N ATO-medlemmet Polen har i mer enn ti år brukt over 5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Klok av skade og full av historisk erfaring med Russland/Sovjetunionen har Warszawa forstått at store midler har vært og er nødvendig for å avskrekke Moskva. Landet har uten press fra USA eller NATO overgått 2-prosentmålet med svært god margin. Det har skjedd til tross for at Russland, i motsetning til hva som skjedde med Ukraina fra 2014, ikke har gått til direkte militær invasjon i Polen.

Dystre minner

Men dypt i det polske minnet sitter ­Sovjets erobring av det østlige Polen i 1939, mens Hitler-Tyskland tok den vestlige delen etter en hemmelig avtale mellom Moskva og Berlin. Både krigstidens groteske hendelser og Sovjets undertrykking i perioden før undertrykkerstaten gikk i oppløsning i 1991, har satt dype og uutslettelige spor i polsk politikk og samfunn.

Russland har ikke gitt opp, landet skyr så å si ingen ikke-militære midler for å undergrave Polens forsvarsvilje og evne, og dermed også NATOs motstandskraft.

Det fremhevet visestatsminister og utenriksminister Radosław Sikorski i en om­fattende tale til den polske nasjonal­forsamlingen, Sejm, i begynnelsen av mars. Sikorski sa at Polen hver dag opplever over 3000 cyberangrep og andre såkalt hybride krenkelser, som desinformasjon og propaganda.

Og – sa han − «Russland vil fortsette å utfordre Vestens grenser».

Dette er en viktig grunn til at Polen har vært og er en av Ukrainas sterkeste ­støttespillere i storkrigen, og det til tross for at forholdet mellom de to landene langt fra har vært rosenrødt – hverken i moderne eller historisk tid.

Flyktninger og militær hjelp

Polen har tatt imot brorparten av ukrainske flyktninger etter februar 2022, landet er en viktig transittkorridor for utenlandske militære- og andre forsyninger til Ukraina, og har gitt plass og støtte til Camp Jomsborg, en norskledet treningsleir for ukrainske ­soldater. Landet har også støttet EUs sanksjoner mot Russland, ikke minst mot den såkalte skyggeflåten av tankskip som har gitt Moskva store midler til å finansiere angrepskrigen mot Ukraina. Uten Polens helhjertede støtte og innsats ville Ukraina stått adskillig svakere i sin motstandskamp.

Polens politikk ble også et tema under Atlanterhavskomiteens Oslo-konferanse i februar, der utenriksminister Sikorski holdt et av hovedinnleggene. Han la ikke skjul på at Polen vil fortsette å bruke store midler på forsvaret og bidrag til Ukraina. Hvorfor?

«Polen er et fredelig land som bare ønsker å bli latt i fred. Dessverre har vi en nabo med en imperialistisk statsideologi», sa han.

Ingen optimist

Han var ingen optimist angående freds­forhandlingene mellom USA og Russland. «Ukraina må ha grenser som er mulig å forsvare. Den såkalte kontaktlinjen, altså den nåværende fronten i Donbass, er ikke mulig å forsvare», sa han.

Polen vil i oktober være vert for Warszawa Sikkerhetsforum, der både Polens og hele NATOs politikk vil bli lagt under lupen. Sikorski er ikke den eneste polske representant som er skeptisk til fredsforhandlingene. Professor Katarzyna Pisarska, leder for sikkerhetsforumet, sa det slik under debatten i Oslo. «Utgangspunktet er at Trump foretrekker Putin fremfor Zelenskyj. Trump er mindre interessert i USAs interesser enn i sin egen interesse. Ukraina er en sideforestilling til hva Russland kan gi ham. Den russiske tenkningen er at tiden er på russisk side, det autoritære ­styresettet vil vinne frem.»

35 prosent av ­polakkene har tillit til Trump.

Det er naturlig nok ikke et synspunkt som deles av polske ledere. Sikorski viste til at Polen på 80-tallet, det han kalte «det tapte tiår» under kommunistisk styre, aldri hadde vært så fattig sammenlignet med Vesten. Demokrati og markedsøkonomi har gitt maksimal uttelling for landet, ­økonomisk og sosialt. Polen er nå på 20. plass over verdens største økonomier.

Enorm skepsis

Gjennom flere hundre år har forholdet mellom Polen og Russland vært som en eneste lang berg-og-dal-bane. Russlands fullskalakrig har sendt forholdet ned i den dypeste dal.

Ifølge en meningsmåling gjennomført av PEW Research Center i 2022, er 94 ­prosent av polakkene negativt innstilt til Russland. Moskvas eneste «trøst» måtte være at Trump nå har sendt polakkenes tillit til USA nedover: I fjor hadde bare 35 prosent av polakkene tillit til den amerikanske presidenten, mot 75 prosent for Joe Biden.

Mangelen på tillit til USA har også fått Polen til å støtte helhjertet opp om EU-prosjektet SAFE (Security Action for Europe), et program som vil gi 150 ­milliarder euro i lån til styrking og ­samordning av europeisk forsvarsindustri. Polens andel er 43 milliarder. Landet undertegnet også i januar en avtale med Kongsberg-gruppen om et avansert ­system til droneforsvar, verdi 16 milliarder kroner.

Selv om USA fortsatt er viktig for Polen, utvider landet også samarbeidet med sine nærområder, ikke minst Norden, for å ­forsterke sin sikkerhet. Sikorski sa det slik: «Vi er egentlig sørskandinaver.»

Så mens tilliten til Russland er på nullpunktet, fortsetter Polen å modernisere og utvikle forsvaret og videreføre sin om­fattende støtte til Ukraina.