Hedemarken Forsvarsforening

Du er her:---Hedemarken Forsvarsforening

Hedemarken Forsvarsforening er en av landets største forsvarsforeninger og dekker kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten.  Her kan du lese om vår aktivitet og du kan følge oss på Facebook.

Styret i Hedemarken Forsvarsforening 2018:
Bildet viser styret i Hedemarken Forsvarsforening

Bak fra venstre Jørgen Galtestad (styremedlem), Erik Ween (styremedlem), Tor Sæther (nestleder) og Trond Skar (styremedlem). Foran fra venstre Mona Stormoen (styreleder) og Maria Hollen (styremedlem). Arild Mauseth (varamedlem) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

E-post:hedemarkenforsvarsforening@outlook.com

Hedemarken Forsvarsforening Lover

Se også:

 

OPPSUMMERING AV TOTALFORSVARSKONFERANSEN

Hedemarken forsvarsforening (HFF) arrangerte en konferanse om totalforsvaret torsdag 1. november 2018 i Hamar kulturhus. Konferansen var åpen for alle, og det deltok i alt 67 personer.

Konferansen ble innledet med et foredrag om øvelse Trident Juncture av general Michiel van der Laan som leder landstyrkene i sør-partiet under

Konferansier Ingrid Aune i samtale med general Michiel van der Laan.

øvelsen. Han belyste hensikten med øvelsen og han understreket verdien av å operere i Norge, særlig mestring av topografi- og klimautfordringene. Videre beskrev han behovet for støtte som Nato trenger i en eventuell operasjon i Norge. Han nevnte spesielt behovet for flyplass/havnekapasitet, transport av styrkene, trafikkregulering, sikringsstyrker (HV), samt etablering og drift av «camp-er» for styrkene. Han var meget godt fornøyd med støtten fra Norge under øvelsen.

Etter en pause og servering fortsatte konferansen med paneldebatt som fokuserte på den sivile delen av totalforsvaret. Ingrid Aune, som er ordfører i Malvik kommune og tidligere politisk rådgiver i FD, var konferansier og ledet debatten.

Panelet bestod av:

  • Seniorrådgiver Kjell Erik Kristiansen fra Fylkesmannen i Hedmark
  • Visepolitimester Arne Hammersmark fra Innlandet politidistrikt
  • Divisjonsdirektør Geir Kristoffersen fra Helse Innlandet
  • Avdelingsdirektør Aud Riseng fra Statens vegvesen
  • Distriktssjef Morten Aalborg fra Eidsiva
  • Seksjonsleder Svein Reistad fra Telenor.

Paneldeltakerne innledet med en orientering om egne oppgaver og ansvar i totalforsvaret.

De fleste i panelet uttrykte at øvelse Trident Juncture har bidratt til å forbedre totalforsvaret siden de fleste aktørene i totalforsvaret har vært tungt involvert i å planlegge og gjennomføre øvelsen. Samarbeidet mellom aktørene fungerer bra selv om det ble påpekt at det er uheldig med forskjellige geografiske ansvarsområder for aktørene i totalforsvaret. Det ble også uttrykt bekymring for at totalforsvaret er mer og mer avhengig av private og internasjonale aktører.

Ut fra debatten må en kunne konkludere med at Nato er helt avhengig av støtte fra totalforsvaret for å kunne operere i Norge.

Debatten ble en god ordveksling mellom panelet og publikum, men som konferansieren oppsummerte; det er nok behov for å arbeide mer med totalforsvarets oppgaver i krise og krig.

Distriktssjef Kaare Kveset fra Hedmark sivilforsvarsdistrikt meddelte at sivilforsvarets hovedoppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krise og krig, og han nevnte at hele den sivile nasjonale kriseledelsen skal øves seinere i november.

Styret i HFF er godt fornøyd med gjennomføringen av konferansen, og vi er meget takknemlig for innsatsen fra alle som bidro under konferansen. Vi kunne ha ønsket oss et enda større publikum under konferansen, og at media som hadde meldt sin ankomst, hadde deltatt og dekket innholdet.

Hamar, 5. november 2018

Tor Sæther
Nestleder
HFF

__________________________________________________________________________________________

 

***  T I D L I G E R E    A R R A N G E M E N T E R  ***

KONFERANSE OM TOTALFORSVARET 1. NOVEMBER 2018

Hedemarken forsvarsforening setter fokus på totalforsvarets rolle i en konfliktsituasjon som øvelse Trident Juncture illustrerer. Det er særlig de sivile deltakerne i totalforsvaret som vil bli diskutert.

Sted: Pauline Hall, Kulturhuset i Hamar
Klokkeslett: 17:30-20:30

Totalforsvaret består som kjent av både det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det omfatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn om forebygging, beredskap og operative forhold.

I slutten av oktober og begynnelsen av november pågår Nato-øvelsen Trident Juncture i Sør-Norge. Samarbeidet mellom forsvar og det sivile samfunn vil være en del av øvelsen. Derfor vil Hedemarken forsvarsforening (HFF) gjennomføre en konferanse om Totalforsvaret torsdag 1. november kl. 1730-2030 i Hamar kulturhus (Pauline hall). Er Totalforsvaret i stand til å understøtte en konfliktsituasjon som øvelsen illustrerer?

Konferansen innledes med et foredrag om øvelse Trident Juncture og hvordan disse operasjonene ville ha fortonet seg i en krisesituasjon hvor Norge har bedt Nato om støtte. Basert på dette foredraget, vil forskjellige regionale aktører i Totalforsvaret diskutere hvordan de ville kunne løse sine oppgaver. Med denne konferansen håper vi å oppnå en større bevissthet hos våre regionale myndigheter og i lokalbefolkningen om Totalforsvarets viktige rolle og eventuelle svakheter.

Ingrid Aune som er ordfører i Malvik kommune og tidligere rådgiver i Forsvarsdepartementet, vil være konferansier og lede debatten.
Den nederlandske generalen Michiel van der Laan vil innlede om øvelse Trident Juncture. Han leder Natos landstyrker i Sør-Norge under øvelse Trident Juncture, og han skal lede landstyrkene i Nato Reaction Force (reaksjonsstyrker) i 2019 hvor Norge skal delta med betydelige styrker.
Totalforsvaret vil bidra med regional sivil ekspertise eller ledelse fra fylkesmannen/sivilforsvaret, politi, helse, veimyndigheter, el-forsyning og telekommunikasjon.

Konferansen er gratis og åpen for alle så langt vi har plass, og både sentrale og lokale myndigheter og politikere er invitert. Tilhørerne vil få anledning til å stille spørsmål eller kommentere fra salen.

Velkommen til konferanse!

Oppsummering medlemsmøtet 11. september 2018

Medlemsmøtet ble avholdt i Ridehuset, Hamar tirsdag 11. september, og det deltok 31 personer.
Trident Juncture 18Undertegnede ledet møtet og oberstløytnant Ivar Olsbø fra Forsvarsstaben orienterte om øvelse Trident Juncture 18 som skal foregå i Norge i høst.

Øvelse Trident Juncture skal øve forsvar av Natos territorium (såkalt artikkel V operasjon) i en konfliktsituasjon mellom fiktive stater der det blir behov for å utføre kamp-/høyintensitets-operasjoner. Landstyrkene skal operere i Sør-Norge, mens sjø- og luftstyrkene vil benytte hele landet og havområdene utenfor. Det er Nato som leder øvelsen mens Norge er vertsnasjon. Styrkene er allerede i ferd med å komme til Norge, og de skal gjennomføre trening og operasjoner i perioden 25. oktober – 7. november. Det deltar 31 nasjoner med tilsammen ca 40 000 soldater (ca 22000 på land), og en rekke sivile sektorer i totalforsvaret (f. eks politi, helse, DSB, Bane Nor, Avinor) er tungt involvert i tillegg til mange kommersielle aktører.

Vi hører en del skepsis til øvelsen i media for tiden. Øvelsen vil skape forsinkelser i trafikken, det er en fare for trafikkulykker og skader på privat grunn/infrastruktur, og mobilnettene kan bli forstyrret. Disse bekymringene er fullt forståelig, og noen blir nok rammet av slike effekter av øvelsen.

Da er det bra at øvelsen vil gi positive virkninger for Norge som stat. Basert på Olsbøs foredrag, er det god grunn til å påstå at øvelsen vil styrke Natos evne til å bistå Norge i en konfliktsituasjon. Norge får revitalisert totalforsvarkonseptet som har vært nedprioritert etter den kalde krigen. Nato og Norge får trent planverket for forsvaret av Norge og havområdene, ikke minst evnen til å deployere styrker og motta forsterkninger. Mesteparten av Forsvaret skal delta på øvelsen, hvilket betyr at det får god samtrening med allierte styrker. Og Norge blir satt på kartet i Nato. Så selv om øvelsen vil medføre noen ulemper og skader, vil den ha meget positive, sikkerhetspolitiske effekter for Norge. Dessuten vil nok næringslivet i Sør-Norge oppleve økt omsetning.

1. november vil HFF gjennomføre sitt neste møte om øvelsen. Da skal vi sette fokus på totalforsvarets rolle i en konfliktsituasjon som øvelse Trident Juncture illustrerer. Det er særlig de sivile deltakerne i totalforsvaret som vil bli diskutert.

Hamar, 13. september 2018
Tor Sæther, nestleder HFF

 

Guidet tur til Tapptjerndalen

Hedemarken forsvarsforening arrangerer tur til krigsminnesmerket i Tapptjerndalen, Gausdal vestfjell søndag 22. juli. Frammøte ved Værskei kafe kl. 8:30. Turen går fra Grytsetra om Skjellbreia og videre inn til Tapptjerndalen. Beregnet gangtid er ca. 5 timer tur/retur. Ta med drikke og niste til turen. Kontakt turleder ved evt. spørsmål: Hans O. Haugen, telefon 995 73 627

Vel møtt!

Medlemsmøte 17. april 2018: Defensive cyberoperasjoner

Sted: Kantinen hos Forsvarets personell- og vernepliktssenter (Storhamargata 100, Hamar)
Tid: Tirsdag 17. april kl. 1800-2000

Major Dyrkolbotn, CYFOR. Cyberforsvaret ble offisielt etablert av forsvarsminister Espen Barth Eidie i Stoltenberg IIregjeringen 18. september 2012

Oppsummering fra medlemsmøtet av Jørgen Galtestad, styremedlem HFF

Det møtte 29 medlemmer fra Hedemarken-, Elverum og omegn- og Lillehammer Forsvarsforening. Styreleder Mona Cicilie Stormoen ledet møtet. Major/førsteamanuensis Geir Olav Dyrkolbotn holdt foredraget  Defensive cyberoperasjoner, med innledning om NTNU/CCIS på Gjøvik under disse overskriftene:

  • Samarbeid NTNU/CCIS og CYFOR
  • Malware (skadevare)
  • Defensive cyber operasjoner (defensive cyberoperasjoner)
  • Computer network defence (forsvar av datanettverk)
  • Advanced persistent threat (trusselbildet)
  • Cyber domenet og Kill Chain (hvordan tenker motstanderen og hva gjør vi med det?)

Etter en pause med kaffe, kringle og vinlotteri ble det stilt spørsmål fra de fremmøtte og foredragsholderen svarte på disse.  Undertegnede takket foredragsholderen og han fikk en liten oppmerksomhet fra foreningen.

Biri, 18. april 2018 Jørgen Erik Galtestad

 

ÅRSMØTE

Hedemarken Forsvarsforening avholdt sitt årsmøte tirsdag 30. januar 2018 på Brukshuset, Svartmyrvegen 11 i Hamar. I forkant av årsmøtet holdt oberst Tor Olav Øen et interessant foredrag om hærens nye struktur og distinksjoner.

Protokoll årsmøtet 30 01 2018

Årsberetning 2017

Revidert årsregnskap 2017

HVA SKJER?

Vi hører og leser om det; cyberkrig, hybridkrig, spionasje, hacking, identitetstyveri, nettsvindel, krenkelser, manipulering (av f.eks demokratiske valg), terror, osv.

Når det gjelder organisering, utdanning, forsvar og beskyttelse mot disse nye typer trusler og mulige konsekvenser for våre verdier og samfunnsstrukturer, er vi midt oppe i det her i Mjøsregionen. Vi har Cyberforsvaret på Jørstadmoen ved Lillehammer. På Gjøvik har vi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med blant annet Center for Cyber and Information Security (CCIS). På Gjøvik har vi også Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Vi i Norges Forsvarsforening ønsker naturligvis mer informasjon om og forståelse av disse nye og spennende temaene. Vi tror at dette vil være interessant for alle – unge og eldre – og vil derfor invitere til en serie foredrag som er åpne for alle.

Det første kom den 11. mai 2017. Oberst Knut Ivar Rønning fortalte om Cyberforsvaret.

Det andre kommer den 9. november 2017 klokken 1800 i Herredshuset, Åsmarkvegen 3, Moelv.

Ole Anders Ulsrud, rådgiver med fagområde identitetstyveri og nettsvindel i Norsk sentåer for informasjonssikring (NorSIS), holder foredraget: Trusler og trender i dagens digitale samfunn. Velkommen!

Cyber_850

Hva er det egentlig som står på spill hvis datakriminaliteten får fotfeste?

Ja vi står i fare for å miste penger – kanskje mye penger. Men det er viktigere verdier som også står på spill. Utspekulerte og kyniske kriminelle tar ikke hensyn til samfunnets eller dine behov.

Hva skjer med tryggheten vår hvis vi blir utsatt for svindel eller at noen overtar kontrollen over datamaskinen vår og truer oss til å betale løsepenger? Klart vi blir utrygge, og når vi blir utrygge stenger vi oss mer inne, blir litt mer redd og vi blir skeptiske til å bruke nettet både som privatperson og ansatt. Kriminalitet som truer oss gjør noe med tilliten vår til andre. Hvem kan vi stole på?

«Meldingen kom jo fra sjefen eller en venn». Dessverre viste det seg at det var en kriminell som hadde sendt deg en melding. Hvis kriminaliteten får fotfeste kan tilliten til internett, digitale tjenester og hverandre sakte men sikkert brytes ned, dette må vi unngå. Datakriminaliteten truer vår trygghet, vår verdighet, vår tillit og samholdet i samfunnet. Dette er verdier vi vil ta vare på og som er utgjør fundamentet i det norske samfunnet.

Datakriminalitet, den 3. mest utbredte kriminaliteten
* Stadig flere opplever krenkelser og kriminalitet på nett.
* En visshet om, og tillitt til at en skal få hjelp dersom noe skjer er vesentlig for hvor trygge vi føler oss.

 

VELKOMMEN TIL ET STERKT MØTE MED HISTORIEN

I samarbeid med Ringsaker Historielag inviterer Hedemarken Forsvarsforening til foredrag torsdag 26. oktober kl. 18:30 i Garveriet, Moelv. Hans Olav Haugen forteller om de dramatiske hendelsene i Tapptjerndalen (Gausdal vestfjell).

Den 13. juni 1944 ble aksjonsordren med navnet «Almenrausch» undertegnet. Aksjonen var en svær razzia i Valdres-distriktet. Målet var å fange den illegale ledelsen til Norges Kommunistiske Parti (NKP). På denne tiden hold NKPs generalsekretær Peder Furubotn og hans stab til på flere hytter i området Rabbalen og Buahaugen i Øystre Slidre, omtrent 10 kilometer nordøst for Rogne. Derfra ledet de partiets motstandsarbeid. Det var tyskerne klar over. Øverstkommanderende for det tyske politiet SS, Standartenführer Heinrich Fehlis, øynet muligheten til å knekke NKP en gang for alle.

«Operasjon Almenrausch» var den største militæraksjonen tyskerne hadde under krigen i Norge. Likevel er den ukjent for mange. Direktivene for operasjonen, som var signert av Fehlis, har detaljerte anvisninger. Der heter det at jaktkommandoer og jaktgrupper fra det tyske sikkerhetspoliti, ordenspoliti, det hemmelige feltpoliti og det norske statspoliti, og spesialkommandoer fra Wehrmacht, skulle gjennomsøke hytter i operasjonsområdet etter våpen, sprengstoff, illegale skrifter og annet illegalt materiale. Alle personer som befant seg i hyttene skulle arresteres. «Operasjon Almenrausch» dekket et området på over 1250 kvadratkilometer.

Men det skjedde også andre trefninger under aksjonen. Fem motstandsmenn fra Milorg befant seg inne på fjellet. Rolf Arebø og Kjell Skogly fra Gjøvik ble drept under en skuddveksling i Tapptjerndalen mens andre ble såret. Blant dem var bokhandleren fra Østre Torg i Hamar, Asbjørn Røed.

Kom og hør deres dramatiske historie fortalt av Hans Olav Hauge hos Krigshistorisk senter (Garveriet) i Moelv, torsdag 26. oktober kl. 18:30. Foredragets varighet er ca. 45 minutter. Det vil være mulighet for å se seg om i formidlingssenteret.

Hjertelig velkommen!

BLI MED OSS TIL HJEMMEFRONTMUSEET!

Hedemarken Forsvarsforening har gleden av å invitere deg/dere til å bli med på tur til Hjemmefrontmuseet (HFM) på Akershus festning som fokuserer på okkupasjonen, motstandskampen og folkets lidelser under krigen 1940-45.

ONSDAG 16. august 2017

  • Avreise med buss fra VIKINGSKIPET kl. 0800.
  • Kaffestopp. Ta med nistepakke. HFF serverer kaffe.
  • Ankomst Akershus festning ca kl.10.30.
  • Ankomst Vikingskipet kl. 16.

Bussbillett koster kr 150,- og innbetales i løpet av turen.

Billettpriser HFM: Pensjonister kr 30,- og øvrige kr 60,-.

Mat kan ev. kjøpes i Forsvarsmuseets kantine.

Ta gjerne med familie og venner.

Bindende påmelding til Oddbjørn Grinden e-post odgrinde@bbnett.no eller på telefon 932 41 814.

Ved fulltegning gjelder prinsippet om «først til mølla». Les mer om hjemmefrontmuseet på deres nettside

Velkommen
Reidar A. Løvstuen, styreleder og Oddbjørn Grinden, turleder

 

knut ivar rønning cyberforsvaret

Oberst Knut Ivar Rønning, cyberforsvaret

REFERAT ÅPNENT MØTE OM CYBERFORSVARET
Vi spurte: Hva skjer?

Vi hører og leser om det: cyberkrig, hybridkrig, spionasje, hacking, identitetstyveri, manipulering av demokratiske valg osv.  Hedemarken Forsvarsforening ønsker mer informasjon og forståelse av de nye og spennende temaene. Siden vi tror dette er interessant for alle, både unge og eldre, inviterer vi derfor til en foredragsrekke som er åpne for alle.

Første foredrag var i Herredshuset Moelv, 11. mai 2017 der oberst Knut Ivar Rønning orienterte om Cyberforsvaret. 50 personer møtte opp, blant dem en lærer og en håndfull elever fra Gjøvik videregående skole. Vi mener at det kan konkluderes med at det var et interessant og vellykket møte.

 

INVITASJON TIL FOREDRAG OM CYBERFORSVARET 11. MAI 2017

Cyberforsvaret

Vi hører og leser om det; cyberkrig, hybridkrig, hacking, identitetstyveri, manipulering av demokratiske valg, osv. Når det gjelder organisering, utdanning, forsvar og beskyttelse mot disse nye typer trusler mot våre verdier og samfunnsstrukturer, er vi midt oppe i det her i Mjøsregionen.

Vi har Cyberforsvaret på Jørstadmoen ved Lillehammer, på Gjøvik har vi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Center for Cyber and Information Security (CCIS) og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Vi i Norges Forsvarsforening ønsker naturligvis mer informasjon om og forståelse av disse nye og spennende temaene. Vi tror at dette vil være interessant for alle – unge og eldre – og vil derfor invitere til foredrag som er åpne for alle.

Det første kommer den 11. mai 2017 klokken 1800 i Herredshuset, Åsmarkvegen 3, Moelv. En offiser fra ledelsen på Jørstadmoen kommer og forteller om Cyberforsvaret.

Alle er velkomne!
Vi takker for påmelding (som ikke er bindende) til: jorgen@galtestad.no

 

REFERAT FRA ÅPENT MØTE OM INGEBJØRG SLETTEN

Norges første kvinnelige flyktninglos: Lærerinnen som åpnet fluktruten til Sverige i mai 1940
Beretningen om Ingebjørg Slettens innsats som kvinnelig flyktningelos for 15 engelske soldater den 10. mai 1940 til fots fra Gausdal over fjellet tvers over Østerdalen og inn i Sverige; en flukt på tilsammen 14 dager. Åpent medlemsmøte i samarbeid med Ringsaker Historielag den 7. februar 2017

Formannen i Ringsaker Historielag Ole E. Storlien ønsket på vegne av de to foreningene velkommen.
Hovedforedragsholder var lokal krigshistoriker Hans O. Haugen som
fortalte om Ingebjørg Sletten og hennes innsats i maidagene 1940. Foredraget ble supplert med bilder og kart.

Ingebjørg Sletten vokste opp i Oslo, men familien hadde landsted i Follebu i Oppland. Hun fikk høre at 15 briter lå i dekning for tyskerne på Follebukjølen. Alle på flukt fra tyskerne etter at engelskmennene, som kom til Molde den 18.april, var blitt nedkjempet. Hun ble bedt om å dra ditt opp og snakke med dem. Kontakten førte til at hun ledet dem østover på en 14 dagers strabasiøse turen i sne og sørpe over bekker, fjellpartier og med kryssing av store elver som Glomma til Sverige. Dette var ingen planlagt flukt. Det måtte improviseres med mat, drikke, klær og utstyr på den 14 dage lange flukten. Det var en spissrotgang mellom tyske styrker, gjemsel for tyske fly og fare for angiveri fra norske nazister.

Sammen med flaks og forutseendhet lyktes det henne å føre alle 15 over grensen til Sverige. For ikke å bli internert i Sverige valgt hun raskeste vei tilbake til Norge og hjem.

Det er liten tvil om at Ingebjørg Sletten var en av de aller første flykningelosene som førte forfulgte personer over til Sverige. De organiserte turene og rutene kom først senere i gang. Det meste var overlatt til henne og de hjelper hun fant underveis Britene kom seg senere over til Murmansk og videre med båt til England.

Senere under krigen bidro Ingebjørg til å få mange norske jøder i dekning for videre transport til Sverige. I 1944 måtte hun selv rømme til Sverige.

På møtet hadde vi gleden av å ha med Ingebjørgs datter Gry Fosstvedt og Grys to barnebarn tilstede. Alle tre fikk overrakt hver sin minnegave fra besøket.

Den nyvalgte styrelederen i Hedemarken Forsvarsforening, Reidar Løvstuen, takket foredragsholdere, Gry, hennes to barnebarn og hevet møte. Samtidig som det ble servert kaffe og kaker, benyttet mange anledning til å se Det Krigshistoriske Formidlingssenteret på Moelv. Møtet samlet 52 deltakere.

Bengt P. Lindman
referent

 

INVITASJON TIL ÅPENT MØTE
Tirsdag den 7. februar 2017 kl. 1800-2030.

Ringsaker Historielag og Hedemarken Forsvarsforening inviterer til åpent møte på Det Krigshistoriske Formidlingssenteret, Garveriet, Moelv.
Tema: Beretningen om Ingebjørg Slettens innsats som kvinnelige flyktningelos for 15 engelske soldater den 10. mai fra Gausdal over fjellet til Østerdalen og videre til Sverige; en flukt på tilsammen 14 dager.
Foredragsholder: Krigshistoriker Hans O. Haugen med en kort innledning av tidligere forsvarssjef general Harald Sunde.

Etter foredragene er enkel servering og utlodding.
Velkommen!

REFERAT FRA FOREDRAGET «Minnesmerke – fra idé til avduking i Grimbergen»
ved Carl Stousland, formann i Scramble og Lars Myraune, president i Norges Forsvarsforening

Carl Stousland holdt på vegne av Scramble foredrag, hvorpå president Lars Myraune supplerte med en bildeserie fra avdukingen 4. november 2016.

Carl Stousland, årsmøteforedrag HFF

Carl Stousland er sønnen til Carl Jacob Stousland (1918-2001), skvadron 331. Veien fra idé til avduking var rimelig kort. Utgangspunktet er en tung og betydningsfull historie. Dette handler om nordmenn som bidro til alliert seier under andre verdenskrig, som nå (endelig) er hedret i Belgia med eget minnesmerke. Bak initiativet og realiseringen av minnesmerket står organisasjonen Scramble som er ledet av Stousland. Han samlet historien om sin far og krigen, og følte sterkt for å formidle viktigheten for fred til sine egne barn. Jo mer han fant ut om historien, hva som ble fortalt fra krigen, hvordan hverdagen var etterpå, hva finnes på loft og i kjeller, så kom spørsmålet om hvor alt dette skulle håndteres. Han bestemte seg for å sette det i system. Stousland tok initiativ til å lage forening for etterkommerne, Scramble, med hensikt å samle informasjon. Carl Stousland er for øvrig medlem i Hedemarken Forsvarsforening og sønnesønn til HFFs stifter og første formann.

Ambassaden i Belgia applauderte ideen, NATO det samme. Ideen var en liten minneplate, men det endte opp med en 2,5 tonn minnesmerke. Forsvaret hadde ikke penger til et minnesmerke, men Scramble sendte søknad om 100 000 kroner til Forsvarsdepartementet og fikk 150 000 kroner. Det tok de som et tydelig signal om at dette var et veldig bra prosjekt. De klarte å samle inn en kvart million kroner og alt er gått til minnesmerket. Blant andre har Hedemarken Forsvarsforening som den nest første bidratt med kr 5000,-. Carl Stousland, som er arkitekt, tegnet prosjektet selv, fikk det laget og kjørte det selv ned og fikk det montert.

Historien om 132 Norwegian Wing
132 (N) Wing ble etablert i 1943 med to norske skvadroner, 331 og 332. De ankom Frankrike 18-22. august 1944 og var stasjonert på kontinentet frem til 25. april 1945. 132 Norwegian Wing opererte fra tre feltflyplasser i Frankrike. (Villons les Buissons, Campneuseville og Lill-Nord), en i Belgia (Grimbergen), og tre i Nederland (Woensdrecht, Schijndel og Twente). Vingen flyttet seg gradvis nordover fra Frankrike til Nederland for å støtte de fremrykkende allierte hærstyrkene. Oppgavene var luftkamp, rekognosering, eskorte, støtte for bakkestyrker. Etterhvert utvidet med å bombe havner og konvoier. De hadde noen spesielle mål for kontinentet, bla. stupbombing av tyske styrker syd for Scheldt.

Av de norske jagerflygere fra vingen var det 26 som falt og 11 havnet i fangenskap eller gikk i dekning. I tillegg var det tap blant de britiske og nederlandske og andre nasjoner i vingen. Dette var en mobil enhet øremerket til bruk etter invasjonen. Vingen ble utvidet med to britiske skvadroner, 66 og 127 (1944) og en nederlandsk 322 (januar 1945). Norsk sjef var oberstløytnant Helge Mehre. 132 Norwegian Wing var den største militære enheten under norsk kommando under andre verdenskrig. Jagerskvadronen støttet de alliertes fremrykning på kontintentet med ca. 1500 mann og 80 spitfire jagerfly. De drev aktive kamphandlinger hver dag! Carl Stousland poengterte at historien er lite kjent, muligens fordi den skjedde utenlands kommer den i samme kategori som krigsseilerne; de ble glemt.

I tre intense måneder opererte norske flyvere og bakkemannskap fra Grimbergen utenfor Brussel. Kun dager etter den avgjørende kampen om elveleiet inn til Antwerpen besøkte Norges forsvarssjef, kronprins Olav leiren.

Hvorfor minnesmerke og hvorfor Grimbergen?
Først og fremst har etterkommerne av piloter og bakkemannskap et behov. Det fantes intet minnesmerke på kontinentet for luftforsvaret. Minnesmerket har også betydning for å markere norsk innsats under krigen, og styrker båndene mellom Belgia og Norge. Årsaken til at det ble Grimbergen, er at det var et godt hjem for 132 Norwegian Wing. Det er også mange nordmenn som bor i Belgia. Selve minnesmerket er tegnet av Carl Stousland, formet som en vinge og festet i norsk granitt. Nederst på minnesmerket er norskekysten.

Helter fra Hedmark: Carl Jacob Stousland og Werner Christie. Sistnevntes barnebarn, Johan Christie deltok på avdukingen. Også han er medlem i Hedemarken Forsvarsforening.

Det er viktig å minnes den innsatsen som ble gjort, og det er viktig at vi ikke glemmer, avsluttet Stousland, som for øvrig anbefaler serien Spitfire Saga skrevet av Cato Guhnfeldt. Bind 7 handler om de to norske skvadronene.

Avdukingen 4. november 2016
– Det er en viktig del av den norske og allierte krigsinnsatsen under andre verdenskrig vi har hedret her i dag, sa statssekretær Øystein Bø. – Med dette minnesmerket tar vi med oss minnet videre om de norske flygerne som var villige til å ofre livet for vår frihet.

Ambassadør Ingrid Schulerud holdt også en flott tale ved avdukingen. Det var også hyggelig at ektemannen var tilstede (Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO). Lars Myraune viste bilder og fortalte fra avdukingen og dagene i Grimbergen. Luftforsvarets Musikkorps var med og spilte. I forbindelse med seremonien ble det organisert overflyvning med Spitfire og formasjon fra det belgiske luftforsvarets Red Devils. Vi fikk se bilder fra seremonien.
Det er viktig å løfte historien, for at den ikke skal glemmes. Freden og demokratiet må vi kjempe for hver dag!

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTET 17. JANUAR 2017

Foreningen arrangerte sitt årsmøte tirsdag 17. januar 2017 på Ridehuset Etter formelt årsmøtet ble det holdt foredrag om høytidelighetene ved avduking av Krigsminnesmerket i Grimbergen, Belgia 4. november 2016 til minne om de tap og den innsats de to norske spitfireskvaderonene 331 og 332 sto for på koninentet i 1944/45. Foredraget ble holdt av presidenten i Norges Forsvarsforening Lars Myraune og Carl Stousland.

Saksliste for årsmøte:
1. Åpning
1. Konstituering av årsmøtet
a. Godkjenning av innkalling
b. Godkjenning av dagsorden
c. Valg av møteleder og referent
d. Valg av to til å underskrive protokollen
2. Styrets årsberetning
3. Revidert regnskap
4. Innkomne saker
5. Valg
6. Medaljeutdeling
7. Avslutning

Sak 1: Åpning
Bengt Lindman ønsket velkommen til årsmøtet.

Sak 2: Konstituering av årsmøtet
a. Godkjenning av innkalling
Innkallingen ble godkjent uten merknader.
b. Godkjenning av dagsorden
Dagsorden ble godkjent uten merknader.
c. Valg av møteleder
Bengt Lindman ble enstemmig valgt til møteleder. Mona Stormoen til referent.
d. Valg av to til å underskrive protokollen
Hans Ruud og Ove Silseth ble enstemmig valgt til å underskrive protokollen.

Sak 3: Styrets årsberetning
Formannen gikk punktvis gjennom årsberetningen.
Bengt Lindman fikk honnør for særlig stor innsats i forbindelse med rekruttering av nye medlemmer og for den gode kontakten som er etablert ved de videregående skolene.
Styrets årsberetning ble enstemmig vedtatt.

Sak 4: Revidert regnskap
Kasserer Harald Thorshaug gikk gjennom og kommenterte regnskapet.
Overskudd kr 7 531,86. Sum beholdning pr. 10.12.2016 kr 181 769,11.
Foreningen har god økonomi som gir gode muligheter for videre arbeid.
Revidert regnskap ble enstemmig vedtatt.

Sak 5: Innkomne saker
Ingen innkomne saker.

Sak 6: Valg
Valgkomiteens Kåre Magne Dalen orienterte om valgkomiteens arbeid og presenterte forslag til nytt styre.
Styret består i 2017 av:
Styreleder Reidar Løvstuen
Nestleder: Oddbjørn Grinden
Styremedlemmer: Harald Thorshaug, Erik Ween, Mona Stormoen og Jørgen Galtestad. Varamedlemmer: Arild Mauset og Maria Hollen. Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt

Sak 7: Medaljeutdeling
President Lars Myraune og formann Bengt Lindman delte ut medaljer til følgende medlemmer: Jostein Belboe, Stein Frogner. Jan Ivar Kleven, Hans Ruud, Ole E. Storlien, Harald Thorshaug og Ulmar Wollan.

2017-01-17 18.51.26President Myraune HFF

Presidenten delte til slutt ut merke til avtroppende formann Bengt Lindman fulgt av mange gode og rosende ord for formidabel innsats.

 


Sak 8: Avslutning
Bengt Lindman takket for seg og overlot ordet til påtroppende styreleder Reidar Løvstuen, som overrakte gave fra foreningen til avtroppende formann.

 

REFERAT FRA MØTE OM NÆRPOLITIREFORMOEN
og virkningen for den lokale sikkerhet og beredskap

Hedemarken Forsvarsforenings møte 8.11.2016 på Ridehuset, Hamar.
Foredragsholder: Visepolitimester Johan Martin Welhaven
Formannen Bengt P. Lindman ønsket velkommen og ga først praktiske orienteringer blant annet om foreningens årsmøte tirsdag den 17. januar. Han fortalte også at ordføreren i Stange kommune, Nils Røhne, var invitert til å holde et forberedt innlegg om erfaringen med nåværende ordning og egne synspunkter på reformen.

Welhaven orienterte innledningsvis om Innlandet politidistrikt som består av 47 kommuner, 25 i Oppland og 22 i Hedmark med tilsammen 377.361 innbyggere fordelt ca 182.000 i Oppland og 195.000 i Hedmark. Over 50% er bosatt i Mjøsområdet. Landets største politidistrikt med 52.364 km2. Det er 17 geografiske driftsenheter fordelt på fem politistasjoner og 34 lensmannskontor med tre operasjonssentraler. Distriktet håndterer ca 60.000 politioperative oppdrag og etterforsker ca 20.000 anmeldelser i året. Det er stor variasjon i antall saker mellom driftsenhetene.

Noen særtrekk; bybebyggelser, mange småsamfunn med store geografiske avstander, turistdestinasjoner med tidvis mangedobling av befolkningen, viktige gjennomgangsårer i alle retninger, grenseoverganger, sårbar industri og forsvarets tilstedeværelse flere steder.

Overordnede mål for nærpolitireformen

I: Nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig,

II: Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet,

III: Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor,

IV: Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetutfordringer.

Forslag om reduksjon av tjenestesteder. Dagens 39 tjenesteder foreslås redusert til 17, Ni av disse er tjenesteenheter(eks Hamar). Welhaven påpekte at mange av de tjenestestedene som foreslås nedlagt i praksis er det allerede, 19 er stengt eller åpent kun 1-2 dager. Reduksjonen er en av de tiltak i reformen som har skapt størst debatt i kommunene. Han understreket at politiet er avhengig av et godt samarbeid med kommune og befolkningen.

Styrking av samarbeidet i alle kommunene er en sentral del av nærpolitireformen. Han viste til hvordan det er tenkt løst..Et av reformens mål er å frigjøre og flytte så mange polititjenestemenn som mulig inn i operativ tjeneste. Et av målet er å få en bedre beredskap enn nå med bare tre operative tjenestemenn på vakt på hele Hedemarken.. Vesentlig økning av bemanningen er uansett nødvendig.

Samarbeide med Forsvaret/Heimevernet: Det er bra, men kan bli tettere. Dette orienterte han nærmere om.

Utfordringer for Innlandet politidistrikt
Stort geografisk område som skal ha forsvarlig polititjenester, øke bemanningen i befolkningstette områder, grensekontroll knyttet til smugling, flyktninge- og asyltilstrømming, tilstrekkelig spesialist- og kompetansemiljø, mange små tjenestesteder og alt for trang økonomi.. Welhaven tok så for seg hva hovedprioriteringene for politiet vil være i 2017.

Dagens bemannings-, utstyrs- og økonomiske situasjon
Det som kom klart frem var at alle beredskaps- og sikkerhetsorganer sliter med samme problem; Det er ikke samsvar mellom pålagte oppgaver og tildelte resurser. Innlandet mangler et stort antall tjenestemenn for å kunne oppfylle reformens målsetning. De er tildelt 20 nye stillinger, som er alt for få, men mangler økonomi for ansettelser. Fra politiskolen venter et stort antall nyutdannede på jobb; et paradoks.

Ordfører Nils Røhne orienterte så om den gode erfaring man hadde med det lokale politi. Han påpekte nødvendigheten av at reformen måtte sørge for at det nære og gode tillitsforhold mellom kommune, den enkelte borger og politiet ble ivaretatt og gjerne styrket.

Ordet fritt
Etter en kort pause med kaffe og kaker, ble ordet gitt fritt. Fire hadde ordet til korte eller lengre
innlegg. Det ble vist til at nedleggelser og nedbemanning av lensmannskontorer hadde ført til et sterkt engasjement mange steder, særlig ble det referert til Ringsaker og begrunnelser fra
lokalbefolkning, ordfører og lensmannen.

Videre ble det påpekt betydningen av å styrke samarbeidet mellom politi og Heimevernet, samt behovet for en radikal omprioritering i statsbudsjettet med første prioritet til økonomiske midler som er nødvendig for en forsvarlig ivaretagelse av hele vår samfunnsikkerhet, militært som sivilt.

Konklusjon: Et samlet møte henstilte til styret i Hedemarken Forsvarsfoening om å sende
åpent brev til distriktets stortingsrepresentanter med kopi til ordførerne på Hedemarken og.
til leder av Stortingets justis og forsvarskomitee.

Møtet hevet kl 20:00

 

100 ÅRING NYTT MEDLEM I HEDEMARKEN FORSVARSFORENING

Christian W. Lindman ble i august nytt medlem av Hedemarken Forsvarsforening.   Christian er en sprek hundreåring med overskudd og initiativ.

Den 2 september  inviterte han forsvarssjef Harald Sunde  og formannen i Hedemarken Forsvarsforeningen til en enkel lunsj med  demonstrasjon av et av hans siste hobbyprosjekter, bygging av slagskipet Bismarck og slagkrysseren Hood. Båtene ble begge senket i kamp og var i 1941 den engelske og tyske flåtes stoltheter og flaggskip. Begge båter i nøyaktige scala 1: 86, Båtene er ca 2,20 meter lange og sjøgående..  Hver båt er satt sammen med over to tusen deler, er utstyrt med et riktig antall motorer og er radiostyrte. Hood, som den siste, sjøsatt i 2015 hvoretter det mellom båtene fulgte et symbolsk sjøslag  på Mjøsa,  Hendelsen er vist i den lokale TV-Øst sendingen i 2015.

Christian sier at han alltid har vært forsvarinteressert. Han  fant det nå var på tide å melde seg inn i Hedemarken- og Norges Forsvarsforening. Han var ikke snauere enn at han tok i mot bursdagsgaven fra Hedemarken Forsvarsforening  med besøk og omvisning på det ny åpnede Krigshistoriske Formidlingssenteret på Moelv. Foruten noe slekt var et fåtall venner invitert. Blant disse var fire spreke damer i alderen 89 til 93 år, alle med tilknytninger til hendelsene i 1940 og motstandsarbeidet under krigen. General Sunde og leder av Ringsaker Historielag, Ole E. Storlien, deltok i hyldesten og trollbandt forsamlingen med sine kåserier.. Som seg hør og bør ble besøket avsluttet med lunsj.

Christian avsluttet sine arkitektstudier i Tyskland i november 1939 hvoretter han returnerte til Norge og søkte han om opptak ved befalskolene. Han fikk til svar at det ikke var bruk for flere befalingsmenn. På Hamar bygget han så opp sitt eget arkitektkontor, svært magert under krigen, men etter krigen ble han en av byens og distriktets ledende arkitekter med ansvar for oppføring av villaer, bankbygg, skoler og Norsk Tipping. Han var aktiv turseiler frem til han var 88 år, men fant da tiden inne til å starte opp  med golf.  I forbindelse med sin 100 årsdag   arrangerte golfklubben en spesiell  seniorturnering og tre dager etter en familie match med fire generasjoner; far, sønn, sønnesønn og sønnesønnssønn, hvor begge dager Christian gikk alle ni hull.

Christians oppskrift for å oppnå en høy alder: Ballansert sosial-, fysisk og åndelig aktivitet og ikke minst å ha en god og støttende livsledsager

Vi spurte ham om hvorfor han nå meldte seg inn i Forsvarsforeningen. Hans innmelding var ment å skulle være en veterans anerkjennelse av det arbeid som gjøres på Hedemarken for å fremme forsvarsviljen og interessen blant den oppvoksende generasjon, spesielt på skolene og ved Det Krigshistoriske Formidlingssenteret. Han håpet at lignende initiativ også kom andre steder i landet. Forsvars- og sivil beredskap må bygges opp i rolige tider. Nå haster det! Et godt forsvar er det samme som en kamp for fred, frihet og vern om våre kulturelle verdier. Myndighetene må ikke gjøre samme fatale tabbe som i mellomkrigstiden. Forsvaret må gis første prioritet i  Regjering og Stortingets bevilgninger. Christian vet av erfaring hva han snakker om

Filmen «Kongens Nei» bør alle se. Med et glimt i øye påpekte han en av minussiden ved å runde de hundrede, er at tellingen begynner på null. På Hamar har kommunen bare invitert de til og med 99 år til Filmens førpremiere.

Christian konkluderte med: Vi må verne vår frihet og ha et godt og troverdig forsvar.

 

SIKKERHETSKONFERANSEN PÅ VERNEPLIKTSVERKET
30. AUGUST 2016

TEMA: FORSVARET I DAG.

Hedemarken Forsvarsforening arrangerte Sikkerhetskonferanse med tidligere forsvarssjef general Harald Sunde som foredragsholder 30. august 2016.

Klokken 17:57 var lokalet I Ridehuset på Hamar fylt til randen, og fremdeles strømmet det på gjennom døren. Ekstra stoler måtte letes opp og bæres frem. Sikkerhetskonferansen med Forsvaret i dag som tema, fenget mange forsvarsinteresserte i Hamarregionen. Det var en fornøyd formann Bengt Lindman som ønsket velkommen til det første møte etter sommerferien hvor ca. 125 tilhørere var samlet!

Tidligere forsvarssjef, general Harald Sunde, var foredragsholder og startet med å vise til Regjeringens Langtidsplan for forsvarssektoren. Han kunne med en gang konkludere med hva Forsvaret trenger: Forsvaret trenger penger, penger, penger.

– Vi har noen av verdens beste soldater, men Regjeringen må finansiere det forsvaret som Stortinget har besluttet, slo Sunde fast før han tok oss tilbake til den kalde krigen, opprustingen og bygging av den militære infrastruktur i Norge som i store deler ble finansiert av Nato.

– Nå må vi være med inn i framtida, sa tidligere forsvarssjef Harald Sunde til en lydhør forsamling.

Større utrygghet stiller nye spørsmål om Norges forsvar. Hastigheten i forandringer skaper en voldsom usikkerhet. Verden rundt oss er preget av store forandringer. Vi ser høyreekstremistiske grupper som er populistiske og de er mange. Deres verdier står langt unna våre.

General Harald Sunde tar også opp frykten for islam og muslimer. Det er ingen religionskrig i Midtøsten. Vi må ikke være redd for islam. De aller aller fleste muslimer er fredelige folk. Det er mer en maktkamp som har utarmet land. Det er 12 millioner mennesker på flukt fra Syria. Kun et fåtall av dem har funnet vegen til Europa. Fem år med blodig borgerkrig har de opplevd. Det samme skjer i Irak. Dette skaper et totalt tap av håp og tro for framtida for mange ungdommer. Da ligger onde tanker nærmere, feks terror og hevn.

Sunde ser ikke for seg et framtidig fredelig Europa uten Russland. Derfor må vi ikke kun fokusere på militær makt, men også bidra til mer demokrati og dialog. USA har gitt Europa klar beskjed om at vi må ta mer ansvar for egen sikkerhet. De peker sine ressurser østover.

Sundes kommentar til Stortingsproposisjon 151 S, kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren var i korthet dette:

  • Investeringer er nødvendig for økt tilgjengelig og økt aktivitet.
  • En reduksjon i Heimevernet og at Hæren forblir på samme nivå som i dag, mener Sunde er den farligste vegen å ta. Å utsette en videre utredning av Hæren er helt unødvendig og svekker hele troverdigheten av langtidsplanen.
  • Kystjegerne burde bli lagt til spesialstyrkene..
  • Bør beholde HV som den lokale observatør. HV er billige og burde være flere.
  • Det viktigste vi gjør er å videreutvikle vår etterretning. Her er vi en stormakt med godt renomme.
  • Cyperforsvaret er unikt med soldater som operer i det digitale rom.
  • Mer samarbeid mellom det sivile samfunn og Forsvaret når det gjelder materiale, utstyr og hele logistikk-systemet.

Sunde etterlyser en mer nyansert forsvarsdebatt. Han stiller spørsmålet om hva den økonomiske kraften i en velstandsnasjon med seks millioner mennesker er. Han mener at med stigende forsvarskostnader, bør vi se på et sterkere og mere forpliktiende forsvarssamarbeid med våre naboland I nordregionen.

Og med det avsluttet Sunde sitt foredrag. Etter kaffe, kaker og litt frisk luft var det duket for en god debatt med mange spørsmål og svar.

Lenke til Prop. 151 S https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-151-s-20152016/id2504884/

 

25 FORSVARSRELATERTE SEMINARER VED FEM VIDEREGÅENDE SKOLER

Hedemarken forsvarsforening har arrangert 25 skoleseminarer på distriktets fem videregående skoler i løpet av våren 2016. Disse er Hamar katedralskole, Jønsberg vgs, Ringsaker vgs., Stange vgs og Storhamar vg.

Seminarene består av to ulike opplegg. Tilsammen deltok ca 595 elever.

Det første startet i vinter i syv avgangsklasser som hver fikk foredrag som ble levendegjort med besøk på Det Krigshistoriske Formidlingssenter på Garveriet på Moelv. Temaet var : Forløpet til krigen i 1940, kampene på Hedemarken samt betydningen av å ha beredskap og forsvar.  Foredragsholder tidligere forsvarsjef general Harald Sunde. Tilsammen deltok ca 210 elver og lærere.

Det neste skoleseminar  gikk på dagens verdenssituasjon  og virkninger for Norge. Her deltok fire av de fem skolene på 7 seminarer. Hovedtema var «Europa i forandring, Hva er Norges rolle i nåtidens største menneskevandring.». Foredragsholder Ambassadør Carola Bjørkund. Det deltok 18 klasser og ca 385 elever.

En av skolene, Hamar katedralskole  ønsket et halvdags seminar for alle førsteklassene . Vi laget to tilleggs-temaer: «Forebygging av hatytringer, diskriminering og ekstremisme.» Foredragsholder fra Europarådet/Wergelandssenteret prosjektkoordinator Ingrid Aspelund.

Siste tema: «Utviklingen i Syria og Irak. Er hjemvendte fremmedkrigere en trussel for  Norge?»

Foredragsholder: Orlogskaptein Lars Rognan fra Folk og Forsvar.

På Hamar katedralskole  den 6. juni deltok syv klasser og ca 170 elever.

Lignende seminarer som  vi har arrangert  i skoleåret 2015/16 planlegges for neste skoleår.

Hovedhensikten med alle  skoleseminarene er å formidle/levendegjøre viktige historiske hendelser og viktige forhold i dagens verdenssituasjon sett i et forsvarspolitisk perspektiv. Hedemarken Forsvarsforening ønsker gjennom sin aktiviteter å fremme forståelsen for at Norge til enhver tid skal ha et troverdig forsvar og en god sivil- og militærberedskap.

Hedemarken Forsvarsforeningen
Bengt P. Lindman
formann

 

Vårturen 2016
MATPRODUKSJON I NORGE SETT I ET BEREDSKAPSPERSPEKTIV

Oberstløytnant Bjørn Boye tok 27 interesserte tilhørere med på en særdeles interessant rundtur i Ringsaker. Under turen kommenterte han ulike sider og hensyn ved norsk landbrukspolitikk. Foredraget ble underveis supplert med stopp på ulike typer landbrukseiendommer og anlegg

Flere steder var det driverne selv som belyste sin virksomhet.

Vi startet med veteranbuss fra Ridehuset på Hamar kl 10. Derfra rett til Brumunddal med industribedriftene TINE og Nora. Underveis fikk vi kunnskap om mange av gårdene og innføring om Norsk Proteins virksomhet.

Utbygningene i Brumunddal med de to store makeskiftende, det ene på Granerud og det andre på Tømmerli ble forklart. Vi besøkte kort Flisaker. Dagens driver Arne Ivar Dobloug  kommenterte makeskiftet  de hadde vært gjennom.

På Enger, en mindre gård overfor Byflaten, fortalte eieren, Anders Storlien, om de problemene han hadde hatt med samdrift, tilpassinger til endrede driftsvilkår  med de problemer og utfordringer ulv og bjørn skapte.

Fra Byflaten gikk turen videre forbi Tokstad til Rudshøgda. Gårder og industrianlegg ble behørig kommentert og forklart. Herfra for vi videre over Åshøgda forbi Stolvestadgårdene, Korslund, Skreshol til Dalby. Langs hele veien fikk vi del i Bjørns omfattende lokalkunnskap ualminnelig godt formidlet. Ferden gikk så videre gjennom Stavsjø, Hilstad forbi Balleshol, Hol, Mølstad til Hoelstad. Alle steder kommentarer med gode gårds og familiehistorier.

På Hoelstad var det stopp og  lunsj. Sammen med kaffe og vann(i varmen)  gjorde det oss svært godt. Hoelstad er en storgård med allsidig og moderne drift. Det hadde nylig vært  generasjonsskifte. Tidligere junior, nå drifteren  Hans Jørgen, fortalte om hvorledes generasjonsskifte fungerte, kommenterte landbrukspolitiske spørsmål og viste oss ulike deler av virksomheten. Etter en god lunsj gikk turen videre ned til Tingnes  og rundt Helgøya. Her ble særlig makeskifte på Toftes Gave(Sund) kommentert samt historikken omkring mange av gårdene vi passerte Her skal særlig  nevnes Holvelsrud og Hovinsholm. Lokal Øying, Pål Dobloug, fortalte en del om gårdene på østsiden av Øya som vi passerte, blant annet om Lodviken.

Vi satte nå nesen hjemover fortsatt  med gode kommentarer om gårder og landsskaper så som Biskoplien, Liberget, campingplassen ved Framnesbrua samt om utviklingen i Brumunddal.

Vi hadde rekordvarme under turen, så det var en kunnskapsmettet, takknemlig og en noe sliten forsamling som kom vel hjem klokken 1630.

MINNEMARKERING PÅ LUNDEHØGDA
Torsdag 21. april 2016

Formannen i Hedemarken Forsvarsforening Bengt P. Lindman holdt talen og la ned krans ved bautaen

Hedemark og Oppland Gardeforening(HOPGF) arrangerte den tradisjonelle minne-     høytidelighet med kransenedleggelse 21. april til minne om kampene på Lundehøgda, og for å hedre og minne de 15 soldatene som ofret sine liv og de 22 sivile som ble drept.

Tradisjonelt spilte Moelv Skolemusikkorps og Garden deltok med en imponerende           sermonistyrke. Styremedlem i HOPGF, Kjell Martinsen; ønsket velkommen og introduserte dagens taler,  formannen for Hedemarken Forsvarsforening Bengt P. Lindman som også la ned kransen ved bautaen.

Ca 300 personer var tilstede ved høytidligheten

Talen var som følger:

Det er i dag 76. år siden store tyske troppestyrker sto her vi nå befinner oss, foran LUNDEHØGDA. I området her stoppet 1. og 4. gardekompani en overmektig fiende.

Den 9. april ble Norge brutalt og uten forvarsel trukket inn i den 2. verdenskrig. Fienden møtte et umoderne og uøvet forsvar som med store tap forsvarte seg mot overmakten.

På Terningmoen var en avdeling ferske og uøvde rekrutter fra Garden som akkurat hadde gjennomført en lengre fjellmarsj. Det var disse, som sammen med lokale skytterlag, stoppet tyskerne på Midtskogen  og hindret at fienden fikk tatt Konge og Regjering. Våre styrende makter fikk et kort pusterom og tid til å gi nødvendige fullmakter og utnevne en ny og handelkraftig forsvarssjef.

Konge og Regjering Fiendens første mål var å fange eller uskadeliggjøre Konge og Regjering. Fiendtlig  fremrykning fra Oslo og nordover var ventet. Forsvarsstillinger, sperringer og oppholdene strid ble umiddelbart planlagt.  To hovedstillinger pekte seg ut, Standlykkja og Lundehøgda

Opland Dragonregiment ved  Strandlykkja, ga fienden fra 11. april  i flere dager sterk motstand.  Etterhvert som tilbaketrekning ble nødvendig, ble det ført oppholdene strid ført gjennom Hedemarken

Garden hadde brukt tiden til å forberede stillinger ved Lundehøgda.

20 april, om morgenen rykket fienden frem fra Moelv og nådde frem til  Vea Hagebruksskole. De ble stanset av ild fra 1. gardekompani som lå i stilling nord for Kjos og ved Ringen Rehabiliteringssenter.  Fienden, ca en bataljon, satte forgjeves inn både mitraljøser og bombekastere samt fly. Hitler var rasende over motstanden, grep personlig inn og forlangte gjennombrudd k uten tanke på liv, at alle midler skulle brukes. I 1940 lå det fremdeles ca  halvmeter sne i området.

21 april gikk fienden med forsterkede styrker til storangrep over  hele fronten øst for Mjøsa. Kampene om Lundehøgda bølget frem og tilbake. Stillingen ble holdt frem til  en norsk foreder hadde vist fienden en vei som gjorde at fienden med store styrker kom inn i flanken opp på høyden ved Sæter. Det kom til nærkamp   De norske styrkene hadde ikke håndgranater og maskinpistoler. Det falt mange på begge sider. Fienden fikk stadig tilført forsterkninger. Om ettermiddagen måtte første forsvarslinje oppgis.  Tross kraftig bombekaster- og artilleriild samt bombet og beskutt med mitraljøser fra fly, klarte garden å fortsette den  oppholdene striden mot Brøttum og Lillehammer.

Engelske forsterkninger kom for sent, var for dårlig utstyrt. og holdt ikke mål

22 april  gikk retretten videre til traktene nord for Tretten.

Disse hendelsene er fantastisk dokumentert på det nyåpnede Krigshistoriske Formidlingssenteret på Garverier i Moelv.

HVORFOR MARKERE DET SOM SKJEDDE FOR 76 ÅR SIDEN?                  

For det første;  en markering som dette skal vise betydningen av å være forberedt på det verste. Vi må bruke alle anledninger til å minne  om de folkevalgtes ansvar for å ha en god forebyggende beredskap og et troverdig forsvar.

Markeringen her om trefningene på Lundehøgda skal være med  å minne oss  om at historien kan gjenta seg. Etter 1.verdenskrig trodde våre politikere at Folkeforbundet ville utelukke en ny krig, og at kostbart forsvar var unødig. Prisen for forsømmelsene ble høy. Fra 1945 og frem til ca 1990 husket politikerne historien, og tilstrekkelige midler ble bevilget til oppbygging og drift av  forsvaret. Avtaler om troverdige og solide allianse  ble inngått

I 1990 regnet politikerne med at «Den kalde krig» var over Forsvaret ble igjen forsømt.  I 1990 brukte Norge 2,7% av BNP på forsvaret I 2015 1,5%.

Den internasjonale- og nasjonale sikkerhetssituasjon er i de siste år vesentlig endret. Kaotiske tilstander kan oppstå. Europa  har i denne situasjon et farlig lavt  forsvarsnivå. Minner og erfaringer fra 1940 gjennopplives.  Det  ser nå ut som politikerne har våknet, men våger de å ta de beslutninger og belastningene som kreves. Dette må gjøres omgående. Å rette opp gamle synder vil svi, og det må gjøres nå .  Forsvaret må gis 1. prioritet og ikke være salderingsposten. Forsvarssjefen må gis midler til et troverdig minimumsforsvar herunder gjennoppbygging av landforsvaret og Heimevernet.

Målet om 2% av BNP til forsvaret må nås snarest.

Markeringene som Gardeforeningen står for foran Lundehøgdaher, på Strandlykkja og Midtskogen skal være med å få befolkningen og politikere til å se hva forsømmelser kan resultere i.

Det er raskt å rive ned forsvaret, men er kostbart og tar tid å bygge opp igjen.

Jeg har fått det ærefulle oppdrag å legge ned en krans på bautaen til minne om kampene og Gardens innsats her på Lundehøgda og for å hedre og ære de 15 soldatene som falt for fedrelandet og de  22 sivile som ble drept .

 

Brev til Regjeringen ved Statsminister Erna Solberg

Krav: 

  • Norge skal fortsatt ha god forebyggende beredskap og et troverdig Forsvar.
  • Budsjettering og bevilgninger under det beløp som er foreslått av Forsvarsjefens fagmilitære råd er uakseptabelt.
  • Målsetningen om 2% av BNP til Forsvaret må stå fast.

Hedemarken Forsvarsforening hadde den 16. mars åpent møte på Hamar med tema: HVOR BLE DET AV FORSVARET? Møte samlet ca. 100 deltagere og fikk bred medieomtale. Hedemarken Forsvarsforening ble bedt om å utarbeide brev til Regjeringen. Dette er forelagt våre samarbeidende forsvarsrelaterte foreninger på Hedemarken. Vi står alle samlet bak brevet.

Europa og Norge har neppe siden Nato ble etablert vært inne i en mere usikker tid. Det er nok å nevne situasjonen i Nordområdene, flyktningestrømmen/menneskevandringen, IS og religiøs uro, ekstremistbevegelser og terror som også har rammet Norge.

Forsvaret har vært kraftig nedbygget etter 1990 og den kalde krig. Det må rettes opp slik at Forsvaret snarest kommer på et troverdig og forsvarlig nivå. Forsvarets andel av BNP er de siste 20 år redusert fra 2,7% til 1,4%, vedtatt målsetting; andelen snarest opp til minimum 2% av BNP.

Storting og regjering er valgt for å oppfylle og verne om prinsippene i grunnloven:

Frihet, selvstendighet, menneskerettighetene og vårt demokrati.

Vi er nå nær opptil situasjonen i mellom-krigstiden hvor forsømmelsene ble kostbare. Krig i 1940. Ansvaret for forsømmelsene lå på Storing og Regjering. Samme ansvar påhviler dagens Storting og Regjering. Det er stortingsvalg i 2017.

Konklusjon: Forsvaret må i årene fremover gis 1. prioritet i budsjett og bevilgninger. 
Andre hensyn og samfunnsgoder må vike. Samfunnet må finne seg i nødvendige innstramninger. Storting og regjering er valgt for å ta belastningene ved upopulære avgjørelser.

Hamar, den 16. mars 2016
Forsvarets Seniorforbund ved Erik Erikson
Hedmark Brigadeveteranforening ved Oddbjørn Grinden
Norges Reserveoffiserersforening avd. Hedmark ved Gunnar Westby
Norges Veteranforbund for Hedemarken ved Reidar B. Melhuus
HV Veteranforening ved Rolf Ulverud
Hedemarken Forsvarsforening ved Bengt P. Lindman
Internasjonale Opr. Hedemarken

Kopi; Stortingets Utenriks- og Forsvarskomite v/leder Anniken Huitfeldt, Forsvarssjefen, Generalinspektøren for Heimevernet, riks- og lokalmedia, Lokalforeningens hovedorganisasjoner med henstilling om å følge opp

 

REFERAT FRA MEDLEMSMØTE I HEDEMARKEN FORSVARSFORENING 16.MARS 2016

Foredragsholdere: Tidligere Forsvarssjef General Sverre Diesen og professor Janne Haaland Matlary. Sjef HV-05 Oberstløytnant Per Ivar Normann ga et kort innlegg for Heimevernet.
Møteledelse: Formannen i HFF Bengt P. Lindman

Frammøtet var særdeles bra, ca. 90 interesserte møtedeltagere. Kommentarene fra møtedeltagerne  etter foredragene viste stort engasjement.

Sverre Diesen: Går det mot en avvikling av et krigsavvergende Forsvar?  Etter min mening kan spørsmålstegnet strykes. Det er ikke noe stridsspørsmål mellom Russland og Norge som sannsynliggjør en større militær konflikt, men det kan være en begrenset konflikt som er for stor for oss, men for liten for NATO. En operasjonalisering av trusselen vil være kort varslingstid, begrenset varighet og høy intensitet, utført med flyangrep, missilangrep og luftlandsatte raids, samt ved hybridkrig.

Målet for Norge vil være å skape og vedlikeholde en utvilsom konflikt i en sånn situasjon gjennom et tradisjonelt balansert forsvar. Tradisjonelt forsvar av hver kvadratmeter av territoriet er ikke mulig.

Forsvarsbudsjettet har i 20 år vært flatt, med et tillegg for inflasjon og kjøpekraft (teknologisk fordyring). For samme nivå i 2013 som i 1993 måtte forsvarsbudsjettet vært 160% høyere for et flatt indeksert Forsvar. Forsvarets andel av BNP var i 1993: 2,7%, i 2013: 1,4%.

Det har vært en stor sløsing gjennom investeringer vi ikke har hatt råd til å drifte, f. eks. antall fregatter.

Et annet problem er at støttefunksjonene ikke reduseres i samme grad og takt som kampenhetene, hvilket også medfører sløsing, penger som kunne brukt til å øke forsvarsevnen.

Budsjettet gis en økning over flere år på grunn av flyanskaffelsene, deretter ned til dagens budsjettnivå.En slik bevilgningsordning, uten å ta høyde for de økte driftskostnader investeringen medførte, vil på sikt være svært uheldig

Med 2 % økning av forsvarsbudsjettet som det er gitt NATO tilsagn for, ville budsjettet på sikt øke til 89 mrd. kroner mot dagens 43 mrd.

Det er politikernes ansvar å prioritere, men de vedstår seg ikke de prioriteringene de gjør. En videreføring av nåværende økonomiske forvarspolitikk kan medføre avvikling av et nasjonalt krigsavvergende forsvar til fordel for et integrert flernasjonalt forsvar.

Janne Haaland Matlary:For politikerne er ikke Forsvaret viktig, migrasjonen er et kostnadsproblem som til dels belastes Forsvarsbudsjettet. Man ser ikke sikkerhetspolitiske prioriteringer hos politikerne.  Avskrekking er ikke målbar.

Russland forblir en faktor i norsk forsvarsplanlegging. USA’s oppmerksomhet rettes mot Asia og Stillehavet. I forbindelse med utvidelse av NATO østover, skremte Putin USA  i 2008 ved forkjøpsangrepet på Georgia. Ved annekteringen av Krim fra Russlands side, sprang USA og Europa opp som en løve og falt ned som en skinnfell. I Syria er Russland et hovedelement i forhold til USA. President Obama vil ikke involvere USA i krig noe sted.

Russland og Vesten

–          Det er slutt på «den dype freden»

–          Russisk militær gjenoppbygging

–          Assymetrien i nord blir tydeligere.

Migrasjonen ved Storskog kan være en hybridversjon av en russisk test av norsk destabilisering.

Russland er et nordeuropeisk problem i NATO.

NATO’s Artikkel 5 (et angrep på èn nasjon er et angrep på alle) er et kjernespørsmål med så mange medlemmer i organisasjonen. Det kan være vanskelig å eskalere en situasjon opp til Artikkel 5- nivå. Russerne vil søke å holde ev konflikter under Artikkel 5- nivå.

Per Ivar Normann: 3 % av Forsvarsbudsjettet går til Heimevernet. I FSJ militære anbefaling til Regjeringen er forslått en reduksjon av HV fra 45000 til 30000 mann. En marginal økning i budsjettet for HV gir stor effekt. Budsjettsituasjonen hadde medført at GIHV var tvunget til også å nedlegge de fleste HV ungdomsavdelingene i landet, blant annet i HV 05.

NRK Hedmark/Oppland sendt intervju med foredragsholderne og formannen direkte på NRKs lokal sending kl 18:50.

Etter en kort kaffepause ble det gitt anledning spørsmål og korte innlegg. Møtet konkluderte med at formannen ble bedt om sende brev til Regjeringen  med begrunnet krav om full støtte og oppfølging av innstillingen fra  Forsvarsjefens Militærfaglige Råd og påminnelse om kravet om at minst 2%.av BNP på noe sikt skal øremerkes forsvaret

Oddbjørn Grinden, referent

 

STYRET 2016 BESTÅR AV:

Formann Bengt P. Lindman (telefon 922 47 308)

Nestformann Reidar Løvstuen
Kasserer Harald Thorshaug
Sekretær Mona Stormoen
Styremedlemmer Oddbjørn Grinden og Erik Ween
Varamedlemmer Hanne Senstad og Arild Mauset

 

SKOLEBESØK I FEBRUAR OG MARS 2016

Hedemarken Forsvarsforening har tatt initiativ og gjennomfører besøk av avgangsklassene fra alle fem videregående skoler i distriktet. Storhamar vgs (3.feb.), Ringsaker vgs (15.feb.), Hamar katedralskole (16.feb.), Jønsberg vgs (1.mars) og Stange vgs (3.mars).

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde holder foredrag.

I tillegg skal forsvarsforeningen ha omvisning på formidlingssenteret med foredrag av Harald Sunde 17. februar.

ARKIV

MEDLEMSMØTER OG TURER i 2014

  1. mars – Foredrag omkring Forsvaret og Grunnloven i 1814

Foredragsholder: Per-Øivind Sandberg. Åpent møte.

  1. mai -Besøk til Mjøsas Sjøfartsmuseum, Minnesund og
    Eidsvollsbygningen med omvisninger samt lunsj den 15. mai 2014.
Avreise Vikingskipet kl. 1000
Ankomst Mjøsas Sjøfartsmuseum, Minnesund kl. 1045
Omvisning                 – « – kl. 1100 – 1230
Lunsj Minnesund gård kl. 1300 – 1400
Avreise Minnesund kl. 1415
Ankomst Eidsvollsbygningen kl. 1445
Bese Wergelandshuset + til disposisjon kl. 1445 – 1545
Omvisning gruppe 1 kl. 1545 – 1630
Omvisning gruppe 2 kl. 1600 – 1645
Avreise Eidsvoll kl. 1700
Ankomst Vikingskipet kl. 1800

Det settes opp buss, med 50 seter, fra Vikingskipet kl.1000. Dersom det er flere som ønsker å være med gjelder prinsippet om «først til mølla».

Turen sponses av Hedemarken Forsvarsforening, egenandelen er kr. 250 per deltaker. Deltakeravgiften tas inn på bussen. Det er fint om den enkelte betaler kontant. Om dette unntaksvis ikke er mulig, er det også muligheter for å betale over bank.

Høst 2014

Planlegges tur til krigsminnesmerket på Stensfjellet, antagelig i september.

Vi planlegger 2 møter. Et møte med tema Samarbeidet Politi – Forsvaret.

Alle møter vil bli kunngjort bla i HA-tavla.

25/3 2014 REFERAT FRA ÅPENT MEDLEMSMØTE I HEDMARKEN FORSVARSFORENING

Tema: Forsvarets rolle omkring Grunnloven 1814 med foredrag av fhv statsarkivar Per-Øivind Sandberg.

Det var 73 tilstede

Møtet ble åpnet av formannen Bengt P. Lindman som innledet med en kort orientering bla om Foreningens medlems-tur til Eidsvoll den 15. mai.

Deretter holdt Sandberg et glitrende, fengslende og lærerrikt foredrag om Forsvarets sentrale rolle før under og også noe etter 1814.

Han tok utgangspunkt i den store nordiske union på 1500 tallet med analyse av  situasjonen da vi endte som lyderike under Danmark og frem mot Napoleon.

Vi fikk en grundig gjennomgang av det storpolitiske spillet før og under Napoleonskrigene. Ikke minst satte han fokus på virkningen av forsømt forsvar, hær og marine med de følger det fikk for næringsliv og sivilbefolkning i Norge.  Danskekongens nøytralitetspolitikk, uten prioritering på forsvaret, resulterte bla i at den dansk-norske flåte i 1807, uten motstand, ble kapret av engelskmennene

Vi fikk her et klart eksempel på betydningen av å ha beredskap, sivilt og militært, samt å ha et oppegående effektivt forsvar. Følgen av forsømmelsene ble nød og elendighet Jfr  også Ibsens dikt om Terje Viken

Sandberg gikk grundig gjennom hendelsene og det storpolitiske spillet rundt 1814. Ikke minst belyste han prins Christian Fredriks dyktighet som muliggjorde at vi fikk den til da mest demokratiske grunnlov. Grunnloven slo fast at vi i prinsippet var en egen stat hvor Stortinget hadde valgt den svenske kong og unionen med Sverige. Eneste unntak for selvstendigheten var at utenrikspolitikken ble ført av Sverige. Senere viste det seg at det blant annet var denne saken som førte til bruddet med Sverige i 1905.

Grunnloven slo fast at stortinget hadde kontrollen over vårt forsvar. Dette muliggjorde oppbygging av det norske forsvar slik at Norge i 1905 hadde en relativt moderne hær og en marine som  svenskene måtte regne med. Dette i motsetning til 1940, hvor forsvaret lå nede og landet åpent for invasjon.  Etter en spørsmålsrunde fikk Sandberg stor applaus og takk

Hedemarken Forsvarsforening har i 2014 som første prioritering  nettopp  å sette fokus på nødvendigheten av å ha god beredskap, sikkerhet og forsvar.

Etter foredraget var det loddsalg og enkel servering

Nye medlemmer er ønsket og velkommen til Foreningen

Bengt P. Lindman

referent

Referat fra møte på Ridehuset 12. februar 2014: «Samfunnssikkerhet, forsvar og beredskap»

30 personer var møtt fram for å høre sikkerhetskonsulent Lars Andreas Rognan sitt høyst aktuelle foredrag om samfunnssikkerhet, forsvar og beredskap. Lars Andreas Rognan er orlogskaptein og har lang og variert praksis fra Forsvaret. Han har tjenestegjort på en rekke av forsvarets stasjoner og staber, har i mange år seilt på ulike fartøy i Forsvaret og har tjenestegjort i ulike utenlandsmisjoner. Nå er Lars Andreas Rognan sikkerhetskonsulent i Folk og Forsvar. Det var derfor en erfaren og kunnskapsrik foredragsholder om et tema som er mer aktuelt enn noen gang.

Folk og Forsvar er en partipolitisk nøytral organisasjon som driver informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og som arrangerer konferanser og temadager. Ungdom er en prioritert målgruppe. For å få vite mer, gå inn på etterfølgende link til Folk og Forsvars hjemmeside.

Folk og Forsvars nettsider

Rognan startet sitt foredrag med å stille spørsmålet om vår beredskaper er god nok og om hvilke hendelser vi må være forberedt på, om vi er i stand til å forhindre eventuelle hendelser og hvordan takle hendelsene om de likevel inntreffer.

I den senere tiden har vi opplevd store branner i blant annet Trøndelag og Lærdal, flommer på østlandsområdet, terror i regjeringskvartalet og på Utøya, drap på bussen ved Tyin, togulykken på Åsta, trafikkulykker på veiene, ras, båtulykker og flystyrter for å nevne noe. Dette er hendelser som gir oss erfaring i hva som kan inntreffe og det gir oss erfaring i hvordan vi kan skape en beredskap for å unngå de, og etablere kapasiteter for å kunne gjøre skadene så små som mulig når de først inntreffer.

Det er derfor viktig å ha en beredskap som kan bidra til å forhindre utilsiktede hendelser. Norge har mange aktører som hver for seg, og sammen, har et ansvar for samfunnssikkerheten.

Nødetatene, politi, brann og ambulanser er de som vanligvis kommer først ved uønskede hendelser, men det er de politiske myndighetene i kommunen og hos Fylkesmannen som har ansvar for å planlegge den lokale beredskapen. Regjeringen og fagdepartementene for helse, olje, justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for å stille krav og gi rammer til underliggende enheter.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er også sentral i dette arbeidet. Så har vi sivilforsvaret, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvaret og ikke minst de frivillige organisasjonene som yter en betydelig innsats ved utilsiktede hendelser.

For å skape et sikkert samfunn er det viktig å forebygge og håndtere katastrofer når de inntreffer.

Foredraget inneholdt en lang sekvens om den betydningen Forsvaret har, spesielt til havs og i luftrommet over Norge. Russland har i den senere tid gjenoppbygget kapasiteter på Kolahalvøya som ble nedlagt på 90-tallet. Dette har ført til større øvingsaktivitet i nordområdene. Nordområdene har derfor fått økt oppmerksomhet fra norske styresmakter. Det er likevel verdt å merke seg at Norge per i dag ikke har noen konflikter med Russland.

Antall soldater har blitt vesentlig redusert de siste årene og Forsvaret har ikke lenger så stor kapasitet å sette inn ved eventuelle ulykker som tidligere.

I nordområdene har også oljeboring ført til en økt skipstrafikk langs norskekysten for å transportere olje. Til mange destinasjoner i øst er det vesentlig tid å spare om skipstrafikken kan gå gjennom nordområdene. Dette har ført til at muligheten for ulykker har økt i forhold til tidligere.

Er Norge et sikkert samfunn?

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet med blant annet Cybersikkerhet, Politiets sikkerhetstjeneste som overvåker terror, kriminalitet, livvakt, og Etterretningstjenesten som foretar informasjonsinnhenting om forhold utenfor Norges grenser er alle med på å detektere og forhindre uønskede hendelser.

Andre utfordringer vi står overfor i dag er destabilisering av samfunnets systemer, mennesker på flukt, radikalisering, etniske og religiøse motsetninger og kamp om knappe ressurser.

Foredraget ble avsluttet med å vise en informativ plansje om sårbarhetsanalyser som viste sammenhengen mellom trussel og sårbarhet satt inn i en teoretisert modell for helhetstenkning.

Foredraget var svært interessant og helt til slutt benyttet mange anledningen til stille spørsmål og komme med refleksjoner.

Furnes den, 13. februar 2014

Åge Mohaugen
Referat Årsmøte 2013 med foredrag, avholdt 26. november 2013.

Foreningen arrangerte sitt årsmøte den 26. november på Ridehuset med ca 30 medlemmer tilstede.  Før årsmøtet holdt Knut Fuhr fra Hamar et interessant foredrag om «Tysklandsbrigaden 1947 – 1953».  Han redegjorde for bakgrunnen for opprettelsen av brigaden, og om den første etableringen i Tyskland.  Brigaden bestod av ca 4 200 soldater som hadde en tjenestetid på 6 måneder i Tyskland. Til sammen var det rundt 50 000 nordmenn som deltok i denne operasjonen.  Fuhr fortalte engasjert om sine egne opplevelser fra denne tiden, og ikke minst om forholdet mellom de norske soldatene og den tyske befolkningen.

Bengt P. Lindman og Magne Sveen – på-/avtroppende formann

Agendaen for årsmøtet var:

  1. Valg av møteleder
  2. Styrets årsberetning
  3. Revidert regnskap
  4. Valg av formann og andre tillitsmenn
  5. Eventuelle innkomne saker

Sak 1

Magne Sveen ble enstemmig valgt til møteleder, og innkalling/saksliste godkjent av Årsmøtet.

Sak 2

Styrets årsberetning, se nedenfor, ble vedtatt uten merknader.

Sak 3

Revidert regnskap ble vedtatt. Kommentar her var at foreningen har god økonomi som gir gode muligheter for det videre arbeid.

Sak 4

Valgkomiteen la fram sitt forslag til nytt styre, se nedenfor. Bengt P. Lindman ble valgt til formann. Resten av valgene var enstemmig i samsvar med valgkomiteens forslag.

Sak 5

Ingen innkomne saker.

Det gamle styret ble avtakket, og den nye formannen ga en hilsen til Årsmøtet.

NB! En morsom detalj: Hedemarken Forsvarsforening ble stiftet i 1932, og en av mennene bak etableringen var G. J. Stousland.  Han var ikke bare foreningens første formann, men han er også bestefar til den nyvalgte formannen.

Etter årsmøtet var det hyggelig samvær med bespisning.

ÅRSBERETNING FOR 2012 – 2013

  1. Styrets sammensetning

Styret har hatt følgende sammensetning;

Formann: Magne Sveen

Nestformann: Ivar Lars Viddal

Sekretær: Kåre Magne Dalen

Kasserer: Harald Thorshaug

Styremedl: Ole Brodal og Åge Mohaugen

Varamenn: Arnt Lindstad og Bjørn Boye

Revisorer: Nils Arne Vasaasen og Eivind Holm

Valgkomite: Knut Kjeverud, Reidar Gjeldaker og Stein Frogner

  1. Styremøter og andre møter

Det er holdt 6 ordinære styremøter det siste året.  I forbindelse med Landsmøtet til NFF har det vært holdt flere møter i den spesielt oppnevnte landsmøtekomiteen.  Denne komiteen var sammensatt av medlemmer både fra styret og foreningen.

  1. Landsmøtet på Hamar den 7-9 juni 2013

Foreningen var teknisk ansvarlig for, og tilretteleggingen av landsmøtet som ble holdt på Rica Hotel Hamar fra den 7 til 9 juni.  Det ble oppnevnt en egen landsmøtekomite med Knut Kjeverud som leder.  Arbeidet med planleggingen av arrangementet startet i januar 2012, altså ca 1 ½ år før gjennomføringen.  En lang og grundig planlegging gjorde at alle avtaler med berørte parter var på plass da landsmøtet startet.  Dette var nødvendig for å få alle avtaler med sponsorene i havn.  Det var også planlagt å få til en utstilling av Forsvarets materiell/utstyr fredag den 7 juni, men dette arrangementet måtte avlyses grunnet liten interesse fra flere av Forsvarets avdelinger.

Fredag den 7 juni på ettermiddagen var foreningen ansvarlig for en tur i Hamars nærområde, og i dette programmet inngikk et besøk og en orientering om Vernepliktsverket.  Lørdag hadde foreningen ansvaret for en tur for ledsagerene.  Denne turen gikk til Hamar, Løten og Stange.  I tillegg til festmiddagen på lørdag hadde foreningen også ansvaret for referatet fra landsmøtet.

Foreningen har bare mottatt positive tilbakemeldinger på gjennomføringen av landsmøtet, og styret retter en stor takk til Knut Kjeverud og hans team for en vel utført jobb.  Komiteen har også levert en egen rapport med regnskap til styret.

  1. Foredragskvelder og medlemsturer

Det har vært avholdt 3 foredragskvelder i første halvår.  Første medlemsmøte ble holdt på Glomdalsmuseet den 23 januar.  Utstillingen «Hedmarks militære historie gjennom 1000 år» ble kommentert av en av hovedmennene bak utstillingen, Ola Mørkhagen.  Desverre var det bare 15 medlemmer som deltok på dette arrangementet.

Den 21 mars holdt sjefen for Cyberforsvaret generalmajor Roar Sundseth foredrag om «Cyberoperasjoner – utfordringer i Cyber».  Dette var et åpent møte, og 45 tilhørere fikk et godt innblikk i Cyberforsvarets utfordringer.

Den 23 april holdt Geir Arild Høiland foredrag om organisasjonen «Stay Behind».  Dette var også et åpent møte, og 70 tilhørere møtte frem.  Denne organisasjonen som er fra den kalde krigen, ble gjenstand for mange spørsmål fra tilhørerene.

Foreningen har vanligvis to turer/utflukter i løpet av året, en på våren og en på høsten.  Grunnet gjennomføringen av landsmøtet ble det besluttet og ikke arrangere vårturen.  Høstturen gikk til Kjeller den 17 september.  Hovedbesøket gikk til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og  26 deltakere fikk en god innføring i FFI’s historie og oppgaver.  I tillegg fikk medlemmene et meget interessant foredrag om «Kan forskning bidra til bedre samfunnssikkerhet»?  Etter lunsj gikk turen til Kjeller flyplass hvor medlemmene fikk en orientering av Kjeller Flyhistoriske forening.

På det kommende årsmøtet blir det foredrag om Tysklandsbrigaden ved Knut Fuhr fra Hamar.

  1. Støtte til forsvarsskytingen (ungdomsskytingen)

Den 19 november 2012 arrangerte Tangen Skytterlag Ungdomsskytingen.  I alt deltok 17 ungdommer i konkurransen.  Det ble skutt i 4 klasser hvorav 3 ble premiert, aspirantene fikk hver sitt deltakersymbol.  Det var et godt gjennomført arrangement, og Tangen Skytterlag fikk kr 1000 av foreningen til videre ungdomsarbeide.

  1. Status på medlemssiden

Det er ubetydelig endringer på medlemsmassen, og foreningen har i underkant av 120 medlemmer. v/Styret

Valgkomiteens forslag til styret 2014:

Formann: Bengt P. Lindman 2014 – 2016 Ny

Nest form: Ivar Lars Viddal 2013 – 2015 Ikke på valg

Styremedl: Harald Thorshaug 2014 – 2016 Gjenvalg

Styremedl: Åge Mohaugen 2013 – 2015 Ikke på valg

Styremedl: Oddbjørn Grinden 2014 – 2015 Ny

Styremedl: Reidar Løvstuen 2014 – 2016 Ny

Varamedl: Arnt Lindstad 2014 – 2016 Gjenvalg

Varamedl: Bjørn Boye 2013 – 2015 Ikke på valg

Revisorer:

Nils Arne Vasaasen 2014 – 2016 Gjenvalg

Eivind Holm 2014 – 2016 Gjenvalg

Valgkomite:

Knut Kjeverud 2013 – 2015 Ikke på valg

Magne Sveen 2014 – 2016 Ny

Kåre Magne Dalen 2014 – 2016 Ny

  1. SEPTEMBER 2013 – TUR TIL KJELLER, FFI OG KJELLER FLYHISTORISKE FORENING

26 deltakere reiste til Kjeller og FFI, hvor vi ble møtt av kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer, som hadde lagt opp et meget bra program.

Foto: Tor Imislund

Første post var ved Stabssjef Jan Erik Torp, ”Hvordan FFI bidrar med kunnskap og ideer til et effektivt forsvar.” Han tok for seg historikken til FFI, som basert på krigens erfaringer, ble opprettet av Stortinget i 1946. Formålet var modernisering av Norge, industrien, Forsvaret og vitenskapelige miljøer. FFI hadde tre sentrale teknologiområder som de skulle arbeide med; elektronikk, raketteknologi og atomenergi. Svært mange store prosjekter har vært gjennomført.

FFIs formål i dag er blitt mer utvidet og er nå å:

  • gi råd til Forsvarets politiske og militære ledelse om den vitenskaplige og militærtekniske utviklings konsekvenser for vårt lands forsvar og sikkerhetspolitikk
  • videre bidra til at Forsvaret bruker den militærtekniske utviklingen til sin fordel
  • videre drive forskning og utvikle materiell for spesielle norske behov
  • drive geofysisk forskning av betydning for Forsvaret, og
  • bidra til utvikling av det vitenskaplige og tekniske miljø, og til industriell utvikling av landet.

FFI har i dag vel 710 ansatte, nesten alle sivile, og regnes for å være Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert FoU, og med en omsetning på 810 mil kroner i 2012.

FFI rapporterer direkte til Forsvarsdepartementet og består av fem forskningsavdelinger; Analyse, Maritime systemer, Land og luftsystemer, Ledelsessystemer og Beskyttelse.

Viktige områder, nå og framover, vil være innenfor informasjonsteknologiens betydning, samfunnssikkerhet, undervannsbåter, kompetansereformen i Forsvaret og rekruttering av nye forskere til FFI.

Neste post var foredrag ved avdelingssjef Beskyttelse i FFl, Jan lvar Botnan. ”Kan

forskningen bidra til bedre samfunnssikkerhet?”

Jan lvar Botnan holdt et interessant og meget tankevekkende foredrag». Han åpnet sitt foredrag med å vise bilde av, og snakke om 22. juli. I Norge har vi levd i den tro at slike ting ikke skjer her. Umiddelbart etter denne hendelsen ble mange enkeltpersoner rost for innsatsen etter terrorhandlingen, men de som har jobbet med slike ting en tid, vet at etter hvert vil hendelsen bli analysert. Gjørv-rapporten gjør det og fordeler ansvar for alle de ting som gikk galt.

Forskning er viktig, men også forskning kan brukes på en feil måte, så det er viktig at en også er kritisk til forskning.

Flere departementer har gått sammen og etablert forskningsprogrammet SAMRISK,

Samfunnssikkerhet og risiko.

Det er viktig at alle fagmiljøer deltar i analysering av terrorhendelser.

En annen trussel enn bomber er biologisk krigføring/ terrorisme. Bioteknologien har hatt en enorm utvikling den senere tid.

Etter en lett lunsj i FFIs kantine, dro vi til Kjeller flyhistoriske forening på Kjeller flyplass, hvor vi møtte Willy Hveding som ga oss en film om den 101-årige flyhistorien til Kjeller og området rundt. Deretter en omvisning i modellkammeret hvor vi fikk se skalamodeller av fly helt fra brødrene Wrights første fly og framover. Det var også mye annet materiell og bilder i modellkammeret. Deretter fikk vi en omvisning i verkstedet, hvor interessant restaureringsarbeid på gamle fly blir foretatt.

Med en dyktig bussjåfør, og vel hjemme, var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur. (KMD)

Landsmøtet Norges Forsvarsforening på Hamar 7. 9. juni 2013

(Hedemarken FF teknisk arrangør)

Foto: Ole Silseth

 Besøk i Hamardomen:

  Orientering hos Vernepliktsverket:

  Ledsagere på Staur Gård:

LM komité leder Knut Kjeverud:

Administrasjon-/velkomstkomité Ole Silseth og Reidar Løvstuen:

Lydhøre og engasjerte deltagere:

Referenter:

President Margrete Bollmann overrekker NFFs flagg til Magne Sveen:

Formann Magne Sveen ønsker velkommen til festmiddag:

Et meget vellykket arrangement var «dommen» fra deltakerne, og vi arrangørene var enige i dette (KMD).

  1. APRIL, ÅPENT FOREDRAG OM ORGANISASJONEN «STAY BEHIND» AV OBERSTLØYTNANT (P) GEIR ARILD HØILAND 

Fra inngangen til kalde krig utstillingen. Norsk og Sovjettisk grensevakt (foto privat). 

Det ble et meget vellykket møte med over 70 medlemmer og gjester til stede, og en svært god og inspirerende foredragsholder holdt publikum i ånde.

Geir Arild Høiland beskrev ”Stay Behind”, basert på åpne offentlige kilder, dvs. Lund kommisjonen og boka ”Strengt hemmelig” om norsk E-tjeneste 1945 – 1970.

Han beskriver også dette på sin nettside ”Militærhistoriske samling – Gausdal” http://fykse.dnsalias.com/127/:

Okkupasjonsberedskap ofte kalt ”Stay Behind” en avdeling i Etterretningstjenesten
Fremdeles lever begrepet ”Aldri mer 9. april” i manges bevissthet.
Arbeidet med det offisielle Stay Behind-systemet ble initiert av forsvarsminister Jens Chr. Hauge i 1948. Grunnlaget for oppbyggingen av organisasjonen var det arbeid som var igangsatt av Femmannsgruppen i samarbeid med Etterretningstjenesten. I 1950 var organisasjon operativ under ledelse av Jens H. Nordlie, og bestod av tre deler:
Rocambole (ROC) som bestod av små grupper med hemmelige lagre av våpen og annet utstyr. Disse gruppene skulle drive sabotasje mot mål på okkupert område og sikre fasiliteter som fortsatt var under norsk kontroll.
Lindus som var et nettverk av etterretningsagenter, inkludert en gruppe som skulle ta seg av evakuering av visse typer norsk og alliert personell hvis landet ble angrepet.
Blue Mix var et nettverk som skulle berge allierte soldater som havnet bak fiendens linjer, f.eks. flyvere som måtte nødlande eller hoppe ut i fallskjerm.
Fra 1950 ble finansieringen av systemet delt mellom USA, Storbritannia og Norge, dette fortsatte frem til slutten av 1960-tallet da den utenlandske støtten falt bort og okkupasjonsberedskapen ble videreført med norske midler. Norske myndigheter la vekt på at Stay Behind-apparatet skulle være under nasjonal kontroll.
Det ble opprettet et hundretalls Stay behind-grupper, men nå med rent militære oppdrag.
Hovedkvarteret ble lagt til en villa på Smestad i Oslo. I tillegg til organisering og rekruttering av grupper, ble det lagt ut et stort antall hemmelige depoter. Øvelser hvor sabotasje, våpenbruk og etterretningsteknikk ble organisert.

Høiland fortalte også hvordan ”Stay Behind” organisasjonen ble kjent i 1978 da en skipsreder ble mistenkt for å ha et stort smuglerspritlager i en bunker. Men politiet fant store mengder våpen, ammunisjon og sprengstoff på stedet. Daværende forsvarsminister og sjef E-tjenesten var ikke tilstrekkelig informert, og det ble et krav om at dette materiellet skulle inndras.

Tilslutt spurte Høiland retorisk om det kunne ha vært ”Stay Behind” i Hedemarksområdet. Han pekte på at det hadde vært store militære avdelinger i området, og det var store ressurser, trafikkårer og knutepunkt her. Så han overlot til publikum å trekke sine egne slutninger.

Høiland sa til slutt at nordmenn som tok aktiv del i den kalde krigen skal være stolte av at Norge klarte seg godt i denne perioden. Det var ingen selvfølge at det skulle bli slik.
Mange nordmenn ytet frivillig på sin fritid en enorm innsats.

Foredraget ble etterfulgt av gode spørsmål og kommentarer fra et engasjert publikum.

(Ref KMD)

Referat fra åpent møte på Ridehuset den 21. mars 2013

«Cyberoperasjoner – utfordringer i Cyber».

Ved generalmajor Roar Sundseth

45 personer var møtt fram for å høre generalmajor Roar Sundseths foredrag om «cyberoperasjoner – utfordringer i cyber».

Dette var det det samme foredraget som han holdt i Oslo militære samfund den 18. februar i år. De som er interessert i å lese hele foredraget kan gå inn på etterfølgende link.

«Cyberoperasjoner – utfordringer i Cyber» .

Sundseth startet sitt foredrag med å si at han var sjef for et nytt virksomhetsområde i Forsvaret – Cyberforsvaret. Dette er ikke en egen forsvarsgren, men han refererte Forsvarssjefen for å understreke betydningen av cyberdomenet:

”Vårt samfunn og vår militære evne bruker cyberdomenet på lik linje med land-, luft-, og sjødomenet. Det er i dette området vi er svakest. Ikke bare i Forsvaret, men hele samfunnet. I videreutviklingen av Forsvaret må vi ha kunnskap, forståelse og dybdesyn i forhold til hvordan vi skal møte cyberutfordringen og hvordan vi framover skal handle og opptre i dette domenet”.

Det har skjedd en rivende utvikling innen cyberdomenet den siste tiden. Med økende bruk av digitale medier har betydningen av å kunne beskytte seg blitt stadig viktigere både sivilt og militært. I dag kan en dyktig cyberoperatør ta kontrollen over viktige knutepunkter uten å være fysisk tilstede på knutepunktet. Siden 2005 har vi derfor sett en kraftig oppbygging av cyberkapasiteter verden over. Både blant våre allierte og blant de som potensielt kan bli våre motstandere.

Generalmajor Sundseth definerte Cyberdomenet som et operativt domene bygd opp av IKT-baserte systemer som bærer og lagrer data og informasjon; eller styrer sentrale militære funksjoner og prosesser i de øvrige fire operative domenene.

Cybertrusselen er økende og Forsvaret blir stadig mer sårbart ettersom det innføres stadig større mengder IKT og høyteknologiske systemer. Det er derfor viktig med samarbeid på tvers av sektorer, så vel offentlige som private må samarbeide og utveksle informasjoner og erfaringer. Her har Cyberforsvaret en viktig rolle å utøve.

Det er også noen juridiske utfordringer knyttet til et digitalt angrep, dette er ikke noe nytt for fagmilitære. Dersom noen angriper Norge i cyber har vi anledning til å forsvare oss mot angrepet. Det er i utgangspunktet enkelt, selv om det i praksis selvsagt er noe mer komplisert i det at angriperen ikke krysser noen fysisk grense, men kan befinne seg på den andre siden av jordkloden.

Sjef for Cyberforsvarets viktigste oppgave, er å drifte, utvikle og forsvare Forsvarets datasystemer, informasjonsinfrastruktur og nettverk. Dette skal gjøres i fred, krise og krig. Videre ut fra dette er det utledet oppgaver knyttet til kompetansebygging, utdanning, styrkeproduksjon, beredskap og investering.

Forsvaret er, sammen med resten av samfunnet, på god vei inn i en ny tidsalder hvor rammene for vår virksomhet endres av et nytt trusselbilde som er i hurtig utvikling. Det er en økt cybertrussel som er under fremvekst fra tre kanter: Kriminalitet, aktivisme og nasjonalstater. Vi jobber aktivt med å bygge opp tilstrekkelige sikkerhetstiltak til å kunne håndtere denne trusselen.

Det er svært profesjonelle aktører som er aktive på dette området. For kriminelle er det store penger involvert, for aktivistenes del er det mange personer som er villig til å ta del i aksjoner mot samfunnsaktører, næringslivet og myndigheter. For nasjonene er det sterk fokus på å styrke både defensive og offensive cyberkapasiteter, og flere stater putter store ressurser inn på å finne muligheter innenfor det nye domenet.

Langtidsplanen for Forsvaret signaliserte en styrking av de aktørene i Forsvaret som jobber med informasjonssikkerhet. Cyberforsvaret er etablert og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten er styrket ressursmessig.

Generalmajor Sundseth konstaterte at vi er i ferd med å bygge et godt og fortrolig samarbeid, basert på tillit, mellom aktørene på vårt område både i Forsvaret og forsvarssektoren, og mot næringsliv, andre etater, akademiske institusjoner og allierte. I samarbeid og dialog skal vi finne mulighetsrommet vi trenger for å styrke hverandre på dette området, og for å bygge felles kunnskap og kompetanse for Forsvarets og Norges beste. Det er den raskeste, enkleste og mest effektive måten å imøtekomme cybertrusselen på.

Åge Mohaugen ref

  1. JANUAR 2013 – MØTE PÅ GLOMDALSMUSEET

Skiløpersoldat (M1808) med originale skikjelker og 1700-talls «buff» nede til høyre.

Kaffekos

15 medlemmer møtte til omvisning på Glomdalsmuseet 23. januar 2013, hvor vi ble møtt av Ola Mørkhagen som har sin bakgrunn fra Forsvaret. Vi ble først servert kaffe og kaker som smakte meget bra. Ola har etter sin tid i Forsvaret arbeidet ved Glomdalsmuseet i ca 6 år. Han har i denne tiden blant annet hatt ansvaret for å etablere Forsvarsutstillingen ”Fra sverd til stridsvogn – Hedmarks militære historie gjennom 1000 år”. Utstilling åpnet 8. sept 2012 med Forsvarssjefen Harald Sunde tilstede. Den gir en historisk oversikt over militærhistorien og krigshistorien i Hedmark, med de nasjonale og internasjonale forhold som bakteppe. Hovedfokus er på etableringen av hæren i 1628 og fram til i dag, og har fått svært god mottagelse.

Utstillingen dekket følgende hovedemner:

  • Vikingtid
  • Bondebevæpningen
  • Utviklingen av hæren fra 1628
  • Festninger og skanser
  • Skiløperavdelingene
  • Utbyggingen av garnisoner
  • Unionsoppløsningen 1905
  • Den andre verdenskrig
  • Internasjonale operasjoner
  • Moderniseringen av Forsvaret

I tillegg fikk vi se autentiske filmer i farger fra 1940 tatt i Elverum i forbindelse med Regjeringens flukt, og det tyske angrepet på byen.

Med alt dette meget severdige, og med en svært kunnskapsrik og engasjert guide Ola Mørkhagen ble dette en stor opplevelse for oss alle .

Ustillingen anbefales sterkt også for private besøk sammen med familien.

2013 Her finner du referater fra 2013

2012 Her finner du referater fra 2012

2011 Her finner du referater fra 2011

2010

REFERAT FRA ÅRSMØTET I HEDEMARKEN FORSVARSFORENING 22 november 2010

Mandag 22. november holdt Hedemarken Forsvarsforening sitt årsmøte på Ridehuset.

Møtet ble innledet med et foredrag av Ola Mørkehagen med tittelen ”Midtskogen 1940”.
Dette møtet var åpent for andre enn forsvarsforeningens medlemmer, og det var 36 tilhørere.

Foredraget om trefningen på Midtskogen og forspillet til denne, var svært interessant. Vi fikk en detaljert framstilling av hendelsen med skisser av soldatenes utplassering, og vi fikk også se fotografier som ikke var blitt vist tidligere.

Etter foredraget var det kaffe og kringle samt utlodning.

Deretter fulgte årsmøtet med 22 deltakere.

Formannen ble valgt til møteleder, og det var ingen merknader til innkallingen.

Sak 1 –  Årsberetning

Årsberetningen ble vedtatt enstemmig.

I forbindelse med årsberetningen ble spørsmålet om møtedag og møtetidspunkt tatt opp. Det var enighet om at onsdag var den beste møtedagen, men dette vil ikke alltid være mulig på grunn av foredragsholderne. Det var enighet om  at kl 1900 er det beste møtetidspunktet.

Sak 2 –  Revidert regnskap for 2010

Regnskapet ble enstemmig vedtatt.

Sak 3 –  Valg

Følgende ble valgt enstemmig:

Nestformann:                  Knut Kjeverud
Styremedlem:                  Leif Skomakerstuen
Varamann til styret:         Bjørn Boye
Medlem i valgkomiteen:   Reidar Gjeldaker

Sak 4 –  Mulig landsmøte for NFF på Hamar i 2013

Formannen orienterte om saken og stilte spørsmål om Hedemarken Forsvarsforening skulle søke om å få stå som arrangør av landsmøtet i 2013. Saken ble tatt opp til avstemming, og mot 1 stemme ble det vedtatt at foreningen skulle søke om dette arrangementet.

(Referent: Annfinn Liavik)

Årsberetning 2010 Les

Revidert regnskap 2010 Les

MEDLEMSSAKER 2010 

Reviderte lover for Hedemarken Forsvarsforening etter årsmøtevedtaket 9/12 2009 Les

Referater2010

MEDLEMSSAKER 2009 

Årsmøtereferat 2009 Les

Styrets årsberetning 2009Les

Referater2009

MEDLEMSSAKER 2008 

Årsmøte_26_november_2008

Referater_2008

For mer informasjon om Hedemarken Forsvarsforening, kontakt Formann. (se på toppen av siden)

Meningen er at man her kan finne informasjon om forskjellige aktiviteter, møteplan og styre-sammensetningen til enhver tid.

Vår forening har som mål, i likhet med de andre forsvarsforeningene, å arbeide for at forsvarsviljen til enhver tid er levende i vårt folk.

Vi forsøker å finne aktuelt stoff til våre møter med dertil aktuelle foredragsholdere. Dessuten forsøker vi å legge opp til et par utflukter i året til steder som har en viss historisk bakgrunn og ikke minst hva vårt nye forsvar har å by på.

Vår forening har ca. 140 medlemmer.
Som medlem er alle velkommen både sivile og militære. Har du interesse av forsvaret, så er du velkommen!

2018-11-05T15:37:48+00:00