Av styreleder i Grimstad Forsvarsforening, Hans Jacob Kløvstad

3. november ble det avholdt en meget vellykket sikkerhetskonferanse Strand hotell Fevik, med ca 75 deltagere, regi av Grimstad Forsvarsforening. Janne Håland Matlary og Jacob Børresen var særdeles dyktige innledere og det ble en meget givende og interessant paneldebatt med lokalpolitikere fra Kristiansand, Arendal og Grimstad. Vår generalsekretær var konferansier og en særdeles dyktig møteleder.

Vårt budskap til politikerne kan oppsummeres slik:

Norges forsvar er under kritisk nivå. Gjennom en årrekke har våre stortingspolitikere vedtatt stadig nye langtidsplaner for Forsvaret, men de samme stortingspolitikere har IKKE fulgt opp de vedtatte planene med nødvendige bevilgninger.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har sagt at med en slik budsjettutvikling kan man like gjerne avvikle Forsvaret raskest mulig – og bruke pengene til noe mer fornuftig.

Forsvaret har etter flere tiår med omorganiseringer, kutt og nedbemanninger, kommet under kritisk nivå for å kunne kalles et relevant forsvar. Hæren er redusert til et minimum, og har ikke nok penger til øvelser og heller ikke nok ammunisjon til å vedlikeholde gode skyteferdigheter.

Professor i statsvitenskap, Janne Håland Matlary har sammenlignet dette med å delta i Finnmarksløpet. Hvis du bare har 2 hunder, er det ingen vits i å kjøre. En Hær krever et bestemt antall kapasiteter for å virke, mangler noen, mangler alt.

Forsvaret i dag er for lite. Det er for lite mannskaper til besetning på våre fregatter og for liten Hær til å settes inn flere steder samtidig.
Manglende vilje og evne til å forsvare våre goder, er som å eie en 20-millioners eiendom, hytte, bil og båt – men unnlate å forsikre den mot innbrudd, brann og tyveri.

Andre verdenskrig viste oss kostnaden i menneskelig lidelse, ødelagt materiell og infrastruktur ved ikke å ha en god beredskap. Vi sa: «Aldri mer 9. april».

Et troverdig og sterkt forsvar er den viktigste forutsetningen for å forhindre krig gjennom å avskrekke potensielle angripere. Et sterkt forsvar er altså den forsikringspremien vi må betale for å bevare landets frihet og selvstendighet, og ikke minst vårt demokrati.

Forsvarsministeren har erkjent at Forsvaret har vært underfinansiert gjennom flere år. Men er våre politikere villige til å følge opp framtidige planer med de økonomiske rammer som er nødvendig, og ikke fortsatt faller for fristelsen til å budsjettere med mindre penger enn det som faktisk er nødvendig.

Forsvarssjef Bruun-Hanssen har presentert en svært nøktern plan, men han har også foreslått å fase ut viktige og vitale militære enheter i en situasjon der den internasjonale spenningen øker.

Mange er uenig med Forsvarssjefen i en slik tilrådning, bl.a. det å foreta en reduksjon av Heimevernet fra 42 000 til 30 000 mann.
Kan vi som samfunn akseptere et Heimevern som bare er tilstede i deler av landet? Heimevernet har mange viktige oppgaver, bl.a. å sikre samfunnsviktige objekter mot terror og sabotasje. Det er også verdt å merke seg at Heimevernets budsjett utgjør bare 3 % av Forsvarsbudsjettet og tilsvarer prisen på ett nytt fly av typen F-35. Heimevernet er således en svært kosteffektiv organisasjon, som gir mye forsvar for en rimelig pengesum.

Vi får håpe at politikerne har forstått alvoret av dagens situasjon og påser at vi får re-etablert et troverdig og relevant Forsvar, og opprettholder et robust Heimevern.

Og de herværende politikere ble avslutningsvis spurt direkte av møteleder om de hadde forstått alvoret – og alle svarte bekreftende på det,

Og at de ville bringe dette budskapet videre til sine respektive stortingspolitikere.