Når Norge i 2026 gjennomfører sitt første helhetlige beredskapsår, er ambisjonen å teste hele totalforsvaret i et realistisk krise- og krigsscenario. Øvelsene vil vise hvordan samfunnet fungerer under alvorlig sikkerhetspolitisk press – men også avdekke svakheter i styring, prioritering og finansiering av sivil beredskap. – Totalforsvarsåret 2026 viser at erkjennelsen av alvoret nå er bredt
USAs militære aksjon i Venezuela og president Donald Trumps gjentatte uttalelser om at USA «trenger Grønland», har gitt ny tyngde til et spørsmål mange tidligere har avfeid. Hvor langt er USA villig til å gå – og hva skjer med Nato dersom et medlemsland forsøker å ta kontroll over et annet? I europeiske hovedsteder vurderes
Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi skiller seg fra alle foregående strategier ved at den er uten verdier og med fokus først og fremst på å tjene penger. I kronikken «Trumps bisarre syn på verden» i Dagens Næringsliv gjennomgår generalløytnant og tidligere nestleder i Forsvaret Arne Bård Dalhaug USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi. De store endringene i forhold til
Hva kan Ukraina realistisk sett oppnå gjennom fredsforhandlinger med Russland? I en kronikk i Dagens Næringsliv tegner tidligere nestleder i Forsvaret, generalløytnant Arne Bård Dalhaug et dystert bilde av utsiktene. Hans hovedkonklusjon er klar: Det er vanskelig å se at Ukraina kan oppnå en rettferdig fred, fundert på solide sikkerhetsgarantier. Dalhaug peker på strukturelle politiske
Krigen i Ukraina har nådd et punkt der den fremstår både fastlåst og samtidig stadig mer alvorlig. I et lengre intervju med Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening forklarer NUPI-forsker Karsten Friis hvorfor utsiktene til en politisk løsning er svake, hva som driver Russland videre i krigen – og hvorfor Europas valg de neste årene
Norge har i dag rundt 18 600 tilfluktsrom med samlet kapasitet til litt over 2,5 millioner mennesker. Det betyr at bare halvparten av befolkningen har tilgang til beskyttelse dersom vi blir rammet av krigshandlinger. Resten står i praksis uten et dedikert vern. Krigen i Ukraina minner oss daglig om hva dette kan bety i alvorlige
Regjeringen bekrefter nå to av de viktigste materielle satsingene i langtidsplanen for forsvarssektoren – kjøpet av seks nye ubåter og anskaffelsen av langtrekkende presisjonsild til Hæren. Selv om leveransene starter før 2030, er det først fra begynnelsen av det nye tiåret og videre inn i første halvdel av 2030-tallet at kapasitetene vil få reell og
Den nye forsvarsavtalen mellom Norge og Storbritannia gir økt operativ evne, bedre beredskap i nord og tettere integrasjon mellom to nære allierte. Men avtalen hviler også på et Storbritannia som står midt i økonomisk usikkerhet og politisk turbulens. HVA AVTALEN INNEBÆRER Med Lunna House-avtalen tar Norge og Storbritannia et nytt steg mot mer integrert militært
Den har vært etterlyst helt siden regjeringen la frem sitt forslag til langtidsplan for forsvarssektoren: En samlet og tydelig dronestrategi som viser hvordan Norge skal styrke både dronekapasiteter og droneforsvar i møte med et raskt skiftende trusselbilde. Nå foreligger dokumentet som skal gi retning for utvikling, anskaffelser, samarbeid og innovasjon i årene som kommer. Regjeringen
Den siste ukens diplomatiske aktivitet mellom USA, Russland og europeiske hovedsteder fremstår i stor grad som et politisk teater – et spill for galleriet, der aktørene forsøker å skyve ansvaret for manglende fremgang over på andre. Det vi ser er kampen om narrativet om hvorfor krigen ikke tar slutt. I realiteten sitter USA og Russland
