Norge mangler et fungerende luftvern – og konsekvensene kan bli dramatiske. Pensjonert brigader og tillitsvalgt i Luftmilitært Samfund. Øyvind Strandman advarer om at sentrale kapasiteter skyves ut i tid, samtidig som trusselbildet skjerpes. Resultatet kan bli et forsvar som ikke er i stand til å beskytte verken egne styrker eller sivilsamfunnet. Strandman retter i et
Norges Forsvarsforening retter skarp kritikk mot regjeringens revisjon av langtidsplanen for Forsvaret, og mener forslaget i realiteten innebærer en nedjustering av ambisjonene. Til tross for et mer alvorlig trusselbilde, peker foreningen på utsettelser, kutt og manglende satsing på kritiske kapasiteter – særlig luftvern – som tegn på at den vedtatte oppbyggingen av norsk forsvarsevne svekkes
Advertising on the Norwegian Defence Association Website A Platform for Decision-Makers The website of the Norwegian Defence Association is a leading platform for analysis, commentary and news related to Norwegian defence and security policy. Its content is widely read by individuals who participate in, or influence, decision-making processes within the defence sector. Download a brochure
Russland fører allerede krig mot Polen – ikke med stridsvogner over grensen, men gjennom et vedvarende og omfattende press av cyberangrep, sabotasje, dronekrenkelser og målrettet propaganda. Over 3000 hybride angrep daglig tegner et bilde av en sikkerhetssituasjon der frontlinjene er diffuse, men trusselen både konkret og kontinuerlig. FEM PROSENT AV BNP Som ett av NATOs
Regjeringen foreslår å øke de økonomiske rammene for langtidsplanen for Forsvaret med ytterligere 115 milliarder kroner frem mot 2036. Samtidig forlenges planperioden til 2040, og flere sentrale deler av forsvarsstrukturen prioriteres tidligere enn det som lå i planen da Stortinget vedtok Forsvarsløftet i 2024. Her kan du laste ned hele proposisjonen. Argumentet for økningen er
NATO er blitt sterkere, men langt fra sterkt nok. I sin første årsrapport peker generalsekretær Mark Rutte i NATO på flere kritiske mangler i alliansens forsvarsevne: For lav produksjon i forsvarsindustrien, for treg innføring av ny teknologi, sårbare forsyningskjeder og utilstrekkelig sivil beredskap. Skal NATO kunne avskrekke Russland i årene som kommer, må tempoet i
– Bestemmer en stat seg for å gå til krig, må den først bestemme seg for hva den ønsker å oppnå politisk, og deretter hvilke militære resultater som kan bidra til å nå dette målet. Dernest må operasjonene som kreves for å oppnå disse resultatene være gjennomførbare med de militære ressursene man har til rådighet.
– Å redusere ambisjonsnivået for Forsvaret i den tiden vi lever i nå, er særdeles uklokt. Det kan også medføre ekstreme kostnader senere dersom vi ikke gjør det vi har sagt vi skal gjøre. Derfor har vi egentlig ikke så mye valg. Slik oppsummerer Arbeiderpartiets fremste forsvarspolitiker på Stortinget, Nils Ole Foshaug, situasjonen for norsk
Den russiske fremgangen på slagmarken i Ukraina har vært begrenset det siste året. Nå kan Moskva håpe at politiske forhandlinger gir gevinster som militæret ikke har klart å oppnå. Det sier presidenten i Norges Forsvarsforening, generalløytnant Arne Bård Dalhaug i et intervju med Dagbladet. Krigen mellom Russland og Ukraina går nå inn i sitt femte
2026 er utpekt som Totalforsvarsåret, og budskapet til norske bedrifter er tydelig: Næringslivet er avgjørende for at samfunnet skal fungere – også i krise og krig. Å opprettholde produksjon, tjenester og arbeidsplasser er i seg selv et viktig bidrag til Norges totale beredskap. I en kronikk i Nordlys i dag skriver Elisabeth Aarsæther, direktør i
