Stavanger og omegn Forsvarsforening

En stor takk til deltakerne; personellet på KNM Harald Haarfagre, medlemmene av NVIO Rogaland, Norsk Ubåtforening samt Stavanger og omegn forsvarsforening.

Å minnes slike dager er svært viktig, men det er minst like viktig å ikke glemme. I disse dagene diskuteres det hvordan man skal minnes de ekstraordinære og harde krigsårene.

Det er viktig at alle blir klar over – og lærer av historien. Når tidsvitnene og deres historier forsvinner så er det viktig at vi minnes, noe som kan gjøres gjennom markeringer, minnesmerker osv. Men meget bedre ville det vært med et museum som tok vare på den regionale delen av historien for fremtiden, både militært, men også i sivilsamfunnet, før det er for sent.

I Rogaland skjedde det mange interessante hendelser i krigsårene både i luften, på land, på sjøen, men også under havflaten, samt i arbeidslivet, dagliglivet og de tusen hjem. Jødeforfølgelsene, Englandsfarten og ikke minst kvinnene som bidro i motstandsarbeidet må ikke glemmes.

Dette bør vi ta vare på i et «krigsmuseum» slik at vi bokstavelig og i overført betydning ikke blir historieløse.

Siden Belinmurens fall i 1989 så foregikk det nedbygging av Forsvaret til våre fremste folkevalgte omsider så lyset etter angrepet på Ukraina 24. februar 2022. Det var ikke kun en reduksjon/nedbygging av materiell, EBA (eiendom, bygg og anlegg) og antall ansatte.

Leirer og avdelinger (FOHK) ble nedlagt, noen ble opprettet (FOH på Reitan), noen ble flyttet (maritime patruljefly) og EBA ble solgt eller forsøkt solgt.

Tapte rettssaker

I tillegg ble vilkårene for de uniformerte stadig dårligere med innføring av tvungen beordring til internasjonale operasjoner (INTOPS) og forsøk på fjerning av stillingsvernet; to minus gir ikke pluss. Dette koblet med avhending av boliger og innføring av «markedstilpasset» husleie samt dårligere vilkår i forhold reiser for pendlere og andre forringinger har gjort at stadig flere befalet «teller på knappene».

Føyer man til Statens tapte rettssaker om utbetaling av økonomisk godtgjørelse (overtid) til personellet så viser dette at man ikke ser viktigheten av stabile vilkår.

En omlegging av utdanning hvor fokus ikke lengre er å være er på en anerkjent og meget verdsatt profesjonsutdanning, men heller på sivile, akademiske grader (bachelor/master) samt en deling av befalskorpset (inkludert tvangskonvertering av offiserer) med tydelig angloamerikansk inspirasjon så blir det svært turbulent å være befal, som også har fått kritikk.

Når det i tillegg dukker opp type uttalelser fra ledende/sentrale politikere som ser ut til å ha en tankegang om at yrket er «et kall» ved å foreslå «boplikt» så bidrar dette ikke til økt rekruttering eller at de uniformerte ønsker å bli i yrket.

Siste utspillet som ble trykket nedover hodet på befalet var endring av pensjonsalder (kalt i nytale: «Fjerning av plikten til å fratre), fjerning av 85-årsregelen og «mulighet fra å arbeide videre» med dertil hørende økonomiske begrensninger.

Hovedtyngden i Forsvaret må være yngre mennesker ved avdelingene, på fartøyene og i flyene. Det er kun et minimum som bør/skal sitte på kontor. I en del militære stillinger er det strenge fysiske krav og aldersgrenser, f.eks. i FN er alderen maks 55 år.

Oberstløytnant på 72 år?

Ser vi for oss en orlogskaptein på 70 – og en oberstløytnant på 72 representere Norge på et Nato-møte eller en sersjant på 67 år i knappetelt på 14 dagers vinterøvelse?

«Lakmustesten» med hensyn på hvordan dette vil slå ut for «Forsvarets viktigste ressurs» er hvilket resultat Høyesterett kommer til i kommende uke, etter anken fra Statens Pensjonskasse. Hvis man ikke forstår formålet med å gi våre soldater (spesialistbefal og offiserer) skikkelige vilkår og SPK vinner fram, så er Stavanger og omegn Forsvarsforening meget bekymret for at de uniformerte i Forsvaret slutter å telle på knappene og finner seg nye, utfordrende jobber.