Hæren øver nå på passive tiltak mot droner. Hensikten er i første omgang å bli bevisst trusselen på det nye stridsfeltet. Offensive kampdroner er Hæren ikke utstyrt med i dag. Dette kom fram i diskusjonen der Luftmilitært Samfund tok for seg «Den nye krigen». Fokus var droner på slagfeltet – en strid der Ukraina forbruker mer enn 1000 droner hver eneste dag.

Faggruppesjef for droner ved Hærens våpenskole på Rena, major Sigurd Harsheim, følger utviklingen tett, og i tillegg driver hans avdeling med kursing og opplæring. Harsheims fremste ønske er at flere i Hæren får kunnskap om droner.

– Til nå har mye vært drevet fram av entusiaster. Min hodepine er organiseringen og mangel på en helhetlig strategi. Langtidsplanen sier heller ikke noe om utviklingen av droner i Hæren.

– Du kan ikke kjøpe nytt langrennsutstyr og forvente at du skal vinne i Birken uten trening. Slik er det også med droner. Du kan ikke anskaffe nye «superdroner» og så forvente at du klarer å slå ut motstanderen første dagen, slo han fast.

Henger etter

Han mente at den norske Hæren er blitt hengende etter i utviklingen.

– Derimot vokser og gror dronemiljøene i Sverige, Danmark, Finland, Nederland, UK og Frankrike, og det er litt frustrerende å oppleve, sa han.

Han opplevde dagens sikkerhetspolitiske situasjon som farlig. – Jeg vil derfor være «dønn ærlig» – uten å svartmale. I Norge har vi litt for stort fokus på materiellet. Vi glemmer de som skal drifte systemene. Det er godt utdann­ete soldater som vinner kriger. Dingser går ut på dato, men soldatene fortsetter å utvikle og tilpasse det utstyret de har fått utlevert i samarbeid med forskere og industribedrifter. Det er det vi ser i Ukraina. Tilpasningen av utstyret skjer ofte helt fremme ved fronten. Det er dette vi er vitne til i Ukraina, både på russisk og ukrainsk side av fronten.

Det vi trenger i Norge, er en helhetlig dronestrategi hvor fokuset er utvikling av avdelinger, skoler og teknisk utdanning, i tett samarbeid med forskning og industri, mente Harsheim.

Hæren ikke endret

Den norske hæren er i dag organisert slik den var for 30 år siden – eneste forskjellen er at det er mye nytt materiell. Det er denne hæren som skal møte en russisk motstander som har lært enormt mye om moderne landstrid.

-Hæren skal møte morgendagens stridsfelt med en organisering som er tilpasset en helt annen tid og en helt annen militær virkelighet, sa Harsheim

Han mente at hovedproblemet i dag er at norske offiserer ikke kan nok om droner. – Det er krevende å øve med droner som opererer flere kilometer fra basestasjonen. Skal du øve må du for det første samarbeide med ulike instanser som koordinerer luftrommet. Det er et krevende fagområde. Dessuten må du sette deg inn i mange nye kompliserte for­kortelser. Alt dette bidrar til å holde hæroffiser tilbake.

– Dessuten er det Luftforsvaret som er fagmyndighet for dronene i Hæren, og de er i liten grad opptatt av kamp­droner, mente Harsheim.

– I det hele tatt bryter drone­operasjoner, som vi nå ser i Ukraina, med innarbeidet praksis i Hæren. Her i landet konsentrerer man seg fortsatt om operasjoner med strids­vogner og panservern som er plassert høyt i terrenget.

Det er krevende å få en stor organisasjon til å forstå hva krig med droner innebærer. Men vi driver mye med aktiv voksenopplæring – derfor trenger vi flere folk.

Et optimistisk utsagn fra Harsheim til slutt: – Behovet for hurtigleveranser av droner blir nå adressert.

Ikke noe «one-man show»

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen understreket at når vi ser videoer av droner som smeller inn i stillinger eller ødelegger en stridsvogn, får man inntrykk av at dette er et «one-man show».

– Ukrainerne selv understreker at de tilstreber å få til et samvirke hvor ulike elementer arbeider sammen. Noen driver med elektronisk krigføring, noe avlytter sambandet, noen droner legger ut miner mens andre droner prøver å finne miner.

I tillegg kommer også det tradisjonelle samvirket mellom artilleri, bombekaster og panservern. Dette er fortsatt viktig, selv om fancy videoer skaper et annet inntrykk.

– I en vellykket operasjon kan det være flere hundre små operatører som samarbeider. Haga påpekte at når ukrain­erne nå i hovedsak bruker mye droner, skyldes dette i stor grad mangel på artilleri og panservern. – Det er i hvert fall det ukrainerne, selv sier.

Han understreket at dette er komplekse og store operasjoner hvor russerne det siste halve året har tilrevet seg et overtak og klart å presse ukrainerne tilbake.

– Hvordan skal vi skru sammen norske bakkestyrker slik at de er i stand til å møte russiske avdelinger som nå er blitt meget dyktige i denne type krigføring, er et helt sentralt spørsmål.

Haga understreket at man i utformingen av norske brigader og bataljoner i for stor grad er opptatt av plattformer, men fokuserer i liten grad på effekt.

– Hvordan skal man møte en motstander som opererer på den måten russerne gjør?

– Vi er en nasjon med få mennesker, men med mye penger. Da kan vi la oss trekke inn i kamper med en motstander som vil utkjempe svært blodige slag på korte avstander.

I Ukrainakrigen har tradisjonell luftmakt ikke spilt noen stor rolle. Det er derfor viktig å huske på, slik forsvarssjefen presiserte en rekke ganger i Arendal: Da Israel angrep Iran, spilte droner en rolle innledningsvis da de bidro til å nøytralisere iransk luftvern. Dette fikk stor oppmerksomhet, men det var tradisjonell luftmakt som på store avstander angrep en rekke mål som gjorde jobben, understreket Lars Peder Haga.