Forsvaret under lupen. Forsvarets målsetting i en fireårsperiode er å effektivisere internt tilsvarende en samlet effekt på 640 millioner kroner. Halvveis i perioden kan forsvarssjefen konstatere at Forsvaret ligger 320 millioner kroner etter forutsetningen.

Vi får nå også konstatert at Sjøforsvaret har store problemer med å holde tilstrekkelig høy aktivitet, spesielt i fregatt-våpenet. Dette er ifølge forsvarssjefen en stor utfordring. Han poengterer at Sjøforsvarets leveranser har vært ut over det organisasjonen er dimensjonert for, at strikken er strukket langt – på grensen til det uforsvarlige.

Og det er ikke bare Sjøforsvaret som har problemer med å oppfylle sine operative forpliktelser. Det er tynt med utholdenhet over hele linjen, noe som har fått forsvarssjefen til å hevde at hvis det ikke blir tilført mer ressurser er alternativet å kutte i forsvarets struktur.

Dette er ikke et spørsmål om enten eller, mer om både og. For det første er det på tide å se nærmere på dagens struktur, ikke bare for å spare penger eller for at Forsvaret skal bli mer effektivt, men også fordi det er usikkert om den strukturen politikerne har vedtatt er et adekvat svar på utfordringene.

I slutten av 90-årene og i første del av årtusenskiftet var parolen ”fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar”. Mobiliseringsforsvaret er avskaffet, men det er igjen grunn til å se på forsvarsstrukturen. Deler av Forsvaret er håpløst utdatert med kanoner, artillerivogner og feltvogner fra 50-60-tallet og 30 år gamle stridsvogner. Selv om mange strukturelementer er oppdatert og møter mye av dagens krav, er det grunn til både å vurdere elementenes beskaffenhet og strukturen som sådan. Tiden går fort og teknologien må ikke løpe fra oss. Noe annet er at forsvarets doktriner trolig er modne for utskifting. Krigføring foregår nå på en annen måte enn bare for få år siden, med droner, dataangrep, avanserte propagandafremstøt og grønne menn uten nasjonale kjennemerker.

Ut over dette merker vi oss at brorparten av norske politikere har et lunkent forhold til Forsvaret. Det er få med utpreget vilje til å øke budsjettene. Forsvaret har derfor vært planlagt ut fra det til enhver tid rådende budsjett, med pluss eller minus. Det er selvsagt en feil tilnærming. Forsvaret bør vurderes ut fra de sikkerhets-politiske utfordringene. Vi trenger en mer grunnleggende debatt i en situasjon med økt internasjonal spenning og terror – og med helt nye militære og sivile utfordringer.

Her er det mye å gripe fatt i og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skal ha honnør for at hun svarer på utfordringene ved å invitere til debatt. Ved å be forsvarssjefen se på forsvarsstrukturen med nye øyne, be eksperter se på våre sikkerhetspolitiske utfordringer og Forsvarets evne til å svare på disse, og ved å be konsulenter løfte alle steiner med tanke på effektivisering, har Søreide gitt oss en mulighet vi ikke bør skusle bort.

Vi har nå muligheten til å gå Forsvaret nærmere etter i sømmene, og ikke minst motivere for at Forsvaret blir tilført de midler som kreves. Vi håper så mange som mulig tar utfordringen.