Tysklands Angela Merkel og USAs Donald Trump var blant de fremste støttespillerne i diskusjonen om Jens Stoltenberg skulle få utvidet sin periode som generalsekretær i NATO. Alliansen trenger en leder medlemmene kan stole på i en tid med ulike oppfatninger blant medlemslandene om dagens trusselbilde, men også i en situasjon der alliansen kan utvikle seg
Aftenposten skriver i en artikkel i dag at nye kampfly av typen F-35 kan bli stående på bakken av mangel på bevilgninger. Generalmajor Tonje Skinnarland, som er sjef for Luftforsvaret, sier til avisen at hennes store bekymring er om hun får nok penger til å utdanne tilstrekkelig med piloter og teknikere til de nye flyene.
- Målsettingen er å få KNM Helge Ingstad på vannet i løpet av en fem til seks uker, opplyser flaggkommandør Thomas Wedervang i Forsvarsmateriell på en pressekonferanse i dag. Hvorvidt fartøyet kan settes i full drift igjen er for tidlig å si. - Vi regner med at det vil ta noen måneder til beslutningen om
- NATO er bekymret for Forsvarets manglende militære utholdenhet. Dette ble dokumentert under øvelsen Trident Juncture i Norge sist høst, sier viseadmiral Ketil Olsen i et intervju med Aftenposten i dag. Olsen er stasjonert i NATO-hovedkvarteret i Brussel for å ivareta Norges interesser i alliansen. Nå er det NATO som gjennom Olsen stiller krav til
- Skulle vi ha behov for støtte fra NATO i en reell krise- eller krigssituasjon har vi per i dag ikke en robust nok militær vertslandsstøtte for å kunne håndtere dette godt nok. Dette skriver sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen i en artikkel i Norges Forsvarsforenings medlemsblad Norges Forsvar. - Dette er
Langtidsplanen, som ble vedtatt av Stortinget i 2016, har «store operative mangler» og den vil bli «dyrere å videreføre enn det tidligere beregninger tydet på», understreker Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i rapporten «Hvordan styrke forsvaret av Norge?». FFI-rapporten er et innspill til den nye langtidsplanen for årene 2021-24. Bakgrunnen for rapporten er en mer alvorlig sikkerhetspolitisk
Daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold var uenig i at Norge skulle anskaffe helikoptre av typen NH90. Overfor Aftenposten hevder han at det var et sterkt politisk press for å velge denne type helikopter. Tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, generalløytnant Thomas Colin Archer er av samme oppfatning som Frisvold. Han hevder at Luftforsvaret primært ønsket en amerikansk løsning.
- Vi ser vedvarende utfordringer i forholdet til stater som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sa sjefen for PST, Benedicte Bjørnland da hun la frem den årlige sikkerhetsvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag. Vi erfarer et høyt etterretningstrykk, presiserte hun. Statlig etterretning er ikke noe nytt, men metodene har endret seg. Teknologien
- Dagens minimumsforsvar er for lite til at Norge kan oppfylle sine forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund. Utholdenheten og evnen til tilstedeværelse er ikke god nok. Dette gjelder først og fremst vår maritime kapasitet og våre landstyrker, sa han. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet,
President Donald Trumps erklæring om å trekke tilbake amerikanske styrker fra Syria har skapt bestyrtelse både blant partifeller i USA og flere av landets allierte. Blant de som har advart er Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Også Norge har uttalt seg kritisk. Man mener det er overveiende sannsynlig at tilbaketrekningen vil føre til at IS bygger
