Lysne-utvalget har kartlagt samfunnets digitale sårbarhet, og foreslår tiltak for å styrke beredskapen og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet. Utvalget ønsker to landsdekkende kjernenett på samme nivå som Telenors. Dette er ett av funnene i sårbarhetsutvalgets utredning.
Utvalget foreslår blant annet å redusere kritikaliteten – produktet av sannsynlighet og konsekvens (reds. anm.) – av Telenors kjerneinfrastruktur.
Sårbart
– Telenors kjernenett er godt utbygd, det er profesjonelt operert, og det har historisk sett meget høy stabilitet. Likevel vil det kunne settes ut av spill ved menneskelige feil, rutinesvikt, sabotasje, terror eller utro tjenere. Den totale summen av samfunnsverdier dette nettet bærer, er uakseptabelt høy. Utvalget anbefaler at minst én aktør til har et landsdekkende kjernenett på samme nivå som Telenors, sier utvalgets leder, Olav Lysne.
Det er utvalgets syn at den totale summen av samfunnsverdier dette nettet bærer, er uakseptabelt høy. Utvalget vil derfor anbefale at det arbeides mot et målbilde der minst én tilleggsaktør har et landsdekkende kjernenett som er på samme nivå som Telenors med hensyn til dekning, kapasitet, fremføringsdiversitet, redundans og uavhengighet.
Kryptering
Utvalget går også imot regulering eller forbud av kryptering i Norge og mener at norske myndigheter bør arbeide aktivt mot regulering eller forbud internasjonalt, og at det må utvikles nye etterforskningsmetoder for å sikre et effektivt politi- og etterretningsarbeid.
– Det er rimelig å tro at begrensninger på lovlig bruk av kryptografi vil ramme norske borgere, virksomheter og myndigheter. Slike begrensninger vil imidlertid ikke i vesentlig grad hindre uærlige aktørers bruk av kryptografi og dermed heller ikke løse politiets og etterretningstjenestenes problem, sier Lysne.
Det foregår en debatt internasjonalt om hvor vidt bruken av sterk kr yptografi bør reguleres. Det er svært vanskelig – kanskje umulig – å lage systemer som samtidig ivaretar legitime behov for beskyttelse og et legitimt behov for avlytting. Det er rimelig å tro at begrensninger på lovlig bruk av kr yptografi vil ramme norske borgere, virksomheter og myndigheter. Slike begrensninger vil imidlertid ikke i vesentlig grad hindre uærlige aktørers bruk av kr yptografi og dermed heller ikke løse politiets og etterretningstjenestenes problem. Det er der- for utvalgets oppfatning at bruk av kr yptografi ikke bør reguleres eller forbys i Norge, at norske myndigheter bør arbeide aktivt mot regulering eller forbud internasjonalt, og at det må utvikles nye etterforskningsmetoder for å sikre et effektivt politi- og etterretningsarbeid, heter det i rapporten.
