Nils Holme, tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, har sett på konsekvensene av å øke bevilgningene til Forsvaret til to prosent av brutto nasjonalprodukt, slik en rekke partier gikk inn for denne våren.
Det var på de politiske partienes landsmøter denne våren at politikerne ga sin tilslutning til toprosentmålet som NATO-landene gikk inn for på møtet i Wales i 2014. Landsmøtene ble arrangert etter at langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt i november ifjor og mange mener langtidsplanen av den grunn allerede er foreldet.
Nå stiller man seg spørsmål om hvordan pengene kan brukes mest mulig effektivt. I den anledning har Nils Holme gjort et forsøk på å besvare hva konsekvensen av denne økningen kan bli. I dag bruker Norge ca. 1,5 prosent av BNP på Forsvaret.
Dersom økningen blir en realitet vil vi bruke ytterligere 17 milliarder kroner på forsvaret innen 2024, et beløp som av mange nå anser for å være en realistisk opptrapping.
Rapporten, som er utarbeidet etter oppdrag fra Institutt for forsvarsopplysning, og som ble presentert i et møte hos tankesmien Agenda, er ikke helt i overensstemmelse med forsvarssjefens ønsker, men ligger på mange måter opp til disse. Som kjent har forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd til regjeringen ønsket seg flere elementer dersom en ytterligere styrking av forsvarsbudsjettet vurderes. I korthet ønsker forsvarssjefen å videreføre antiubåtkapasiteten i nye overvåkingsplattformer. Dette er de maritime patruljeflyene med anti-ubåtkapasitet regjeringen allerede har sagt ja til. Videre ønsket han å videreføre en struktur på seks ubåter og anskaffe seks nye fra 2025. Han ville styrke den landmilitære evnen og tilstedeværelsen i landet gjennom å opprette en ny brigade med tilhørende materiell. Og han ville anskaffe nye helikoptre til Hæren og øke antallet presisjonsvåpen.
På Norges Forsvarsforenings landsmøte sist helg sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at denne ønskelisten praktisk talt representerer en økning til to prosent av brutto nasjonalprodukt.
Nils Holme på sin side går inn for å beholde samtlige av Marinens overflatefartøyer, inklusiv kystkorvettene.
Holme mener at den styrkingen han skisserer vil bety at Forsvaret får tre ganger så stor kampkraft som i dag, først og fremst fordi flere typer våpen vil være klare til bruk hele tiden.
Nils Holme var én av ni eksperter som 9. april 2015 oppsummerte svakheter ved dagens norske forsvar. Selv om Forsvaret tilføres midler som korresponderer med en toprosentøkning, vil Hæren etter Holmes mening fortsatt ha begrensninger i fremtiden. Den vil kunne yte mer motstand, men kun innenfor ett begrenset område, og med begrenset utholdenhet. Dette er også et synspunkt tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har hevdet i lang tid, at en økning av Hæren kun vil ha begrenset virkning, og at man i dag må tenke annerledes på Forsvaret rent konseptuelt.
Forsvarsanalytiker og pensjonert flaggkommandør i Sjøforsvaret, Jacob Børresen, er ikke imponert over effekten av toprosent-målet.
– Dagens høyintensive strid krever mye av bakkestyrker, og Hæren vil fortsatt være altfor liten, sier Børresen.
For tiden ser forsvarsmiljøet med spenning frem til 19. juni da forsvarssjefen og brigader Aril Brandvik, som er leder Landmaktstudien, skal legge frem en foreløpig rapport. Her har man sett på det konseptuelle ved Forsvaret, selv om utredningen i utgangspunktet handler om Hærens og Heimevernets, altså landmaktens videre utvikling. Vi får imidlertid ikke noen absolutte svar på de viktige spørsmålene rundt landmakten på dette møtet. Mer en presentasjon av dilemmaene, ifølge forsvarssjefen. De endelige svarene vil først legges frem i oktober i form av en proposisjon for Stortinget.
