Nye tester av krysserraketter av typen Kalibr fra en ubåt i Barentshavet for noen uker siden minner oss om at russiske missiler kan nå alle mål i Norge i løpet av kort tid, uten forvarsel. 

INF-avtalen, som NATO-landene nå drøfter, omfatter ikke sjø- og luftbaserte missiler. Da avtalen mellom USA og Sovjet ble undertegnet i 1987, var et av ankepunktene fra sovjetiske militære at som en stor landmakt, stiller landet med et handicap.

Avfyringen av missiler fra fartøy i Det kaspiske hav i 2015, som traff mål i Syria, og nå oppskytningen av kryssermissiler fra en ubåt i Barentshavet, skal vise verden at Moskva er i ferd med å ta igjen det tapte.

NATO må stå samlet

Under utenriksministermøtet i NATO nylig var det særlig Russlands utplassering av landbaserte, mobile mellomdistansemissiler som var tema. Dette er et klart brudd på INF-avtalen. Norske politikere deler generalsekretær Jens Stoltenbergs bekymring. Det at president Donald Trump nå vil trekke USA fra avtalen, skaper heller ikke optimisme. 

– INF-avtalen har bidratt til fred og -sikkerhet i Europa i over tretti år, og hvis den nå bryter sammen, vil det være negativt for alle, understreker utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Russlands utplassering av bakkebaserte mellomdistansemissiler er negativt, mener utenriksministeren: –Vi har en felles interesse i å forhindre et nytt kjernefysisk rustningskappløp. 

Hun understreker at det er viktig å vise at de allierte står samlet bak kritikken av Russlands brudd på INF-avtalen. For det andre er det viktig å gi et klart signal om at rustningskontroll og forutsigbarhet er i alles interesse.

Sterk tysk reaksjon

President Donald Trump har selvsagt skapt uro med sitt uvørne språk, og når han henvendt til Moskva sier: «Vi skal ruste opp inntil de tar til vettet», er det en invitasjon til atomkapprustning som ikke slår an i Europa.

Den tyske utenriksminister Heiko Maas har sagt at han vil forsvare INF-avtalen med alle tilgjengelige diplomatiske verktøy han har til rådighet. – Det at Trump nå trekker USA fra avtalen, vil militært bidra til økt spenning og lavere forutsigbarhet. Diplomatisk og politisk ødelegger vi en viktig pilar som vil ha betydning «for hele sikkerhetsstrukturen i Europa», understreker Maas. Men Trump lytter neppe, han er ikke akkurat kjent for å ta mye hensyn til europeiske protester.

Trump er derimot helt på linje med sin nyutnevnte sikkerhetspolitiske rådgiver, John Bolton, som gjerne vil at USA bør stå alene og diktere betingelsene ut fra egen styrke.

Forsvarsminister James Mattis har også tidligere kritisert Russlands brudd på avtalen, men han lovet konsultasjoner med sine europeiske allierte før eventuelt USA gjorde noe. Det skjedde ikke. Og i Paris og Berlin er man svært skuffet.

Da John Bolton gjestet Moskva i oktober og hadde en halvannentimes møte med president Vladimir Putin, gjentok han at Russland ikke holdt seg til avtalen.

Putin understreket at missilene ikke var testet ut over grensen på 500 km, slik avtalen sier. USA mener imidlertid at de har beviser for at dette ikke er sant, men har til nå ikke vært villige til å dele opplysningene med sine allierte og sier de må beskytte sine kilder. Bevisene består ifølge tyske media i stor grad av avlyttede telefonsamtaler og satellittobservasjoner av missiltester i Russland.

John Bolton i Moskva

Etter samtaler med Putin sa Bolton til radio Ekko i Moskva at siden Russland ikke holdt seg til avtalen, og siden Kina, som også er en viktig atommakt, ikke omfattes av avtalen, er det heller ikke noen grunn for at USA skal holde seg til INF-avtalen.

«Det betyr at den eneste aktøren som er bundet av INF-avtalen, er USA», sa han.

Journalister i Moskva prøvde å spørre om årsaken til at USA trakk seg fra avtalen var Moskvas handlinger, eller om forholdet til Kina var avgjørende. Det eneste svar de fikk var: «Det er nye strategiske realiteter i verden.» Der Spiegel er opptatt av dette, og tyskerne spør urolig: Vil USA gå utenom Europa og inngå en separat avtale og utplassere sitt «svar» for eksempel i Polen?

Forholdet til Kina

Under den kalde krigen var Kina svakt både militært og økonomisk. I den nye nasjonale strategien til USA heter det nå at «Kina er den strategiske utfordrer», mens forholdet til Russland blir tonet ned.

Kina kan plassere sine landbaserte mellom-distanseraketter over et stort område, og raketter med en rekkevidde opp til 5000 km vil de kunne nå de amerikanske basene i Sør-Korea og Japan, inkludert de store amerikanske basene på Okinawa og Guam i Stillehavet. På den måten kan Kina dominere de fleste land i Asia. Mens USA totalt er avhengig av fartøy og luftbaserte missiler.

Dessuten har Kina de siste årene introdusert et nytt missil, «Dongfeng», som kan utrustes med både konvensjonelle- og atomstridshoder. Den er av eksperter døpt «Carrier Killer», fordi den trolig er i stand til å slå ut amerikanske hangarskip, som inntil nå har vært utenfor rekkevidde for kinesiske våpen. 

Da den tyske forsvarsministeren, Ursula von der Leyen, var på besøk i Peking, omtrent samtidig som John Bolton var i Moskva, fikk hun ifølge tysk presse følgende svar da INF-avtalen ble tema: – Kineserne forsto at europeerne følte ubehag ved å bli utsatt for russisk press, men Kina kunne ikke gjøre noe med det.

Den kinesiske ledelsen var irritert over at Trump og Bolten nevnte Kina da de snakket om INF-avtalen: – Kina var ikke en del av avtalen, var svaret.

Russland utplassering av mobile mellomdistansemissiler er et brudd på INF-avtalen.

Kineserne ønsker å etablere en regional atomparaply over hele Asia.