Laster...

Både militære og sivile tjenestemenn i Washington er svært fokusert på toprosentmålet. «Det er ikke bare president Trump som mener det er viktig», understreker forsvarsattaché Finn Kristian Hannestad. 

Av Christian Bugge Hjorth

Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Sett fra USA registrerer vi at den norske forsvarsdebatten er svært fokusert på Norge, på egne kapasiteter og egen geografi. Setter vi føttene i USA, løfter blikket litt og ser mot Europa, fortoner det seg litt annerledes. Vi ser tydeligere at Norge inngår i en allianse, i en verden som har endret seg ganske mye. Det blir også viktig å være en god alliert, selvfølgelig i tillegg til at vi har våre nasjonale interesser og står på egne ben. Det kan være fornuftig å se begge disse aspektene i den norske forsvarsdebatten. 

Det er generalmajor Finn Kristian Hannestad som sier dette når han nå avslutter sin tjeneste som forsvarsattaché i Washington. Hannestad har lang erfaring fra flere toppstillinger i det norske forsvaret, blant annet som generalinspektør for Luftforsvaret og sjef for operasjonsstaben ved Fellesoperativt hovedkvarter.

– Hvordan ser Norge ut med amerikanske øyne?

Norge er en god alliert. Amerikanerne er opptatt av Russland, og som nabo til Russland er Norge viktig. Men de ser mot hele Europa, hele veien fra Svartehavet og opp til Norge. Med dette perspektivet er det ikke så lett å se forskjell på Norge, og for eksempel Latvia og Litauen. Avskrekking er i denne sammenheng et nøkkelord. Ved å omfavne hele området fra Svartehavet til Kirkenes ønsker amerikanerne å markere hvor grensen går. Gjennom tilstedeværelse med styrker, utstyr og infrastruktur ønsker amerikanerne å skape avskrekking i hele Europa.

US Marines på Værnes – rotasjonsstyrken – er et ledd i dette. De er der ikke bare for å trene på operasjoner i arktiske strøk, men også for å vise at de er til stede.
Fotavtrykket som settes, er i seg selv ikke veldig stort, eller veldig farlig, men poenget er å vise at de tar den solidaritetserklæringen som ligger i alliansepakten på alvor.

– Hvilke krav stiller amerikanerne til den norske forsvarsstrukturen? Den er jo stadig i debatt her hjemme.
– Amerikanerne er forsiktige med å mene for mye om den norske forsvarsstrukturen. Tradisjonen tilsier at hvordan forsvarsstrukturen innrettes, er en nasjonal sak. De fokuserer snarere på at vi får mest mulig igjen for investeringene i operative leveranser, at vi tar de grepene som kreves for best mulig å kunne utnytte den strukturen vi har. At vi gjør den tilgjengelig, tilrettelegger for mottak av allierte styrker og bidrar i allianse-sammenhenger når det kreves.

– Det er for øvrig helt åpenbart at Norge oppfattes som svært viktig i det samarbeidet som har pågått mellom USA og Norge gjennom en rekke år. Dette understrekes ikke bare gjennom samarbeidet med US Marines. Vi har et godt samarbeid på mange områder, blant annet i pilotutdannelsen, der vi utdanner norske piloter i US Air Force, Navy, Army og National -Guard, poengterer Hannestad.

– Vi skal heller ikke glemme den rollen Norge har som en god alliert. Vi har deltatt med styrker i Irak, i Afghanistan og i Libya og støttet amerikanerne med å frakte kjemikalier ut fra Syria. Også av den grunn har Norge en høy stjerne og en god posisjon i det bilaterale samarbeidet. Den historiske linken går langt tilbake, og det er ingen overdrivelse å si at samarbeidet med Norge er bedre sementert enn med mange andre nasjoner. Det understrekes også gjennom de øvelsene vi samarbeider om, og vil bli tydeliggjort i høstens storøvelse, «Trident Juncture». Her deltar over 30 nasjoner med 35 000 soldater for å «befri» Norge fra en okkupant.

– Hva med mottaksapparatet for allierte forsterkninger, er det tilstrekkelig intakt etter amerikanernes oppfatning?
  Dette er noe som inngår i norske forsvarsplaner og norsk operativ planlegging som håndteres av Forsvarets operative hovedkvarter. Som forsvarsattaché er jeg imidlertid i noen grad involvert i hvordan amerikanerne tenker om å bruke friske penger på å investere i norsk infrastruktur, for å understøtte sin egen, nye nasjonale forsvarsstrategi. Her sier de noe om hvem de tenker seg er de store motstanderne, som Kina og Russland. For å håndtere Russland sier de i sin strategi at de må gjøre sine egne styrker klare, og at de ønsker å knytte gode kontakter med sine partnere og allierte. For å gjøre dette militært vil det være naturlig for dem å bruke ressurser – penger – på infrastruktur i Europa. Basen på Rygge er spesifikt nevnt, og Kongressen har autorisert bruk av penger til dette. Så får vi se hva det kommer ut av det når norske myndigheter har sagt sitt.

– Hvor interessant er Arktis i en militær kontekst? Er amerikanerne like opptatt av Arktis som vi er?
– Jeg opplever økt fokus på Arktis, sivilt og militært. Militært sett er selve evnen til å operere Arktis viktig for amerikanerne. De mangler noe av den kompetanse som kreves for operasjoner i arktiske strøk, etter å ha operert i ørkenstrøk i 20‒30 år. Evnen til å operere under arktiske forhold i sjøen og på land er en kompetanse de nå bygger opp igjen, noe som igjen er en konsekvens av amerikanernes nye nasjonale forsvarsstrategi.

– Økt fokus på Nord-Atlanteren er kommet gradvis, sammen med behovet for å styrke sjøforbindelsen mellom USA og Norge. Her har Norge vært et foregangsland (se artikkel annet sted i Norges Forsvar).

– Russland har satset mye på å modernisere sin militære struktur, deriblant på ubåtsiden. De har en mer moderne flåte, noen færre fartøyer, men til gjengjeld er det utfordrende at de er blitt mer stillegående. Dette, kombinert med en modernisering på missilsiden, gjør at Norge, USA og andre har begynt å fokusere på dette som en utfordring i Nord-Atlanteren. Missiltrusselen er stadig økende, både når det gjelder ballistiske missiler og kryssermissiler. Det er en trussel vi, og hele alliansen, må ta på stadig økende alvor. Vi ser også at amerikanerne gjør det, sier Hannestad.

– Hvor viktig er dette for amerikanerne nå, å få involvert Norge i et missilforsvar?
– Det er nok et ønske om å involvere så mange allierte land som mulig i det missilforsvaret de har satt opp i Europa, med bakkebasert utstyr både i Tyrkia og Romania, og etter hvert i Polen. Amerikanerne har i tillegg stasjonert militære fartøy med base i Spania som inngår i missilforsvarsstrukturen. Arbeidet med å få på plass dette går sakte men sikkert fremover. 

– Er rakettforsvaret en offensiv eller en defensiv kapasitet?
– Jeg hører til den banehalvdelen som mener det er et defensivt system.

– USA med Trump i spissen  øvet et stort press på sine alliansepartnere i Europa og da også Norge for å nå toprosentmålet. Hvordan ser amerikanerne på Norges svar på dette?
– Det vi opplever er at amerikanerne er svært fokusert på toprosentmålet. Dette er ikke bare noe president Trump sier er viktig. Det følges også opp både på militær og sivil side. Når vi møter våre samarbeidspartnere i Pentagon, uttrykkes dette helt konkret. Den påfølgende diskusjonen er ofte om investeringer som Norge gjør i forsvarsmateriell, investeringer som er helt nødvendige for Norge, for alliansen og for den regionen vi opererer i, og jeg mener vi kommer godt ut av den diskusjonen. Det er for øvrig viktig å understreke at toprosentmålet ikke er noe president Trump har funnet på.

Vil du karakterisere USA som mer ustabil og uforutsigbar med Trump når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk?
– Jeg merker at det er en viss stabilitet på forsvarssiden. Det jeg opplever som nytt, er den nye strategien, der amerikanerne peker på Russland og Kina, og de konsekvenser det får i form av fokus blant annet på Europa med et økt amerikansk fotavtrykk. Hvis vi innsnevrer dette til Norge, ser vi US Marines og mulighetene til å bruke noe mer infrastrukturmidler på enkelte områder. Det er et tog som går rolig og kontrollert fremover.

Og siden du nevner den nye administrasjonen her, hvis jeg kan bruke den norske ambassadøren i USA sine ord, så vil han kunne fortelle at den nye administrasjonen har vært betydelig mer søkende enn tidligere administrasjoner med hensyn til å be om råd der Norge har kompetanse. Det gjelder ikke bare på den militære siden, der Norge har utpreget kompetanse blant annet på Russland, men også på sivil side innen olje/gass, miljø, klima og selvfølgelig spørsmål som berører nordområdene.

Generalmajor Finn Kristian Hannestad i samtale med generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Washington. 

Generalmajor Finn Kristian Hannestad (57), som nå avslutter sin tjeneste i Washington, har vært forsvarsattaché siden 2014. Hannestad var i perioden 2011-14 generalinspektør for Luft-forsvaret. Han har fløyet F-16 og vært sjef for 338 skvadron. 

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2018-06-18T14:13:33+00:00 18. June 2018|Kategorier: Norges Forsvar, Norges Forsvar 3-2018|