Forsvarsdebatt på villspor

Du er her:--Forsvarsdebatt på villspor

Skinndebatten om basepolitikk er et blindspor, iscenesatt av folk som enten ikke liker, eller ikke skjønner hva NATO er, skriver VGs kommentator Fridtjof Jacobsen i dagens avis. Også Adresseavisen kommenterer i dag debatten om amerikanske soldater på norsk jord, og poengterer at frykten for å tråkke Putin på tærne ikke kan styre norsk forsvarspolitikk.

Er man mot NATO, eller mot at USA er Norges viktigste allierte, så er man også selvfølgelig negativ til økt amerikansk øvingsaktivitet på norsk jord. Men da får man spille med åpne kort om det. Å si at det som skjer nå er et brudd på basepolitikken, som ble laget for å forsikre Russland om at Norge ikke skulle brukes som plattform for et angrep på russisk territorium, det er i beste fall en misforståelse, skriver Jacobsen.

Bastionforsvaret
Jacobsen påpeker at Russland i en situasjon der de vurderer at den sikkerhetspolitiske spenningen i verden er høy nok, vil kunne invadere deler av Norge. Ikke som en følge av en konflikt mellom Norge og Russland, men fordi Russland er avhengig av å flytte forsvaret av Kolahalvøya – der Russland har store deler av sitt kjernefysiske arsenal – lenger ut over Russlands grenser. I militært språk kalles dette for det russiske bastionforsvaret. Man trekker forsvarslinjene utover for å skaffe seg dybde.

Bastionforsvaret har til hensikt å nekte en mulig fiende tilgang til Barentshavet, både på overflaten og under vann. I tillegg skal det sikre full kontroll med luftrommet. For å få til dette, trenger Russland flere isfrie havner. De finnes i Finnmark. Diverse mer eller mindre hemmelige kart og planer i NATO og Norge viser hvordan et slikt angrep vil arte seg. Etterretningstjenestene i Norge, USA og Storbritannia overvåker russiske militære bevegelser i dette området med lupe så å si hvert sekund for å se om en slik
operasjon kan være i emning.

I en sikkerhetspolitisk spenningssituasjon spiller det med andre ord hva slags forhold det er mellom Norge og Russland isolert liten rolle. Sikkerhet for atomvåpnene på Kola vil krysse foran alle andre hensyn.

Muliggjør militær hjelp fra USA
Det er et slikt angrep Norge nå ha planer for å forsvare seg mot. Både for å ivareta vår egen suverenitet, men også fordi bastionforsvaret innebærer at de livsviktige kommunikasjonslinjene mellom USA og Europa over Atlanteren vil være stengt. Uten dem kan ikke militær hjelp komme frem til Europa i en krisesituasjon.

Et angrep på Norge vil bli nedkjempet med avgjørende hjelp og bistand fra USA og andre allierte. Det er grunnmuren i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, slik det har vært helt siden vi gikk inn i NATO i 1949. Vi er helt avhengige av denne garantien, rett og slett fordi Russland er så mye større enn oss.

De som fabler om at vi kan være trygge med et rent nasjonalt forsvar, de snakker mot bedre vitende, skriver Fridtjof Jacobsen i dagens kommentar.

Les kommentarartikkelen i VG her

Også Adresseavisen
I dagens leder i Adresseavisen blir det påpekt at de som angriper norsk basepolitikk viser til at amerikansk tilstedeværelse på norsk jord kan oppfattes som en provokasjon og at når SV uttrykker bekymring så siktes det ikke til norsk forsvarsevne.

– Den russiske ambassadøren har, ikke overraskende, advart om at økt amerikansk tilstedeværelse i Norge kan skade vårt diplomatiske forhold til Russland. Strøm har rett i at vi ikke bør provosere russerne unødig, men frykten for å tråkke Putin på tærne kan ikke styre norsk sikkerhetspolitikk, heter det i lederen. At Russland rynker på nesa når USA trapper opp sitt nærvær i strategisk viktige områder, er som forventet, heter det.

Les lederen i Adresseavisen her

Foto: Forsvaret

Av | 2017-10-10T12:14:29+00:00 10. oktober 2017|Kategorier: Nyheter|