Det er viktig med en økt tilstedeværelse av norske militære styrker i nordområdene. De bidrar til stabilitet.

Generalløytnant Morten Haga Lunde
Sjef Forsvarets operative hovedkvarter

Det er ingen umiddelbar eller uttrykt militær trussel mot Norge i dag. Likevel er det viktig at vi holder et våkent øye med hvordan militærmakten utvikles og innrettes i våre nærområder.  Spesielt i lys av Russlands utviste evne og vilje til annektere deler av et annet land i dagens Europa.

Forsvarets operative hovedkvarter følger med på aktiviteten som foregår utenfor Norges grenser, både på sjøen og i luften, hver eneste dag, døgnet rundt.  Det er avgjørende at vi bygger en situasjons-bevissthet og en forståelse av aktiviteten. Det siste tiåret har vært preget av vår deltakelse i internasjonale operasjoner. Det er nyskapende i et tiårsperspektiv at vi nå retter et større fokus mot forsvaret i Norge, men til syvende og sist er det operasjoner i Norge som er og alltid har vært Forsvarets primæroppgave. Forsvaret må ha en operativ evne her hjemme som er troverdig, også i forhold til våre allierte.

”Joint Viking”

I mars 2015 vil vi, for første gang siden 60-tallet, gjennomføre en stor militær-øvelse i Finnmark. 5000 norske soldater vil delta på øvelse ”Joint Viking”.

Øvelsen er ikke, som enkelte medier har hevdet, et svar på økt aktivitet på den andre siden av grensen.  I november 2013 deltok 3200 norske soldater fra alle forsvarsgrener på øvelse Vestland, som ble holdt i Hordaland og Bergensområdet. Allerede under evalueringsprosessen vi hadde etter øvelsen ble det foreslått at den neste store øvelsen burde finne sted i Finnmark. Den endelige avgjørelsen ble tatt i desember 2013, lenge før Ukraina-krisen. Hensikten med Joint Viking er å øve på styrkeoppbygging og forflytting av avdelinger over lengre avstander. Målsetningen er at avdelinger fra alle forsvars-grener får trent på å planlegge og gjennomføre taktiske operasjoner innenfor en fellesoperativ ramme. Forsvaret har et behov for å øve over hele landet, blant annet for å øke kunnskapen om terreng og klimatiske forhold. Finnmark tilbyr i så måte krevende topografiske og klimatiske forhold i tillegg til store avstander, noe som gir meget gode muligheter til å trene på taktisk samvirke, logistisk understøtt-else og kommando og kontroll. Min ambisjon er at det i årene fremover blir mer vanlig å se Forsvaret øve utenfor de tradisjonelle øvingsområdene i Indre Troms og Østerdalen.

Fast og synlig

Mitt primære oppdrag som felles styrkesjef er å ivareta norsk suverenitet og territoriell integritet gjennom overvåkning av vårt hav, land og luftterritorium. Det er viktig at vi som suveren stat har oversikt over hele ansvarsområdet vårt. Dette øker vår evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Helt sentralt i denne sammenheng er Forsvarets evne til å utgjøre en terskel mot en eventuell aggressor, og reagere raskt dersom en militær trussel eskalerer. Dette oppnår vi ved regelmessig militær tilstedeværelse. Derfor har jeg tatt til orde for en økt militær, regelmessig tilstedeværelse i nordområdene, spesielt med maritime og luftbårne ressurser. Ved at det blir vanlig å se en fregatt patruljere i nordlige havområdene etableres en ny normaltilstand. I fredstid vil dette virke som en krigsforebyggende terskel og bidra til avskrekking. En økt tilstedeværelse i nord vil dermed verken føre til en militarisering i begrepets rette forstand, eller et økt konfliktnivå. Et fast, synlig og konsekvent militært nærvær i nordområdene vil derimot være en stabiliserende faktor. Ved å være tilstede med moderne og funksjonelle kapasiteter bidrar Forsvaret til at nordområdene fortsatt er stabile og med lav spenning.

Russisk aktivitet

I 2014 har Russlands militære aktivitet vært på et nivå vi ikke har sett siden sovjettiden. Den mest markante økningen i aktivitet utenfor Russlands grenser er observert i Østersjøområdet. Her har det vært flere og mer aggressive flyvinger, og krenkelser av luftrommet til både Finland, Sverige og Estland.

Situasjonen i våre nærområder i nord er noe annerledes. Vi ser ingen signifikant økning i russisk militær luftaktivitet. Antall flyvninger ligger ikke vesentlig over nivået fra foregående år. Vi har imidlertid sett en økning i aktiviteten på sjøen og en større kompleksitet i operasjonene.   Russland har oppgradert sitt militære materiell, etablert nye avdelinger og opprettet en arktisk kommando. Det er ventet at dette vil føre til enda mer russisk aktivitet i nordområdene i årene fremover. Betyr dette at nordområdene har blitt militarisert?

Det er ikke unaturlig at Russland har behov for å modernisere sitt forsvar. Mange av de russiske flyene som flyr i internasjonalt farvann utenfor norskekyst-en er de samme som for 20-30 år siden.  Moderniseringen har pågått siden 2008, og russiske myndigheter har i flere år varslet om at de ønsker å fornye og erstatte deler av sine militære kapasiteter og sin forsvarsstruktur. Det at prosessen er planlagt over flere år viser at Russland handler forutsigbart i denne sammenheng. Russland har de siste årene hatt et større økonomisk handlingsrom enn tidligere, og har derfor hatt mulighet til å fullføre sine moderniseringsplaner. Hvordan dette vil fortone seg i de kommende årene gjenstår å se.

Flere land moderniserer

Russland er ikke det eneste arktiske landet som har foretatt en fornying av sitt forsvar de senere årene. Norge har også foretatt en modernisering av Forsvaret her hjemme. Innkjøp av nye kampfly, nye fregatter og en omfattende modernisering av Hærens pansrede kjøretøy er eksempler på dette. Vi er samtidig midt i en prosess hvor Forsvarsministeren har nedsatt et fagmilitært råd som hvor Forsvarssjefen har fått i oppdrag å gi en anbefaling for hvordan Forsvaret kan struktureres, innrettes og dimensjoneres for å møte fremtidige utfordringer.

Våre maritime patruljefly er i ferd med å gå ut på dato, og vi må ta en beslutning over hva denne kapasiteten skal erstattes med.  Det er også nødvendig å oppgradere deler av Kystvaktens fartøy, kystradar-kjeden og andre overvåkningssystemer for at vi fortsatt skal kunne produsere et godt bilde og  god situasjonsforståelse i våre områder. Vi er nødt til å forsikre oss om at vi har evnen til å løse de oppdragene som politikerne har pålagt oss, og som vi kan forvente å pålegges i tiden fremover. Det ligger derfor ingen dramatikk i at vi ønsker å oppgradere Forsvarets kapasiteter.

Ikke en militarisering av nordområdene

Modernisering bidrar ikke automatisk til en eskalering av konfliktnivået eller en militarisering av nordområdene. Modernisering og oppgradering er ikke det samme som militarisering. Etter mitt syn betyr begrepet ”militarisering” at militære styrker og militære hensyn er førende og dominerende i et område.  Det er ikke dekkende for det jeg observerer i nordområdene ettersom dette er en region preget av samarbeid mellom nasjonene, blant annet innen fiskeri, søk og redning og miljøvern. Vi har alle en felles interesse av å forvalte naturressursene på en god måte. Nordområdene har dessuten aldri vært demilitarisert, men det militære fotavtrykk-et i regionen er i dag mindre enn det var i begynnelsen av 1990-tallet.

Det er likevel ingen garantier for at nordområdene fortsatt skal være et lavspenningsområde. Som en følge av issmeltingen i Arktis og mulighetene det gir for blant annet nye transportruter og nye funn av olje og gass, har nordområdene igjen fått sin renessanse.  Den fremvoksende stormakten Kina er bare ett av flere land som har fattet økt interesse for nordområdene.  Russland er igjen tilbake som en militær stormakt med nasjonale ambisjoner og interesser.  Russisk trussel forståelse omfatter også en mulighet for konflikt i nord, hvor betydelige deler av Russlands strategiske interesser er lokalisert. Globaliseringen har gjort verden mindre, og nasjoners interesser er vevd mer inn i hverandre enn før.  Det er ikke lenger slik at avstand gir trygghet og isolerer oss fra hendelser langt borte. Det er derfor tenkelig at vi kan få spillovereffekter fra andre konflikter også inn i nordområdene, slik vi har sett i forbindelse med Ukraina-krisen hvor blant annet det norsk-russiske militære samarbeidet har blitt suspendert på ubestemt tid.  Det spente forholdet mellom Russland og Vesten det siste året har bidratt til at enkelte aktører har børstet støv av begrepet ”kald krig” for å forklare situasjonen. Begrepet er imidlertid lite dekkende for dagens situasjon.

Verken øvelsen i Finnmark, en økt militær tilstedeværelse i nord eller en modernisering av Forsvaret bidrar til en militarisering av nordområdene. Det er derimot en del av en naturlig prosess at Forsvaret nå fokuserer på å øve og operere i hele landet etter et tiår preget av deltakelse i internasjonale operasjoner. Selv om det er liten sannsynlighet for en militær konflikt i nord, er det viktig at Forsvaret følger med på utviklingen i våre nærområder. Det gjør oss bedre forberedt dersom det skulle oppstå en militær konflikt i fremtiden.

Vi ser ingen signifikant økning i russisk militær luftaktivitet i nord. Antall flyvninger ligger ikke vesentlig over nivået fra foregående år, understreker generalløytnant Morten Haga Lunde (Foto: Russisk SU-34)

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV