Lett å glemme..
Det er lett å glemme hvorfor vi feirer 17. mai. Svaret har vi fått i nasjonalsangen, sa styreleder i Hedemarken Bengt P. Lindman i sin tale ved minnesmerket over de falne på Hamar.
17 MAI 2015 TALEN
VED MINNESMERKET OVER DE FALLENE PÅ HAMAR
v/ Formann i Hedemarken Forsvarsforening, Bengt P. Lindman
Henrik Wergeland startet å feire at Norge i 1814 fikk sin egen grunnlov. Siden det har det norske folk hatt det privilegium å kunne feire 17 mai – dagen vi feirer med jubel og hurrarop.
Det er lett å glemme hvorfor vi feirer dagen.
Svaret har vi fått med NASJONALSANGEN
«Ja vi elsker dette landet».
I 1814 fikk vi vår Grunnlov med de grunnleggende rettighet ;
Frihet, selvstendighet, likhet, og menneskerettigheter.
Det er disse rettigheter vi elsker og vi verne.
Den andre grunnen til at vi feirer 17. mai, er at vi i 1945 gjennvant vår frihet.
En sentral § i Grunnloven, som gjelder vårt forsvar, fikk vi etter en kortvarig sommerkrig med Sverige. Tillegget kom inn etter harde forhandlinger med svenskene i november 1814 Det er Stortinget, ikke Konge og Regjering, som bestemmer vårt forsvar, dets størrelse og hvor og hvordan det skal brukes. Bestemmelsen har senere hatt en avgjørende betydning for Norges historie.. Ved forhandlingene med Karl Johan var det Norges forsvarsvilje og evne som ble avgjørende
En konsekvens av dette er at det også er Stortinget , mao de folkevalgte, som har ansvaret for at Norge til enhver tid har god nok totalberedskap og et troverdig forsvar.
Beredskap og Forsvar er økonomiske belastende for et samfunn. Fellesskapets midler skal fordeles,. Bevilgninger er Stortingets ansvar. I rolige tider er det fristende ikke å prioritere beredskap og forsvar, men i stedet bruke pengene på andre viktige formål.
I tiden før 1905 og til og med freden i 1918 prioriterte Stortinget Forsvar og beredskap. I 1905 kom vi uten krig ut av unionen med Sverige. Norge var også sterkt nok til å kunne forsvare sin nøytralitet.
I de første årene etter 1. verdenskrig var den rådende oppfatning, aldri mer storkrig. Folkeforbundet, fredsorganisasjonen. hadde ikke maktapparat til å sette gjennom kontroversielle beslutninger.
I Trettiårene ble det igjen krig og uro, Faresignalene om en ny storkrig var mange. Idealistene i mange land lukket øynene Det var fatalt. Vi fikk 2. verdenskrig. Mellomkrigstiden i Norge var preget av manglende forsvars- og beredskapsbevilgninger. Lett å rive ned og lang tid å bygge opp.
I 1940 ble Norge, uten krigserklæring, brutalt trukket inn i krigen. Fienden møtte et umoderne og uøvet forsvar som, med store tap, forsvarte seg mot overmaken.
På Hedemarken var det på frivillig basis, både sivilt og militært, gjort en del forberedelser. Fra første stund var det kamphandlinger. Fienden ble stoppet på Midtskogen. Deretter var det omfattende kamphandlinger fra Minnesund gjennom, Stange, Hamar, Ringsaker og videre nordover. Mange sivile og soldater falt eller ble drept.
Vi fikk alliert hjelp, hjelpen kom for sent, var for dårlig utstyrt og organisert som i Sør-Norge resulterte i at Sør-Norge ble oppgitt. I Nord- Norge var seieren nær. Kisen på kontinentet gjorde at de allierte evakuerte og Norge måtte i juni kapitulere
Kongen og Regjeringen, med fullmakt fra Stortinget, flyktet til England og appellerte derfra til motstand Motstand ble organisert og mange kjempet for å få tilbake et fritt Norge. Okkupantene svarte med fengsling, terror og drap.
Jeg siterer fra nasjonalsangen
«alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den herre stille lempet så vi fant vår rett».
Våre fallene og drepte opplevde ikke et fritt Norge i 1945.
Hvis de hadde vært med oss i dag, ville de ha sagt»
Ta lærdom av historien. Vern om vår frihet og vårt land. Forebygg krig og terror ved en god beredskap og et troverdig forsvar.
Vi er samlet for å hedre og ære de falne fra Hamar og Vang.
Fra Hamar: Erik Bern. Rolf Blom Pettersen, Sverre Harildstad, Odd Johansen, Magne Leinaas, Aksel Nygaard, Gunnar Pedersen, Ulf Wormdal, Trygve Øverlie
Fra Vang: Johan Ingolf Johannesen, Martin Gundersen, Jørgen Hansen, Børre Oddvar Alderlyst, Henirk Severinsen, Johannees Emilsen, Arvid Knutsen, Jacob Kristian Løkke, Johan Gudbrandesn, Arne Øvergaard, Gunnar Solhjem.
Jeg har fått det ærefulle oppdrag å legge ned en krans på minnesmerket for de falne og vi skal minnes dem med et minutts stillhet.