- En mindre kavaleribataljon med 400 soldater opprettes permanent på Porsangermoen i Finnmark.
- Det opprettes en aktiv hærreserve som skal trenes jevnlig og som skal kunne kalles inn på kort varsel.
- Modernisering av Leopard2 stridsvogn settes på vent. I stedet vil man anskaffe helt nye stridsvogner nærmere 2025.
Dette er hovedpunktene i Regjeringens forslag til ny struktur for Hær og Heimevern, som ble lagt fram i dag
Allerede i langtidsplanen ble det vedtatt å styrke Grensevakten med et jegerkompani i Passvik. Nå foreslår regjeringen i tillegg å etablere en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangermoen som vil bestå av totalt 400 soldater.
Regjeringen foreslår også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse (Finnmark landforsvar), for å ivareta enhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark.
Styrking av brigaden
Regjeringen vil beholde Telemark bataljon med dagens høye vervingsgrad.
Panserbataljonen på Setermoen vil bestå av vernepliktige.
- bataljon på Skjold som i dag er oppsatt som en lett infanteribataljon, vil konverteres til en mekanisert bataljon, og blir den tredje bataljonen i Brigaden.
Bataljonen på Skjold i Indre Troms, vil bli en kadrebataljon hvor befalet er på plass i fredstid, men hvor mannskapene fra Hærreserven kalles inn ved behov. Bataljonen vil til daglig være en utdanningsavdeling.
Måten førstegangstjenesten organiseres på vil endres. Hoveddelen av den grunnleggende soldatutdanning for Hæren vil i fremtiden foregå på Skjold før soldatene, etter tre til fire måneder, overføres til de operative avdelingene.
Det legges også opp til å differensiere lengden på førstegangstjenesten. For de stillingene i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse, foreslår regjeringen 16 måneders førstegangstjeneste.
– Dermed øker vi både nytteeffekten av soldatutdanningen og kampkraften til Hæren, sier forsvarsministeren.
Regjeringen mener det er nødvendig å innføre en aktiv hærreserve som trenes regelmessig. Dette vil være en ekstra ressurs i tillegg til den stående delen av Hæren. Den aktive reserven gjør at avdelingene kan settes opp med et større volum med kort reaksjonstid.
Utredningen av landmakten viste at den planlagte oppgraderingen av de eksisterende stridsvognene fra 80-tallet ikke vil gi tilstrekkelig kampkraft og beskyttelse.
-Regjeringen prioriteter i stedet å anskaffe helt nye stridsvogner, sier forsvarsministeren. Dette vil trolig først være mulig i 2025.
Regjeringen foreslår også anskaffelse av blant annet nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.
Helikopter
Landmaktutredningen har også vurdert behovet for dedikerte transporthelikoptre til Hæren. Den fagmilitære vurderingen er at kapasiteter som gir Hæren kampkraft, som stridsvogner, luftvern, artilleri er viktigere for den operative evnen, og at nye transporthelikoptre ikke kan prioriteres på bekostning av disse kapasitetene.
-Flyttingen av Luftforsvarets Bell-412 helikoptre fra Bardufoss til Rygge, for å gi spesialstyrkene mobilitet og økt operativ evne, vil gjennomføres som vedtatt av Stortinget, understreket forsvarsministeren.
Kritikk
Opposisjonspartiene Ap, Sp og Venstre er svært kritiske til at nye stridsvogner ikke kan være på plass i Norge før tidligst i 2025.
Leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (AP), er bekymret for at investeringer skyves ut i tid og er kritisk til at hæren ikke får egne helikoptre.
– Det er elementer vi er glade for, som fører landmakta i retninga Senterpartiet ønsker seg, sier Liv Signe Naversete, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Senterpartiet, til NRK.
Hun er kritisk til at det ikke har satt av penger til å kjøpe inn egne, dedikerte helikoptre til hæren på Bardufoss, og at regjeringa står fast på at heimevernet skal reduseres med 7000 mann til 38 000.
