Nye mekanismer har fått en fremtredende plass i trusselbildet de siste årene. Norge må ha en samlet strategi for å svare på disse truslene med planer som gjenspeiler dette, og der man trekker på både militære og sivile ressurser, heter det i en resolusjon vedtatt på Norges Forsvarsforenings landsmøte.

I resolusjonen pekes det på at sektortenkning i samfunnet ikke bare er lite optimalt, men at det kan også være farlig for landets sikkerhet.

Overordnet strategi, men individuelle planer
Vi trenger en overordnet strategi, men med individuelle planer og budsjetter for de aktuelle aktørene med Norges forsvar som det mest sentrale, ifølge Forsvarsforeningen.

Den kalde krigen var preget av overveiende militært fokus. I dag er situasjonen mer kompleks, mener Forsvarsforeningen og viser til de nye mekanismene som har fått plass i trusselbildet de senere år:

• Hybrid krigføring hvor ”fienden” opptrer som stedfortreder for fremmede makter som i Ukraina.

• Fysisk terror utført av organisasjoner og bevegelser, men også enkeltindivider, som alle kan tenkes å operere på vegne av fremmede makter for å påvirke og destabilisere.

• Cyberangrep fra forskjellige kategorier av aktører med varierende motiver.
Alvorlighetsgrad spenner fra forsøk på å lamme sentrale samfunnsfunksjoner via spionasje til fordekt påvirkning av demokratiske prosesser.

• Varm krig med utgangspunkt i forspill som beskrevet over, eller tradisjonelle konflikter som berører Norge eller allierte.

Alt dette må motvirkes ved å få på plass en samlet strategi for beskyttelse av samfunnet, heter det i en av foreningens resolusjoner fra landsmøtet.

NATO er og blir en sentral brikke
Norges Forsvarsforening mener samtidig at hele spekteret av trusler rettet mot vårt samfunn må ses i sammenheng med vår alliansepolitikk. NATO er og blir en sentral brikke i forsvaret av Norge. Våre pågående aktiviteter innen terrorbekjempelse i Midt-Østen er en del av dette. Det samme gjelder deltakelse i NATO-styrker, for eksempel i Baltikum.

Norge kan på kort tid øke sin militære og politiske troverdighet ved at allierte styrker regelmessig øver fra norske baser på rotasjonsbasis. Dette er et særlig viktig virkemiddel i en periode med gjenoppbygging av norske styrker.

Norge kan tilby øvelsesforhold som få NATO land kan tilby. Våre øvelsesområder er en ettertraktet ressurs og det er et norsk ansvar å sørge for nødvendig infrastruktur og tilrettelegging for slik virksomhet.

Ja til 2-prosentmålet
2% målet må ses i lys av NATOs vekt på solidaritet. Med Norges store og utsatte territorium, til havs (2 mill km2) og til lands (380.000 km2), er 2% ingen øvre grense der Norges sikkerhet tilsier økt satsing.

Storting og regjering må ta høyde for de forslag Forsvarsjefen allerede har fremmet for anvendelse av økte rammer, og også ta høyde for de forslag som kommer som del av Landmaktutredningen og andre utredninger.

Ja til allierte styrker på norsk jord
Den usikkerhet som preger noen sider ved NATO alliansen gjør det særdeles viktig med tilstrekkelige rammer for Norges styrkeoppbygging og aktiv deltagelse i alliansen.

I dette perspektivet fremmet Norges Forsvarsforening følgende resolusjoner:

  • NATO-styrker inviteres til hyppigere øvelser og større tilstedeværelse med utgangspunkt i norske baser.
    Les resolusjonen her.
  • Norges forsvar mot cyberangrep styrkes og samordnes nasjonalt og i NATO sammenheng.
    Les resolusjonen her.
  • Norges forsvarsbudsjett styrkes ytterligere for å tilfredsstille NATOs og nasjonale behov.
    Les resolusjonen her.