Forsvarsanalysen 2023, som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nå har lagt frem burde være en vekker for våre politikere. I rapporten blir det slått fast at Norge ikke har et tilstrekkelig forsvar og ikke er i stand til å løse oppgavene i de mest krevende scenarioer. Analysen fremhever også tidligere gitte råd, som ikke er fulgt opp
Etter at regjeringen forhandlet seg frem til kjøp av seks maritime helikoptre av typen Seahawk, står det fortsatt igjen å skaffe flere helikoptre til Sjøforsvaret, Hæren og spesialstyrkene. I 2001 bestilte Norge 14 NH90-helikoptre der planen var å bruke seks på fregattene og åtte i Kystvakten. Disse helikoptrene blir nå erstattet med seks Seahawk-helikoptre, som
Heimevernet har en tid drevet en kampanje for å skaffe instruktører til opplæringen av ukrainske soldater i Norge. Utdanningen starter i slutten av april i trøndelagsområdet. Samtidig øker regjeringen antall instruktører til britiske Interflex til 150. - Dette er et norsk initiativ med fagutdanning innen sanitet, skarpskyting og lagfører geværlag, sier sjefen for HV-12, oberst
Den senere tiden har Forsvaret arbeidet på spreng for å finne en erstatning for NH90-helikoptrene. Valget falt på det amerikanske Seahawk, og første leveranse vil være på plass allerede i 2025. – I dagens sikkerhetssituasjon har vi satt mye inn på å få på plass en rask løsning på helikoptersituasjonen. Seahawk er samme type helikopter
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tror det er aktuelt med en hardere prioritering av Nord-Norge i tiden som kommer. Han mener forsvaret av nordkalotten vil være en konseptuell utfordring når Sverige og Finland blir medlemmer av Nato. - Årsaken er at Sverige og Finland med sin strategiske oppmerksomhet rettet mot Østersjøen og Baltikum har konsenterert det
Det er etter mitt skjønn et strategisk feilgrep at vi ikke satser på flere enn fire ubåter. Særlig nå, med Finland og Sverige i Nato. Det er pensjonert flaggkommandør, lokalpolitiker og samfunnsdebattant Jacob Børresen som sier dette til Norges Forsvarsforening. Han mener vi får altfor lite igjen i form av tilstedeværelse og kampkraft ved bare
En undersøkelse foretatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB viser at flere er blitt bekymret for krigshandlinger på norsk jord. Undersøkelsen viser også at åtte av ti nordmenn mener erfaringene fra kriser og hendelser de siste to årene har gjort dem mer forberedt på å møte fremtidige kriser. Den hendelsen flest bekymrer seg for
For å unngå å styre på et bevegelig BNP-mål, må Finansdepartementet presentere en prognose for BNP-utviklingen som kan brukes av Forsvarskommisjonen og for langtidsplanleggingen. Det er tidligere økonomisjef og generalmajor i Forsvaret, Espen Amundsen som sier dette til Norges Forsvarsforening. Toprosentmålet er en størrelse flere politikere tydeligvis har vanskelig for å forholde seg til, spesielt
Krigen i Europa preger de ulike risikovurderingene som ble lagt frem i dag. På en pressekonferanse presenterte Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine respektive rapporter. Norges geopolitiske betydning har økt, ifølge Etterretningstjenesten. - Vi er i et tidsskille. Russland invasjon markerer et varig brudd med Vesten, sa assisterende direktør i Etterretningstjenesten, Lars
Norge gir tilsammen 75 milliarder kroner, halvparten til militær støtte og halvparten til sivil støtte til Ukraina og noen andre berørte land, de neste fem årene. Dette var pakken Stortingets parlamentariske lederne gikk inn for i dag. Pakken får betegnelsen Nansen-programmet. I år, som er det første året i programmet, går 7,5 milliarder kroner til
