Mange medlemmer av Stay Behind organisasjonen ofret mange år av sine liv for en god sak, uten noen form for anerkjennelse og takk.

Av Jan-Petter Helgesen

Organisasjonen Stay Behind, som gikk under betegnelsen «Okkupasjonsberedskap», var en hemmelig avdeling som skulle tre i aksjon dersom Norge ble okkupert av en fremmed makt. Den var kjent av svært få i Forsvaret, og helt fram til avsløringene av et hemmelig våpenlager hos skipsreder Alf Martens Meyer i Oslo i 1978, var dette ukjent for de fleste.

Første bind av organisasjonens historie (600 sider) ble presentert i mars, bind nr. 2 skal komme til høsten.

Forfatterne er oberstløytnant Geir Arild Høiland fra Sola, som har 35 års tjeneste bak seg i Forsvaret, og pensjonert ­lektor Torstein Bjaaland fra Porsgrunn. Han er svigersønn til en av lederne i Stay Behind, den kjente motstandsmannen Per Røed, som var operativ sjef i motstandsgruppen Milorgs D13s sabotasjegruppe Aks 13 000 i Stor-Oslo.

Oppbyggingen av Stay Behind begynte i 1947−48 og var basert på krigserfaringene fra Milorg, Kompani Linge, ­Shetlandsgjengen og etter­retningsorganisasjonene XU og 830S. Sentralt i opprettelsen av organisasjonen var tid­ligere Milorg-sjef, daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge (Ap), og etterretnings- og sikkerhetssjef oberst Vilhelm Evang.

All virksomheten innen Stay Behind ble lenge holdt hemmelig, og først etter Berlin­murens fall ble avdelingen ­formelt oppløst.

140 motstandsgrupper

Geir Arild Høiland sier at han selv i dag ikke vet med sikkerhet hvor stor den hemmelige «hæren» egentlig var. Det eneste som han kjenner til om antall, er at organisasjonen i 1952 besto av 140 motstandsgrupper. Medlemmene i de ulike nettverkene kjente ikke hverandre, og bare lederen ­visste navnet på folkene i gruppen.

− Det en vet, er at hver gruppe besto av fem personer, og at virksomheten og oppdragene var spredt utover det meste av landet, fortsetter Høiland.

Medlemmene var sivilister. De hadde tilgang til skjulte lagre med våpen, ammunisjon og forsyninger og opptrådt ikke i uniformer. Deltakerne fikk ikke noe lønn for å stå i skjult tjeneste gjennom mange år, og forfatterne sier at hensikten med boken er å hedre og berømme mange av dem som i årevis sto til tjen­este for Norge i en virksomhet som foregikk i den dypeste hemmelighet.

Frivillig innsats

Deltagerne måtte forlate f­amilie og arbeid for å gjennomføre øvelser og kurs som varte i dagevis. Dette måtte de gjøre uten å opplyse hva de drev med til sine nærmeste. Løgn og skrøner tæret på ­hverdagslivet. Resultatet kunne ofte bli samlivsbrudd noe som førte til bitterhet for flere av dem som ble rammet.

Geir Arild Høiland har satt seg grundig inn i virksomheten gjennom et stort antall dokumenter. Under arbeidet med boken har han også hatt utallige samtaler med tidligere medlemmer av Stay Behind og deres familier. Mange av dem føler det trist å ha ofret mange år av sine liv for en sak uten noen form for anerkjennelse og takk.

Første avsløring i 1973

En liten flik av organisasjonens aktivitet ble kjent allerede i 1973 da en familie på påske­ferie i Rogaland nærmest snublet over et hemmelig lager av våpen, ammunisjon og forsyninger. Politiet og Forsvaret dro til stedet med blålys og helikopter, men hevdet at lageret stammet fra krigens dager.

Avisen Stavanger Aftenblad fant imidlertid nyere utstyr, og overfor avisen innrømmet de militære at lageret tilhørte en motstandsgruppe som de hevdet var opprettet under et hemmelig møte i Stortinget etter krigen. Dette utsagnet viste seg senere å være feil. Det er hittil ikke funnet noen bekreftelse på et slikt vedtak av våre folkevalgte.

Saken ble dysset ned, men ble trukket fram igjen da et nytt våpenlager ble funnet i Oslo da politiet under en etter­forskning av ulovlig sprit­produksjon i 1978 nærmest snublet over et hemmelig våpenlager i villaen til skips­reder Martens Meyer villa i Oslo.

Forfatterne mener at dersom flere politikere hadde fått kjennskap til organisasjonen, ville den neppe klart å holde på sin skjulte aktivitet for både norsk offentlighet og utenlandsk virksomhet gjennom flere tiår.

− Det tilkommer de mange deltakerne stor ære at hemmeligheten ble opprettholdt i årevis. Samtlige synes å ha vært meget lojale ovenfor oppdraget de hadde påtatt seg, påpeker Høiland og Bjaaland.

− En av årsakene til hemmeligholdet var at omkring 1000 motstandsfolk ble drept her i landet under krigen på grunn av svak sikkerhet. Erfaringene fra krigstiden demonstrerte viktigheten av å drive virksomheten i det skjulte, understreker Torstein Bjaaland.

Flere oppdrag

Oppdragene til motstandsbevegelsen var blant annet å drive med etterretning og sabotasje mot en okkupants logistikk- og forsyningslinjer. De skulle ellers hjelpe havarerte flygere og agenter til å komme ut av okkuperte om­råder, samt yte bistand til agenter som kom i fare, og i et krisetilfelle bidra til å evakuere kongefamilien og sentrale ­politikere.

Utenom den beskjedne sentrale ledelsen i Stay Behind er det klart at etterretnings­organisasjonene MI6 i Stor­britannia og CIA i USA var kjent med virksomheten. Organisasjonen mottok også penger fra de to utenlandske tjenestene i mange år.

Første bok om Stay Behind kom nylig. Neste bok kommer til høsten.