Fremmede makter utførte ifjor over 100.000 angrep mot Sverige ifølge Försvarets Radioanstalt. Så langt har slike opplysninger vært hemmeligstemplet, men nå går organisasjonen ut og forteller at dataspionasjen mot offentlige og private virksomheter i vårt naboland har eksplodert de seneste årene.
– Vi forsøker å holde oversikt over en håndfull av de landsom som er de vanligste angriperne mot svenske mål, sier Fredrik Wallin som er talsperson for Försvarets Radioanstalt. Målene fordeler seg geografisk over hele Sverige, sier han.
Vanskelig å stå imot
Målet med angrepene er å skaffe tilveie hemmelig informasjon eller å utnytte datamaskiner til å angripe andre lands nettverk og datainstallasjoner. Det er svært vanskelig å stå imot denne type angrep i og med at de som står bak ofte har store ressurser tilgjengelig.
– Det er svært vanskelig å beskytte seg mot en kvalifisert angriper som sikter seg inn på et spesifikt mål hvis man vil ha datamaskiner som har kontakt med omverden, sier Wallin til SVT Nyheter.
– Det handler om enkelte av verdens mest avanserte IT-spesialister som driver spionasjevirksomhet. I motsetning til vanlige hackere som slår til mot bedrifter og organisdasjoners hjemmesider er dette en virksomhet som ofte ikke synes. Derfor har det vært vanskelig å få en oversikt over hvor stort problemet er.
Selskapet Pwc Cybersecurity, som er et av de største svenske virksomhetene innen datasikkerhet, med sine 70 ansatte, mener at Sverige ligger etter på området. De mener at land som USA og Storbritannia er kommet mye lenger med å sette datasikkerhet på dagsorden.
Norsk digitalt grenseforsvar
En måte å hindre virksomheten på er et såkalt digitalt grenseforsvar. Et digitalt grenseforsvar vil sette oss i stand til å identifisere slike angrep ved landegrensen og forstå omfanget av et anslag. Diskusjonen om hvorvidt Norge bør anskaffe et digitalt grenseforsvar er allerede i gang her i landet. I februar ifjor nedsatte Forsvarsdepartementet Lysne II-utvalget for å utrede om digitalt grenseforsvar kan og bør etableres i Norge. Ifølge prosfessor Olav Lysne, som har ledet utvalget, har både sittende og tidligere etterretningssjef tatt til orde for at tjenesten bør ha mulighet til å avlese den datatrafikken som krysser landegrensen vår i kabel.
Virksomheten er i økende grad internasjonal, og den er ofte koordinert over internett. Tilgang til internett-trafikken, som krysser landegrensen, øker muligheten for at vi oppdager når terrorgrupper har kontakt med personer i Norge, opplyser professor Lysne.
Personvern
– Vi må spørre oss om digitalt grenseforsvar er personvernmessig forsvarlig, og om vi ikke er bedre tjent med å beholde dagens situasjon. Under arbeidet med rapporten har vi funnet at dersom et digitalt grenseforsvar ikke innføres i Norge, vil de hemmelige tjenestene måtte utvikle andre metoder som tillater en bedre håndtering av cyberangrep og internasjonal terrorisme enn de vi har i dag, skriver Lysne.
4. oktober ifjor sendte Forsvarsdepartementet ut en høringsinnbydelse om saken. Høringsristen gikk ut for noen dager siden og høringssvarene kan du finne her.
Bilde: Forsvarets Mediesenter
