Kinas vekst de siste 20 årene innebærer en stor geopolitisk endring. Det er likevel de fiberoptiske kablene på havbunnen som representerer den største bekymringen for sjefen for Sjøforsvaret.

Av Dag Tangen Olsen

– Norge er totalt avhengig av de fiberoptiske kablene på havbunnen, de er kanskje enda viktigere enn gassrørledningene, mener kontreadmiral Oliver Berdal.

Mobiltelefon, iPad, datamaskiner, omsetning av aksjer på børsene verden over og ikke minst logistikken som gjør at det er nok matvarer i butikkhyllene, alt dette er avhengig av at den digitale kommunikasjonen over landegrensene fungerer knirke­fritt. Bare et par prosent av den
globale kommunikasjonen går via satellitt.

Hvis noen tukler med kablene på havbunnen, vil det moderne samfunn gå i stå.

– Min største bekymring for Norge og andre vestlige land er at all den kommunikasjonen som vi er avhengige av, blir lammet, sa kontreadmiral Oliver Berdal under et seminar i Den norske Atlanterhavskomité.

Hvorfor har vi ikke forberedt oss på dette, er et naturlig spørsmål. – Det enkle svaret er at det er ufattelig krevende og ufattelig kostbart, sa Berdal.

Han innrømmet at Forsvaret fikk seg en vekker da North Stream 2 i Østersjøen gikk i luften. – Det satte fart i oss, og vi fikk til et godt samarbeid mellom Equinor, Rederiforbundet og Sjøforsvaret etter den hendelsen. I dag er Norge relativt godt forspent, mente Berdal.

Ubemannede systemer

Inspeksjon av rørledninger skjer i stor grad ved hjelp av ubemannede droner.
– Vi har benyttet oss av ubemannede systemer under vann med stor suksess i nærmere 15 år og har operert droner i luften i nesten 10.

Utviklingen av ubemannede systemer i tiden framover kommer til å akselerere, mente Berdal. Som kjent har man ikke valgt helikopter til de nye fregattene T-26, som Norge skal anskaffe fra Storbritannia. Berdal ble spurt om ubemannede heli­koptre var et alternativ. Han trodde det ikke var mulig i første omgang, men han håpet at det kom.

– Vi begynte å teste ut mindre ubemann­ede helikoptre allerede for fem-seks år siden. Britiske hangarskipsgrupper som opererer i Asia, og hvor KNM «Roald Amundsen» deltar, benytter nå ubemannede helikoptre til å frakte reservedeler mellom fartøyene.

Berdal understreket at bruken av ubemannede systemer har utrolig mange fordeler. Hvilke bruksområder slike ubemannede droner vil få i fremtiden, er spennende.

–Men, som han sa, – også for moderne teknologi er nordområdene krevende. Når produsenten sier «ingen problemer – de fungerer godt på Svalbard». Fem minutter senere krasjer vi en drone til to millioner kroner! Utfordringene i nord er fortsatt klima og værforholdene, men også magnetismen.

For å få en teknologi som utvikler seg i rekordtempo til å fungere, trenger Sjøforsvaret dyktige folk.– Vi må i tiden fremover rekruttere mye bredere på flere områder. Parolen er «Gjør døren høy og porten vid».

Jeg er ufattelig glad for at Stortinget i sin tid vedtok allmenn verneplikt. Det gjør at vi kan rekruttere mange dyktige unge mennesker.

De fleste vestlige mariner strever med bemanningen, og mange europeiske land snuser nå på den norske vernepliktsmodellen. Selv for Tyskland med 82 millioner innbyggere og en relativt liten marine, er det krevende å bemanne alle fartøyene.

Penger er makt

En betydelig industri- og produksjonskapasitet har de siste tyve årene blitt flyttet fra USA og Europa til Asia – spesielt til Kina.

Kina ligger helt i front når det gjelder produksjon av skip, droner og mikrochips, ja, på mange områder er landet ledende. Kina er på kort blitt ufattelig rikt – og
rikdom er makt.

– Dette representerer et geopolitisk skifte som vi ennå ikke har forstått betydningen av, mente Berdal.

Den kinesiske marinen har nå flere skip enn US Navy, men i kvalitet, erfaring, konsepter og evne til å utnytte teknologien er US Navy fortsatt ledende.

– USA er fremdeles den dominerende sjømakten, la det ikke være noen tvil om det, sa Berdal, men det spørsmålet som han lot henge i luften, og som han selv ikke gav noe svar på, var: – Hvor lenge kommer dette til å vare?

Berdal spente opp et bredt historisk lerret og minnet om at fra 1805 til 1944 var Storbritannia den dominerende sjømakten. Royal Navy var forutsetningen for dette verdensimperiet – The Empire where the sun never went down.

I løpet av andre verdenskrig bygget USA opp en enorm produksjonskapasitet, ikke bare produserte de fly, biler og strids­vogner, men også et stort antall skip. Fra 1944 og frem til i dag har US Navy vært den dominerende sjømakten. Men hvor lenge vil det vare?

Evnen til å bygge skip er sterkt knyttet til sjømakt. Når det gjelder bygging av kommersielle skip, inntar Kina nå en lederposisjon. Landet står i dag for over 50 prosent av all kommersiell skipsbygging i verden, noe også norske redere benytter seg av. Sør-Korea, som også er en sentral skipsbyggingsnasjon, står for noe over
30 prosent, og et stykke bak følger Japan med ca. 15 prosent.

Resten av verden, inkludert USA, står nå for bare fire prosent. USA er i noen oversikter oppført med 0,4 prosent av verdens kommersielle skipsbygging. Men selvsagt spriker disse tallene. Uansett hvordan man vrir og vender på det, vil dette være en kjempestor utfordring. – For USA, men også for USAs allierte, sa kontreadmiral Oliver Berdal.

Norge er totalt avhengig av de fiberoptiske kablene på havbunnen, de er kanskje enda viktigere enn gassrørledningene, mener sjefen i Sjøforsvaret, Oliver Berdal.