Skal Marinen og Luftforsvaret finansieres etter operative behov, mens landmakten dimensjoneres og organiseres ut fra det som blir igjen? Det er spørsmålet vi nå må stille oss, skriver generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Christian Bugge Hjorth i dagens Aftenposten.
- Les også Aftenpostens kommentator: Skal Norge ha en hær?
Generalsekretær Christian Bugge Hjorth
Pakkes inn i PR-papir
Studien vil trolig være ferdig i mai, men Regjeringen legger ikke opp til at den blir offentliggjort på dette tidspunkt. Det skal først skje når planen legges frem for Stortinget som del av statsbudsjettet for 2018, altså høsten 2017 – etter stortingsvalget, understrekes det i artikkelen.
I utvalgets mandat er det imidlertid lagt opp til at offentligheten skal kunne følge fremdriften i arbeidet, og det er etablert et informasjonsopplegg rundt dette. På den måten pakkes det hele inn i PR-papir slik at man får inntrykk av at det her skal utredes hvilken hær vi har behov for.
Offentliggjøring
Det er verdt å merke seg at den prosess det er lagt opp til, avviker vesentlig fra prosessen rundt forsvarets langtidsplan. Da forsvarssjefen skulle legge frem sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren, ble rådet offentliggjort i sin helhet, i god tid før det gikk videre til regjering og storting, skriver Bugge Hjorth.
At forsvarssjefen offentliggjør sitt syn på hvordan Forsvaret skal utvikles, er en tradisjon vi bør holde i hevd. Bryter vi med dette, undergraver vi prinsippet om åpenhet og hindrer offentligheten tilgang til viktige militærfaglige vurderinger. Faglige vurderinger som grunnlag for politiske beslutninger bør presenteres på et tidlig tidspunkt.
Et annet forhold, som burde høste oppmerksomhet, er at landmaktstudien har et bundet mandat som reduserer muligheten til å finne gode løsninger.
- For det første har Stortinget allerede foretatt en kraftig reduksjon av HV. Stortinget burde åpenbart ha ventet med å vurdere dette til etter landmaktstudien.
- For det andre er det blitt slik at landmakten nå utredes ut fra hvor mange penger som er igjen etter at Marinen og Luftforsvaret har fått sitt.
En farlig linje
Marinen og Luftforsvaret finansieres etter operative behov, mens Hæren og HV dimensjoneres og organiseres etter en fast sum penger. Dette er en farlig linje å følge, også fordi det forsvaret vi får de nærmeste årene bør ha mer fokus.
Langtidsplanen kan gi oss et balansert forsvar 15–20 år frem i tid, i mellomtiden er vi sårbare og lett å utmanøvrere.
Slik burde det selvsagt ikke være, skriver generalsekretæren. – I særdeleshet ikke når vi allerede nå vet at Stortinget kommer til å bevilge mer til Forsvaret enn det som ble vedtatt under behandlingen av langtidsplanen i november i fjor.
Vi må jo tro på partiene, som på sine landsmøter denne våren alle mer eller mindre gikk inn for å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av brutto nasjonalprodukt i kommende åtteårsperiode.
Forsvarssjefens bør angi sine prioriteringer
Med dette i tankene er vi stygt redd for at ikke forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen burde gjøre akkurat det samme som han gjorde da han la frem sitt militærfaglige råd, nemlig å angi sine prioriteringer dersom Hæren og Heimevernet ble tildelt ressurser – uavhengig av hvor mange penger som er igjen etter at Luftforsvaret og Marinen har fått sitt. Blir det åpnet for dette – og for offentliggjørelse av landmaktstudien i mai – vil det ikke bare være konsekvent, men også til fordel for alle parter, avslutter Bugge Hjorth.
