Brandvik-utvalget har nå presentert sin statusrapport som grunnlag for den Stortingsproposisjonen om landmakten som etter planen skal legges frem for Stortinget i oktober. Det viktigste utredningen svarer på, er hvordan dagens landforsvar kan få bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kampkraft innenfor den økonomiske rammen som ble trukket opp i langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt i Stortinget i november ifjor. Rammen for landmakten er 180 milliarder kroner til 2034.

Her får du de foreløpige konklusjonene:

Skalerbart landforsvar
I alle vurderinger fra landforsvarsstudien er det vektlagt at de foreslåtte strukturene skal være skalerbare dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen eller den økonomiske rammen skulle bli endret. Dette betyr at dersom politikerne ønsker å trappe opp bevilgningene til Forsvaret er det tatt høyde for dette i landmaktutredningen.

Unngå å engasjere fiendens hovedstyrke
Studien har erkjent at en brigade ikke bør engasjere fiendens hovedstyrke direkte. Man ønsker heller et konsept som kan møte en fiende ved effektivt å utnytte motpartens svake punkter. Dette tenkes gjort med en kombinasjon av mekaniserte styrker, langtrekkende artilleri og missiler.

Det er langt på vei et såkalt utvekslingskonsept som nå foreslås, en løsning der norske styrker skal kunne ramme fienden hardt på lang avstand, med presise, langtrekkende våpen. I det konseptet vurderes også stridsvognskapasitet som relevant:

– En av de få effektive måtene å bekjempe stridsvogner på er med moderne stridsvogner. Vi vurderer derfor at stridsvognskapasitet er relevant som en siste skanse og som et offensivt element i den mekaniserte strukturen, sa brigader Brandvik da han presenterte rapporten i Litteraturhuset i Oslo.

Lette, sofistikerte stridsvogner
Landforsvaret bør anskaffe stridsvogner som er lettere og mer mobile enn de Hæren disponerer i dag. Dette betyr at man mener at de gamle stridsvognene ikke bør oppjusteres, men at det i stedet anskaffes nye. Enten ved å erstatte dagens stridsvogner med en moderne vogn av samme klasse, eller anskaffe lettere, mer moderne og sofistikerte stridsvogner med ubemannede 120 mm kanontårn – såkalte panserjagere. I så fall vil man stoppe det prosjektet som skal oppgradere dagens stridsvogner til to milliarder kroner.

Flere reservister
Konkret går man i utredningen inn for at det etableres en mekanisert bataljon ved garnisonen i Porsanger i Finnmark, et jegerkompani som skal forsterke Garnisonen i Sør-Varanger og at Heimevernet i Finnmark skal styrkes. En mål for HV i Finnmark må være at man evner å lede ild fra forskjellige våpensystemer.

Panserbataljonen på Setermoen i Troms beholdes og den mekaniserte bataljonen på Skjold skal baseres på reserver som skal kunne mobiliseres på 48 timers varsel. Hærens støtteavdelinger beholdes slik de er i dag. Telemark bataljon forblir på Rena og halveres til fordel for styrker lenger nord.

Ved å basere seg på reserver, sammen med andre grep på personellsiden, vil man kunne frigjøre kostnader til en verdi av ca. 450 millioner kroner i året, eller ni milliarder over 20 år. Dette er midler som kan brukes på mer luftvern, stridsvogner, artilleriinnkjøp slik det var planlagt, med «smartere ammunisjon» og langtrekkende missiler, et våpensystem Norge ikke har i dag.

Hæren og HV under felles ledelse
Ved å legge Hæren og Heimevernet under én felles ledelse – en landforsvarssjef – vil man strømlinjeforme kommandostrukturen og øke evnen til kraftsamling, ifølge utvalget. Heimevernets skal fortsatt ha en egen organisasjon med egen sjef, men være underlagt sjefen for landforsvaret, ifølge utredningen.

Det er ikke aktuelt å redusere Heimevernet. HV foreslås opprettholdt med langtidsplanens foreslåtte antall soldater på 38 000, inkludert innsatsstyrkene. Det vil være behov for sikringsoperasjoner i store deler av landet, blant annet for å sikre mottak av allierte styrker. Derfor er Heimevernets desentraliserte struktur viktig å opprettholde. Det er også behov for å forsterke HV i Finnmark.

Førstegangstjeneste opp til 16 måneder
Det bør vurderes å differensiere lengden på førstegangstjenesten for personell i kompetansekrevende stillinger til 16 måneder i Hærens reserveavdelinger, ifølge utvalget.

Førstegangstjenesten i Brigade Nord ønskes utvidet til 16 måneder. Man vil gjøre deler av Brigade Nord til mobiliserbare styrker ved at man de fire første årene etter førstegangstjenesten kaller inn mannskaper til det som før ble kalt repetisjonsøvelser. De skal øve rundt tre uker i strekk. Sammen skal de utgjøre en reservestyrke som på to dagers varsel kan bli kalt inn og være klare til strid. De vil utgjøre en hærreserve, på rundt 3000 personer, med 24 eller 48 timers beredskap. Landmaktutredningen går med dette inn for færre vernepliktige, men flere reservister.

Personell i mindre kompetansekrevende stillinger bør gjennomføre 12 måneders tjeneste, som i dag, og deretter overføres direkte til Heimevernet

Helikoptre for kostbart
Det blir for dyrt å anskaffe nye helikoptre til støtte for Hæren, mener landmaktutredningen, som ikke vil prioritere dette. Forsvarets helikopterstudie fra 2015 konkluderte med at det er behov for 15 middels tunge transporthelikoptre. En slik anskaffelse vil koste rundt 6 milliarder kroner, og landmaktutredningen mener at det ikke er rom for en slik satsing innenfor langtidsplanen. Et behov for helikopterkapasitet til Hæren bør ifølge utredningen dekkes av eksisterende helikoptre samt innleie eller rekvisisjon av sivile helikoptre.

Foto: Forsvaret