Et relevant forsvar for fremtiden

Året 2014 har uten tvil vært et dystert år for europeisk sikkerhet, og det sikkerhetspolitiske landskapet i våre nærområder er kraftig endret. Russland har vist evne og vilje til å bruke militærmakt for å nå politiske mål utenfor landets grenser. De har økt sitt militære nærvær i Østersjøen, Svartehavet og i Nordområdene, og NATO har utplassert styrker i Øst- Europa for å berolige de østlige medlemslandene og samtidig markere solidaritet og samhold i alliansen.

Russland har siden 2008 modernisert sitt forsvar, og det fremstår nå kvalitetsmessig bedre enn på mange år. Utviklingen av konvensjonelle langtrekkende missiler, moderniseringen av forsvarsgrenene og økt satsing på strategisk mobilitet gir en helt annen og forbedret militær evne enn tidligere. Denne militære evnen, den demonstrerte politiske viljen og de utviste handlinger er en tydelig påminnelse om at de varslingstider som må legges til grunn for vår reaksjonsevne ikke kan baseres på måneder og år, men dager og uker.

Viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet

Fredelig sameksistens og stabilitet i nord har vært Norges nordområdepolitikk og hatt implikasjoner for innretning og ambisjonen på vårt forsvar. Videre er stabilitet et premiss for å kunne utnytte de betydelige ressursene i området. Tilsvarende vil det være på russisk side. Vi har felles økonomiske interesser i å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i regionen.

Stabilitet er blant annet resultat av vår evne til å minimere usikkerhet ved overvåking og dialog, sammen med konsekvent og fast opptreden innenfor rammen av internasjonal rett og bi-laterale avtaler. Selv om Russland i dag ikke fremstår som en direkte militær trussel mot Norge, må vi forholde oss til både økt aktivitet og økt usikkerhet også i våre nærområder. For å opprettholde forutsigbarhet og trygghet krever dette økt tilstedeværelse, økt overvåkning og evne til en fast, konsekvent og rettferdig suverenitetshevdelse og myndighets-utøvelse. Jeg har derfor allerede iverksatt tiltak for å øke militært nærvær på sjøen, i luften og på land i nord. Dette er ressurskrevende og uten tildeling av økte midler må jeg på kort sikt nedprioritere andre områder, herunder også annen operativ aktivitet.

I tillegg til utfordringene i vårt nærområde er utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika urovekkende. En rekke stater har meget svak statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for både kriminelle og terrororganisasjoner. Det er politiets ansvar å forebygge og beskytte oss mot terror. Forsvarets største bidrag i kampen mot terror er å hindre deres utvikling i egne kjerneområder med militære intervensjoner og militær støtte til politiet her hjemme.

Status

Statusen i Forsvaret er nå i hovedsak der gjeldende langtidsplan legger opp til at vi skal være. Men, stram økonomi, noen endrede planforutsetninger og vanskeligheter med å frigjøre tilstrekkelige ressurser gjennom effektivisering, gjør det stadig mer utfordrende å opprettholde ambisjonen. På toppen av dette har altså den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg og det er behov for økt reaksjonsevne og tilgjengelighet på våre styrker. Dette medførte omprioriteringer i 2014, og vil måtte føre til ytterligere prioriteringer og vanskelige valg i nær fremtid.

En av forutsetningene for å nå målene i langtidsplanen var at Forsvaret i fire-årsperioden skulle effektivisere internt tilsvarende en samlet effekt på 640 millioner kroner innen utgangen av 2016. Halvveis i perioden kan jeg slå fast at dette er en meget vanskelig oppgave. Budsjettet er så stramt at for å håndtere uforutsette hendelser som sprekkdannelsene på F-16 er jeg er nødt til å balansere budsjettet ved å redusere aktivitet i alle deler av -Forsvaret.

Løser daglige oppdrag godt

Hjemlige operasjoner pågår kontinuerlig, og gjennomføres på en god måte. Det er på sin plass å berømme alt personell som til alle døgnets tider året rundt gjør en formidabel innsats for å løse Forsvarets fredstidsoppgaver.  Det samme gjelder i internasjonale operasjoner der vi får gode skussmål og norske soldater gjør en formidabel innsats i alle operasjoner og misjoner. Selv om antallet soldater ikke er så høyt for øyeblikket, er deltagelse i internasjonale operasjoner fremdeles viktig for Norges sikkerhet, både direkte og indirekte.  Jeg opplever at våre ansatte og de som er inne til førstegangstjeneste har stort pågangsmot og er stolte av det arbeid som utføres. Jeg lar meg stadig imponere over den innsats som legges ned for stadig utvikling og forbedring innenfor den enkeltes ansvarsområde , samt stoltheten for å holde sitt materiell «ship-shape» og klart til bruk.

Utviklingen fremover

I fjor høst ga forsvarsministeren meg oppdraget om å utvikle et fagmilitært råd om Forsvarets fremtidige utvikling. Det er de økonomiske utfordringene sammen med den nye sikkerhetspolitiske situasjon-en som er hovedårsakene til oppdraget. Men også teknologisk utvikling gir nye muligheter som er interessante i forsvarssammenheng. Her må vi utnytte potensiale for å opprettholde vår operative evne på enkelte områder til langt lavere investerings- og driftskostnader enn dagens løsninger. Utviklingen innenfor rombaserte systemer er interessant, likeså utviklingen innen autonome systemer. Det er nødvendig å se på helhetlig på innrettingen av Forsvaret, men noen fastpunkter legges til grunn:

Forsvarets oppgaver uendret

Forsvaret av Norge gjennomføres innenfor NATO rammen.

• Totalforsvarskonseptet videreføres
• Verneplikten ligger fast
• Sentrale utfordringer

La meg dele noen sentrale utfordringer og dilemmaer som må adresseres i det fagmilitære rådet. Vi har ikke militære styrker fra andre nasjoner stasjonert på norsk jord. Med den antatt korte varslingstiden betyr det at førstelinje-forsvaret av Norge skjer med de deler av vårt innsatsforsvar som har kort reaksjonstid (dager/uker). Reaksjonsevne koster, og skal midler frigjøres til økt reaksjonsevne må strukturen reduseres.

Forsvaret er i tillegg redusert til et minimumsnivå innen de fleste disipliner. Det er allerede i dag en utfordring å opprettholde tilstrekkelig dybde i terskelforsvaret uten åpenbare svakheter som kan utnyttes av en aggressor. Økt engasjement i NATO kombinert med kortere varslingstid vil produsere flere slike svakheter. Redusert dybde i strukturen vil bety at vi må velge mellom nasjonal beredskap og NATO engasjement.

Et førstelinje-forsvar må også ha en viss bredde for å kunne ta opp kampen i de domener der vi utfordres. Huller i bredden vil bli utnyttet. Samtidig står vi overfor nye militære kapasiteter som kan bli brukt mot oss, som for eksempel langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen. Dette må vi evne å motstå. En redusert bredde vil innebære at vi må oppgi det balanserte Forsvaret, sårbarhet-en øker og enkelte oppgaver vil ikke lenger kunne løses tilfredsstillende.

Økte driftskostnader

En annen utfordring er stadig økte driftskostnader. Det fagmilitære rådet vil måtte balansere ambisjon, struktur og ressursrammer. For å oppnå denne balansen må vi bli flinkere til å identifisere og vurdere alle sider av fremtidig kostnadsvekst, for å unngå å måtte jobbe kontinuerlig i en økonomisk motbakke.

Innenfor alle andre områder må de valgte virksomhetsmodeller utfordres for å se om det finnes mer økonomisk lønnsomme -løsninger for Forsvaret. Et viktig område blir å se ytterligere på hva Totalforsvaret eller sivile aktører kan bidra med for å redusere Forsvarets driftsutgifter, og/eller til å opprettholde nødvendig beredskap.

I denne artikkelen har jeg rettet søkelyset mest mot de utfordringene vi står overfor i fremtiden. La meg derfor gjenta at det er mye som er svært bra i Forsvaret og det legges ned mye god innsats. Personellet er motivert og aktiviteten er høy, treningen og øvingen er god, daglige operasjoner både nasjonalt og internasjonalt er så langt gjennomført tilfredsstillende.

I det fagmilitære rådet skal jeg anbefale nødvendige tiltak for å bevare relevansen til Forsvaret i lys av de utfordringene jeg har beskrevet. Rådet skal overleveres forsvarsministeren 1. oktober i år, og det gjenstår fremdeles mye arbeid før vi kan peke på konkrete løsninger. Men det er ingen tvil om at en avveining mellom ambisjon og ressurser blir helt sentralt. Jeg ønsker en bred debatt om Forsvarets fremtidige ambisjonsnivå og innretting velkommen i så måte.

Redusert dybde i strukturen vil bety at vi må velge mellom nasjonal beredskap og NATO engasjement. (foto: Malin Waaler/FMS)