I høst la forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd (FMR), altså sin anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut i neste langtidsplanperiode. Litt over et halvt år tidligere la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem sitt innspill. -De to fagmilitære dokumentene spriker i sine anbefalinger, skriver Philip Matlary og Carl Waldemar Wilhelmsen.

De to artikkelforfatterne vil ikke argumentere for eller imot de konseptuelle retningene Forsvaret kan bevege seg mot. I artikkelen som opprinnelig ble publisert på nettstedet stratagem peker de heller på svakheten ved at to fagbaserte dokumenter om Forsvarets mulige fremtidige retning er motstridende, og hvordan dette kanskje kan oppleves fra beslutningstakere og publikums side.

Rapporten fra FFI tar utgangspunkt i at forsvarsbudsjettet skal økes til to prosent av BNP innen 2024, i samsvar med Nato-målsettingen. Rapporten unnlater å gi en klar anbefaling om retning, men peker i stedet på fire ulike, mulige utviklingsretninger for Forsvaret.

Felles for retningene er såkalt skalerbarhet. Ifølge FFI utgjør skalerbarhet at «både en liten eller en stor økning av rammene gir uttelling i form av en forholdsmessig økning i ytelse» – med andre ord, desto mer penger regjeringen velger å bruke på Forsvaret, desto mer kampkraft og – i fortsettelsen bedre evne til forsvar – får den per ekstra krone. Skalerbarhet er et begrep FFI bruker i sitt innspill og fremkommer ikke eksplisitt av mandatet Forsvarsdepartementet (FD) la frem i sin bestilling av rapporten. Likevel presiserer mandatet at «de konseptuelle alternativene skal være bærekraftige både på kort og lang sikt». Med andre ord fremstår dermed vurdering av skalerbarhet implisitt i bestillingen. I ettertid har forsvarsministeren også bekreftet at de ønsket vurderinger på skalerbarhet. Det er derfor mulig å argumentere for at nettopp skalerbarhet er en sentral del av vurderingen, og dermed valget for hvilken retning Forsvarets fremtidige utvikling bør ha.

FFI påstår at blant de fire konseptene de har utredet er manøverkonseptet det minst skalerbare. FMR, på sin side, har derfor noe overraskende lagt frem fire alternativ der alle kan argumenteres som innenfor manøverkonseptet med varianter av stigende størrelse og kostnader. -Forfølger vi nettopp dette poenget kan det argumenteres for at FMR implisitt påstår at manøverkonseptet i stor grad er skalerbart likevel, sier rittmester Philip Matlary. Imidlertid er det ikke mulig å overse at dette poenget ikke er tydelig kommunisert eller utredet i rapporten, fremleggelsen av anbefalingen eller i debatten som har fulgt offentliggjøringen av FMR. Dette er uheldig og kan gi rom til forvirring for publikum.

Offentlig uttalt uenighet om Forsvaret har vi sett gi næring til både konstruktive og ikke fullt så konstruktive debatter om Forsvarets videre utvikling. -Med dette som bakteppe og ønsket om å få en best mulig debatt om Forsvarets fremtidige utvikling er det derfor god grunn til å være nysgjerrig ved å etterlyse en bedre argumentasjon rundt hvorfor FMR velger manøver når FFI har argumentert mot dette, sier Carl Waldemar Wilhelmsen Wilhelmsen. At rapportene ikke er i takt er således interessant, og ikke godt nok belyst. Uten en god forklaring kan debatten fort spore av. Argumentene for manøverkonseptet bør i større grad opplyses om. Ved å eksplisitt fortelle publikum hvorfor manøver er et bedre egnet konsept kan Forsvaret unngå usikkerheten som oppstår når FFI og FMR er i utakt.

Avsporinger avføder sjelden en bedre debatt. En faglig opplyst debatt kan derimot gjøre det motsatte. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har nettopp bedt om innspill til den nye langtidsplanen. -Vårt innspill er en etterlysning av en tydeligere forklaring på hvorfor FFIs rapport spriker målt opp mot FMRs anbefaling, avslutter Matlary og Wilhelmsen.

Philip Matlary

Carl W. Wilhelmsen