkes utenom LTP-satsingen. Alternativet vil være en betydelig ubalanse mellom oppgaver og ressurser, som kun kan håndteres ved å stanse høyere prioriterte tiltak fra den vedtatte langtidsplanen, sa han.

– Jeg avventer ytterligere føringer fra FD i forhold til hvordan forliket på Stortinget skal finansieres og løses. Forsvaret vil starte arbeidet med å planlegge implementeringen av landmakten straks føringene foreligger, sa forsvarssjefen.

GRADVIS ØKNING
Bruun-Hanssen presiserte at den viktigste forutsetningen fremover for å få gjennomført langtidsplanen nettopp er finansieringen. Det ene elementet her er en gradvis økning av forsvarsbudsjettet til et nivå som er 7,96 mrd. høyere i 2020 enn det var i 2016. Det andre elementet er at Forsvaret realiserer effektiviseringsgevinster på 1,4 mrd innen 2020.

Målsettingen om å effektivisere driften med 285 millioner i 2017, ble nådd med god margin, planen for å realisere årets krav på 251 millioner er på plass og er gjennomførbar, men det er knyttet risiko til fremdriften av årsverk-reduksjoner, sa han.

FLERE NYE ELEMENTER
I foredraget oppsummerte forsvarssjefen hvilke nye elementer som skal inn i forsvarsstrukturen. I 2018 skal Forsvaret investere for 17,7 milliarder kroner. Ca 15,0 milliarder er materiell, og av dette utgjør F-35 ca halvparten. I tillegg kommer 2,7 milliarder i EBA investeringer.

* Anskaffelse av 5 nye MPA (Maritime Patrol Aircraft) er besluttet i Stortinget, og kontrakt er inngått med US Navy om kjøp av 5 P-8 Poseidon. De nye flyene planlegges overtatt mellom 2021 og 2023.

* Kampluftvern til Hæren er besluttet av Stortinget i 2017, og systemet planlegges innfaset mellom 2019 og 2021.

* Nytt artilleri til Hæren er besluttet, og leverandør er valgt. Forsvaret anskaffer 24 skyts av typen K9 Thunder fra Sør-Korea. Artilleriet skal leveres mellom 2019 og 2021.

* Leverandør for 3 nye helikopterbærende Kystvaktfartøyer er valgt, og kontraktsforhandlinger pågår. Fartøyene planlegges levert mellom 2021 og 2023.

* Det tyske verftet ThyssenKrupp er valgt som leverandør for 4 nye ubåter av typen HDW 212, og kontraktsforhandlinger pågår. Båtene skal leveres mellom 2026 og 2030.

Selv om det er gjort viktige investeringer så er deler av materiellet meget gammelt og det er utfordrende å anskaffe reservedeler. Det er derfor en risiko for at vi ikke klarer å holde alle (våpen) systemene operative frem til erstatninger er på plass, sa Bruun-Hanssen.

BASEPOLITIKKEN
Forsvarssjefen kom også inn på diskusjonen rundt norsk basepolitikk det siste året.

– Spørsmålet om hva som er en base i denne sammenheng er selvfølgelig et politisk anliggende. Det er imidlertid stor forskjell på amerikanske baser forøvrig i Europa, og USMCs nærvær i Trøndelag. For det første er det ikke en amerikansk leir, men de leier kaserner i den norske leieren ved Værnes og er underlagt den norske ledelsen der. For det andre er det ikke en fast stasjonert kampavdeling, men en treningsavdeling som roterer treningsstyrken hver 4-6 måned, sa Bruun-Hanssen.

Foto: Christian Bugge Hjorth

Av | 2018-01-23T09:57:35+00:00 23. januar 2018|Kategorier: Nyheter|