Forsvaret av Norge:
Hvem har ansvaret?

Av Christian Bugge Hjorth
Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Bør førstelinje-forsvaret av Norge overlates til andre?

 

Forsvarsministeren Ine Eriksen Søreide har satt ned en uavhengig ekspertgruppe for å gi et innspill i debatten om Forsvarets forutsetninger. Ekspertgruppen skal se nærmere på:

  • Hvordan påvirker de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene Norges sikkerhet?
  • Er det samsvar mellom de sikkerhetspolitiske utfordringene og innretningen av Forsvaret?

Det er ikke en bredt sammensatt kommisjon, men et hurtigarbeidende utvalg med håndplukkede eksperter som nå skal se på Norges sikkerhetspolitiske situasjon (se side 28). Det er for det første positivt at vi får lagt frem noen premisser for det militærfaglige rådet forsvarssjefen skal legge frem til høsten, for det andre er det behov for å berede grunnen for de grep som må til for at Forsvaret igjen skal komme på rett kjøl.

Utvalgets oppgave er i så måte å forberede det politiske Norge – og opinionen – på de endringer som må til og de avveininger som må gjøres.

Ekspertgruppens mandat er relativt vidt. Den skal både vurdere de sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og gi innspill til forsvarsstrukturens utforming. Det siste er spesielt interessant.

Forsvarets økonomiske utfordringer er en del av bildet. Disse ble godt beskrevet i forsvarssjefens foredrag i Oslo Militære Samfund nylig. Han pekte på at det ikke bare er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen – men også Forsvarets økonomiske utfordringer – som er hovedårsakene til oppdraget om et fagmilitært råd. Forsvaret har store vanskeligheter med å oppfylle Stortingets målsetting med gjeldende langtidsplan.

Han konstaterte også at hvis det skal bli mulig å frigjøre ressurser i Forsvaret må strukturen reduseres. Videre at dersom vi velger å redusere dybden i strukturen, så vil det bety at vi tvinges til å velge mellom nasjonal beredskap og NATO-engasjement. Selv om flernasjonale løsninger kan bidra til å opprettholde bredden, vil det ifølge forsvarssjefen medføre at andre stater får et ansvar for førstelinjeforsvaret av Norge. Ønsker vi det? Dette er blant de dilemmaer ekspertgruppen må finne svar på.

I tillegg kommer spørsmålet om ikke strukturen i dag kan bli mer operativ til langt lavere investerings- og driftskostnader ved bruk av ny teknologi. Også her vil det fagmilitære rådet stå overfor flere avveininger som med fordel kan belyses på et tidlig tidspunkt.

Ekspertutvalget består av profilerte aktører i det politiske Norge. Det er på tide med en åpen debatt om Forsvaret, og vi håper disse kan bidra til dette. Forsvaret må ikke bare planlegges ut fra hva politikerne til enhver tid er villig til å tilføre over statsbudsjettet i konkurranse med andre samfunnsoppgaver. Planleggingen må heller ikke påvirkes av distriktspolitikk og lokaliseringsspørsmål. Det hemmer arbeidet både med effektivisering og utvikling av adekvate løsninger. Omstillingen av Forsvaret har vært betydelig forsinket på grunn av dette.

Selv om tilføring av ressurser til Forsvaret ikke ligger innenfor ekspertgruppens mandat, er det vanskelig å tro at en debatt om Forsvaret ikke også vil dreie seg om økonomi. Utfordringene knyttet til finansieringen av fremtidige strukturelementer er for store til at ikke også dette bør være et tema i debatten. Anskaffelsen av nytt forsvarsmateriell har skjedd i et kortsiktig perspektiv. På den måten skjer anskaffelser som nye kampfly og undervannsbåter stykkevis og delt, noe som skaper usikkerhet rundt økonomi så vel som fremtidig struktur.

Vi ser frem til at utvalget fremlegger sine konklusjoner i begynnelsen av mai og håper det vil presentere ikke bare gode, men gjerne også originale og kontroversielle synspunkter, slik at vi får det vi ønsker oss – en engasjerende debatt om Forsvaret.