Det er ingen nyhet at Forsvaret ikke kan forsvare Norge. Det er verre at det lille forsvaret Norge har, ikke virker som det skal, skriver journalist Sveinung Berg Bentzrød i en artikkel i Aftenposten.

I artikkelen kommenterer han også dagens politiske og militære ledelse og hevder at det var først da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) overtok roret at det for alvor ble varslet om at det ikke sto bra til i forsvaret.

Bentzrød, som har fulgt Forsvaret og norsk forsvarspolitikk på nært hold gjennom mange år, skriver i sin artikkel at det som nå skjer er at nordmenn gis faktisk innsikt i hva Forsvaret er i stand til, eller snarere ikke er i stand til, også av forsvarsledelsen selv.

De tegnet er glansbilde av Forsvaret
Han skriver at prosessen med å informere om hva som faktisk skjer startet høsten 2013 etter at daværende forsvarssjef Harald Sunde og daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) begge gikk av. De to hadde i lang tid presentert et glansbilde av Forsvaret. Da Harald Sunde var forsvarssjef, sto oppdrag utenlands, som her i Afghanistan, i fokus. Forsvaret fikk stor skryt for personellets innsats, men mange mente likevel at Sunde skjønnmalte tilstanden i Forsvaret som sådant, skriver journalisten.

Innleder selvransakelse
De to som overtok, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), innledet en offentlig selvransakelse. De to kom med stadig sterkere varsler om at det slett ikke sto så bra til, og at Forsvaret knapt hadde noen utrykningsberedskap.

Våren 2015, i forbindelse med markeringen av 9. april, konstaterte uavhengige eksperter i Aftenposten og andre medier at Norge militært i praksis sto like maktesløst som i 1940.

Så kom sannheten frem
Våren 2017, da status i Forsvaret også er et tema i den begynnende stortingsvalgkampen, kulminerer prosessen med vitnesbyrd om fortvilte tilstander:

I april fastslår landmaktutreder og toppoffiser Aril Brandvik i Aftenposten at Hæren i beste fall kan holde et område på 20 ganger 30 kilometer, og bare en kort stund. Det er et ekko av general Robert Moods utsagn fra 2008 om at Hæren kun var i stand til å forsvare én bydel i Norge.

Leser man kriseoverskriftene fra de siste dagene, ukene og månedene, kan man få inntrykk av at Norge plutselig ikke lenger er i stand til å stanse en ytre fiende. Men det har Forsvaret aldri kunnet. Unntaket er kanskje 1905, da den truende motparten var Sverige, og Norge siden 1890 hadde gjennomført en historisk opprustning, påpeker Bentzrød.

Klassekampen forteller hva vi visste fra før
10. juli presenterte Klassekampen utdrag fra en gradert rapport forsvarssjef Bruun-Hanssen skrev på slutten av 2016, der han sier at han er ute av stand til å mobilisere store deler av Forsvaret i krise eller krig. Han gir Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Cyberforsvaret strykkarakter med tanke på hvordan status burde være.

Forklaringen er den samme som etter hvert er gjentatt i en lang rekke rapporter og analyser:

Forsvarerne er altfor få. Stillinger står ubesatt. Deler av materiellet er utdatert. Annet kan ikke brukes, eller kan brukes bare i korte perioder, fordi man mangler folk med kompetanse til å bruke det. Vedlikeholdsetterslepet bare fortsetter å vokse. Hæren beskrives som så liten at den ikke er noen hær i begrepets egentlige betydning, bare avdelinger med variabel kampkraft, skriver Aftenposten-journalisten.

Avskrekking: Å kunne påføre fienden seriøse tap
Ifølge Forsvaret er deres egentlige oppgave å fremstå troverdig, med utrykningsklare og slagkraftige styrker som kan påføre en fiende seriøse tap, at prisen for å angripe Norge blir for stor. Selv for Russland.

NATO uunngåelig
Det betyr et et nasjonalt forsvar med NATO i ryggen, et NATO som oppfatter at Norge satser så seriøst på Forsvaret at det er verdt å komme oss til unnsetning.

F-35-flyene
Norges F-16 fly ble oppgradert og fikk ny militær verdi første del av 2000-tallet. I dag er mange av flyene preget av slitasje, og Luftforsvaret har fokus på nye kampfly av typen F-35.

Det norske forsvaret skal være en «krigsforebyggende terskel», skriver Forsvaret på egne hjemmesider, som en presisering av oppdraget fra Stortinget. Forsvarssjef Bruun-Hanssen, landmaktutreder Brandvik og nordmenn flest er skeptiske til om det faktisk er tilfelle i dag.

Derfor ønsker forsvarssjefen nye våpen
Det er derfor forsvarssjefen ikke bare vil ha nye våpen, som F-35, ubåter og etterretningsmateriell, stående styrker og trenet heimevern i Finnmark, foruten en heving av beredskapen i det sivile samfunn. Han vil at det han allerede har i dag, skal være klart til strid. Derfor bruker han det han kan av penger på å få dagens materiell og avdelinger til å virke, skriver Bentzrød.

Foto:Forsvaret