Trump-hets ris til egen bak

Du er her:--Trump-hets ris til egen bak

Du og jeg kan si hva vi mener om Trump, men det bør ikke den som taler på vegne av en stat, skriver professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary i en artikkel i Dagens Næringsliv.

– Sentrale europeiske ledere holder på å ødelegge forholdet mellom USA og Europa. Hvordan bør Europa forholde seg til den amerikanske presidenten, spør Matlary i artikkelen.

Alt er galt, helt forferdelig! Hoderystende betrakter vi det som skjer. Donald Trumps innsettelsestale brøt alle konvensjoner og var dystert nytt for verden. Innreisedirektivet er drøy kost, skriver hun.

Leett å kritisere
– Alt dette er uhyre lett å kritisere, med rette. Men det bør ikke regjeringer gjøre for mye og for ofte: Vi – med det mener jeg Europa – trenger Trump. Konkret trenger vi i Europa det best mulige forhold til USA til enhver tid. I klartekst gjelder det artikkel 5 i Nato, den amerikanske sikkerhetsgarantien som først og fremst er basert på strategiske atomvåpen, dernest konvensjonell militærmakt. I tillegg trenger vi et mest mulig samlet Vesten nå som resten tar seg opp maktmessig. Vi trenger et sterkt USA nettopp fordi landet er et liberalt demokrati. Vi i Europa er altså avhengige av USA – mye mer enn omvendt. Hva vi (mis)liker er irrelevant sammenlignet med dette.

Og det er mye vi misliker, fortsetter Matlary: Europeerne liker ikke republikanere fordi de er for patriotisme, nasjonale interesser, sterke familier, liten stat og mot abort, for å nevne noe. Men Trump er også en rendyrket populist og en narsissist av de helt sjeldne, selv i politikkens verden hvor de samles på valen og andre steder. Pressen hausser opp alt det gale rundt Trump. Men det som bør bekymre oss er at Trump står for isolasjonisme og nasjonalisme – fordi vi er avhengige av USA.

Du og jeg kan si hva vi vil
Du og jeg kan si hva vi mener om Trump, men det bør ikke den som taler på vegne av en stat. Når Tysklands Angela Merkel var ute med den moralske pekefinger i sin gratulasjon til Trump, ødelegger hun forholdet til USA, noe tysk presse også skriver. Da hun hadde sin første samtale med ham, foreleste hun om Flyktningkonvensjonen. Det er uhørt. Og for å toppe det hele holdt hun og den svenske statsminister Stefan Löfven en pressekonferanse hvor de geberdet seg over Trump.

Den alltid politisk korrekte svenske utenriksminister Margot Wallström innkalte for sikkerhets skyld den amerikanske charge-en på det berømte teppet (som mediene alltid skriver om, men ingen har sett) til en moralpreken. Slikt er svenskene gode på, lang praksis som de har fra Palmes tid.

SV ute med det samme
Her hjemme var SV ute med forslag om det samme, men den norske utenriksministeren er meget klar over at forholdet til USA må pleies. Norske diplomater i Washington er stadig i Trump-leiren og forklare nytteverdien av Norge.

For riktig å gnure budskapet inn og høyne oddsen i konkurransen «Trump-bashing», kom EU-president Donald Tusk på banen med sin analyse av trusler mot Europa hvor USA figurerer sammen med Russland, terror og massemigrasjon. Budskapet er at disse truslene må møtes av et samlet Europa – en strategisk sunn idé og en vakker tanke, men en man bør kunne lansere uten å ødelegge forholdet til sin mektigste
allierte.

Ville blitt rasende
Hvis jeg var Trump og fikk beskjed om at jeg representerer en trussel mot EU, ville jeg betakke meg for slike allierte som heller ikke betaler kontingenten sin i Nato, selvpålagte to prosent av bnp. Jeg ville blitt rasende på Tusk og meget irritert på Merkel og antatt at EU er en uvennlig organisasjon jeg i alle fall ikke skal besøke. Jeg ville ignorert svenskene – neppe et stort offer – og snakket med briter og franskmenn etter valget.

Sentrale europeiske ledere holder nå på å ødelegge forholdet mellom USA og Europa. Dersom Europa skulle sikre seg selv – som alternativ, betyr det for eksempel at Natos taktiske atomvåpen må opprustes for å avskrekke russernes. Dette er lysår fra det Merkel tenker på; atomvåpen er ikke akkurat det som klinger best i tysk politikk.

Makt, interesser og nytteverdi
Når man sager av grenen man sitter på uten egen sikring, faller man. Siden Europa ikke har tenkt å ta ansvar for sin egen sikkerhet, får man pleie forholdet til Trump best mulig. Men svensker, tyskere og mange i Brussel vil ikke snakke om maktens primat i internasjonal politikk. Da får de nok et «crash course» av Trump hvor vekten ligger på «crash» og ikke på «course»: Herfra er det makt, interesser og nytteverdi som gjelder, ikke felles verdier.

Trump kommer til å kreve mye mer av Europa enn Barack Obama. Da er det vanvittig dumt å fornærme ham maksimalt før man engang har møttes, skriver Matlary.

Av | 2017-02-08T08:55:56+00:00 8. februar 2017|Kategorier: Nyheter|