Landmakten styrkes

Du er her:--Landmakten styrkes

28.november avgir Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget sin innstilling om landmakten. Tidspunktet for stortingsdebatten om Hæren og Heimevernet er satt til 15.desember. Norges Forsvarsforening gir deg her en oversikt over hvem som mener hva om hvordan landmakten skal utvikles i årene som kommer. Hovedkonklusjonen er nok allerede gitt: Landmakten styrkes i neste års budsjett.

Det knyttes seg stor spenning til hva de ulike partiene til syvende og sist vil være enige om når Utenriks- og forsvarskomiteen legger frem sin innstilling 28. november. Samtlige partier utenom regjeringspartiene varsler at de vil foreslå å øke forsvarsbudsjettet for å styrke Hæren og Heimevernet. Organisasjonene tilknyttet Forsvaret er også av den mening at landmakten er underdimensjonert.

Arbeiderpartiet vil ha delt helikopteløsning
I sitt alternative forslag til statsbudsjett vil Arbeiderpartiet øke forsvarsbudsjettet med 175 millioner kroner. Pengene går til hæren og skal sikre fortsatt helikopterdrift på Bardufoss og helikoptre til spesialstyrkene på Rygge. Arbeiderpartiet vil med andre ord gå inn for en delt løsning.

– I forhandlingene er det uaktuelt for oss å gå med på et opplegg som ikke inkluderer egne hærhelikoptre på Bardufoss, sier lederen for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre.

I tillegg vil Arbeiderpartiet at Forsvaret beholder 75 millioner kroner som skal spares gjennom effektivisering. Partiet ønsker at disse pengene skal gå til Heimevernet.

Hele landforsvaret mangler investeringmidler
I en artikkel i Folkebladet skriver Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, at for Senterpartiet virker det klart at regjeringen har lavere ambisjoner for Hæren og Heimevernet enn den burde ha og at hele landforsvaret mangler investeringsmidler.

– Det er uforsvarlig for en moderne hær ikke å ha helikopterkapasitet til Hæren, som i krisetilfeller skal evakuere soldater som er skadet. Vi mener videre at for at Heimevernet reelt skal kunne være landsdekkende må vi ha minst 50.000 soldater, sier Vedum. Han mener også at regjeringen svekker Hæren ved å foreslå å omgjøre 2. bataljon i Nord-Norge fra en stående styrke til en reservestyrke.

Også andre opposisjonspartier på Stortinget ønsker omkamp om kuttet i antall HV-soldater og vil forhandle om dette.

Stridsvogner kommer for sent
Liv Signe Navarsete viser til at flere ledende generaler advarer mot at Hæren ifølge landmaktutredningen ikke får oppgraderte eller bedre stridsvogner før tidligst i 2025. Hun viser til at Høyres egen forsvarsminister har måttet innrømme de nåværende økonomiske rammene er et godt stykke unna å møte våre forpliktelser overfor NATO.

Vil prioritere innsatsstyrkene i HV
Venstre på sin side foreslår å øke bevilgningene til Heimevernet med 100 millioner kroner, for å ta første steg mot målet på 45.000 ved å øke fra 38.000 til 40.000 soldater i 2018.

– Vi vil da prioritere å øket tallet på soldater i innsatsstyrkene, fordi det er behov for operative styrker med kort responstid, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen. Norge trenger et sterkt Heimevern, sier Elvestuen. Vi har tro på at vi kan finne gode løsninger på borgerlig side, sier han.

Vil hente penger fra kampfly og utenlandsoperasjoner
SV legger også inn flere landmaktposter i sitt alternative budsjett. Mest sentralt er en økning i bevilgninger til Hæren og Heimevernet på til sammen 550 millioner kroner.

– Vi ønsker å framskynde investeringer som stridsvogner og artilleri, beholde Bell-helikoptre på Bardufoss og gjøre nødvendige investeringer i utstyr til Heimevernet, sier Lysbakken.

I tillegg vil SV øke bevilgningene til Sjøforsvaret med 120 millioner og styrke Kystvakten med 115 millioner.

Dette utgjør til sammen store beløp, men til gjengjeld vil SV fryse kampflykjøpet på 40 fly og redusere NATO-operasjoner i Irak, Syria og Jordan, gå mot utvidelsen i Afghanistan og hente norske styrker hjem fra Baltikum.

Økonomien er for lav
Forleden var det høring i Stortinget og organisasjonene i Forsvaret stilte seg også her skeptisk til flere elementer i landmaktutredningen.

– Dagens bataljoner skal inneholde ca. 900 mann, men proposisjonen legger opp til 600 mann. Brigaden svekkes dermed fra 1800 til ca 1200 mann. Vi mener at vi da har beveget oss under det som er forsvarlig, sa forbundsleder Torbjørn Bongo under høringen. Han mente at forslagene i proposisjonen representerer en svekket landmakt. Det er positivt at Hæren i Finnmark blir styrket, men det er ikke positivt at det først skjer i 2015, sa han.

Det er også bra med anskaffelse av artilleri og luftvern, selv om dette har vært vedtatt tidligere.

– Utfordringen ligger i at økonomien er for lav, særlig de første åtte til tolv årene. Derfor er også mange av de store tiltakene skjøvet ut til 2025. Brigaden er Hærens hovedkampenhet. Den svekkes både i daglig tilstedeværelse, men også krigsstrukturen reduseres i materiell og i personell, uttaler Bongo.

Ny Heimevernstudie med sivile deltakerre
Han var også kritisk til at andre bataljon nedlegges som stående avdeling. Dagens Hær er så avansert både i teknologi og type operasjoner at det å satse på et tungt mobiliseringskonsept ikke fungerer, sa han.

Når det gjelde Heimevernets innretning og finansiering anbefaler Bongo at Stortinget ber om en Heimevernstudie som inkluderer en samfunnssikkerhetsdimensjon, med deltakere fra det sivile samfunn.

På spørsmål fra Liv Signe Navarsete om vi bør vente med avgjørelser om Heimevernet til vi har fått en studie på bordet svarte Bongo at vi som et minimum bør holde på den strukturen vi har i dag, inntil behovet er avklart. Det er viktig at vi avklarer behovet før vi tar de endelige beslutningene, svarer han.

Nye stridsvogner på tre til fem år?
Befalets fellesorganisasjon, BFO mener det er realistisk å tro at anskaffelsen av artilleri og stridsvogner kan fremskyndes. Dette ca. to år frem i tid for artilleri og ca. tre år frem i tid for stridsvogner. Det betinger anskaffelse av nye stridsvogner, ikke av femte generasjon, men av de vi har i dag, sa lederen i BFO Jens B. Jahren under Stortingets høring.

Når det gjelder helikoptre til Hæren mener BFO at det kan være lurt å stå på det som er i dag.

– Vi leser langtidsplanen slik at man vil vente til det er annen tilgjengelig helikopterkapasitet i nord, altså 2019. Samtidig tror vi det er viktig å utvikle helikopterkapasiteten både for Hæren og for spesialstyrkene. Dagens kapasitet er ikke tilstrekkelig til å løse oppdragene for noen av dem. Bell-helikoptrene er ikke troppetransporthelikoptre. I tillegg har Bell-helikoptrene ganske store svakheter knyttet til spesialoperasjoner. Inntil man har gjort et bedre arbeid med å se på ny helikopterstruktur, så bør man beholde dagens struktur, fremholder Jahren.

Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet ga i høringen uttrykk for at det er slitsomt for Stortinget at det konstant over så lang tid har vært så stor uenighet internt i Forsvaret om størrelsen på Heimevernet. Også Navarsete var bekymret for dette.

Forhandlingene om landmakten foregår i disse dager og det er ikke gitt hva som blir det endelige resultat, men alt tyder på at landmakten styrkes i budsjettet for 2018.

Av | 2017-11-15T13:32:17+00:00 15. november 2017|Kategorier: Nyheter|