Forsvaret utstyres med nye fly, helikoptre, raketter og stridsvogner. I år skal det gjennomføres 4000  små og store militærøvelser. Det er 1000 flere enn i fjor. Kreml fortsetter å styrke og forbedre sitt forsvar til tross for rubelnedgang og oljeprisras.

Av Kjell Dragnes

Journalist, tidligere Moskva-korrespondent

Året 2015 blir et nytt jubelår for budsjettvinnerne, det vil si de ministerier og organer som sørger for Russlands indre og ytre sikkerhet. Nest etter sosiale utgifter, som tar 33 prosent av budsjettet, kommer forsvar og sikkerhet med 32,5 prosent. Det betyr at Russland nå bruker 4,2 prosent av brutto nasjonalprodukt på rent militært forsvar. I tillegg kommer uspesifiserte utgifter til andre sikkerhetsorganer.

Det er ingen tvil om at president Vladimir Putins klare tale på Fedrelandsforsvarernes dag, 23. februar to år tilbake, fortsatt gjelder:

«Å sikre at Russland har en pålitelig militær styrke er statens fremste prioritet.»

I sin tale om rikets tilstand 4. desember 2014 utdypet han hva han mente med dette: «Det vil ikke lykkes noen å oppnå militær overlegenhet over Russland. Vår hær er moderne og kampdyktig. Som man nå sier: den er høflig, men skrekkinnjagende. For å forsvare vår frihet har vi tilstrekkelig med styrke, vilje og mot.»

NATO hovedfiende

Ved juletider kom den nyeste utgaven av den militære doktrinen, den tredje i rekken siden 2010. Den forteller hvem de russiske væpnede styrker skal sette skrekk i: NATO.

For NATO har i russisk militær- og utenrikspolitisk tenkning inntatt plassen som trussel nummer én. Årsaken er «en oppbygging av NATOs militære potensial koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomført i strid med folkeretten, og utbygging av NATOs militære infrastruktur ved Russlands grense», slik det er formulert i doktrinen.

Russland fortsetter altså sin storstilte opprustning, selv om det knirker alvorlig i økonomien etter at oljeprisen har stupt de siste månedene. Noen advarende røster er kommet om at dette ikke kan fortsette, og at det store rustningsprogrammet på i alt 4000 milliarder kroner fra 2016 og frem til 2020 må justeres.

Den fremste av disse er finansminister Anton Siluanov, som tidlig i fjor høst advarte mot pengebruken, og mente at man må være mer realistisk fra budsjettåret 2016 og fremover.

Upopulære tiltak

Andre, ikke navngitte politikere med innsikt i russisk økonomi, sier at hvis ikke statens utgifter blir redusert, kan det komme spesielle tiltak som i hvert fall ikke blir populære i befolkningen. Økte skatter og forhøyet pensjonsalder er blant disse.

Men inntil videre går opprustningsprogrammet ufortrødent videre.

Nytt utstyr

Målet er klart. Forsvaret skal bli enda mer mobilt. Innen 2020 skal 70 prosent av alle styrker ha fått toppmoderne, nytt utstyr:

2300 nye stridsvogner, 1200 helikoptre og fly, 50 nye overflateskip og 28 nye ubåter. Stor utskiftning av strategiske raketter med inntil 10 atomstridshoder på hvert missil og over 100 kommunikasjonssatellitter som vil styrke kommando- og kontroll-apparatet.

Dette året skal det gjennomføres over 4000 små og store militærøvelser, som er over 1000 flere enn i fjor.

Nøyaktig hvor mye av nytt materiell som leveres i år, er ikke mulig å fastslå på grunn av hemmelighold og rene produksjonsproblemer. Men det er ingen tvil om at 2015 blir «et godt år» for de russiske militære.

Flere atomraketter i nord

Marinen, spesielt Svartehavsflåten etter anneksjonen av Krim, vil få nye fregatter og korvetter. En ny fregatt av klassen Admiral Grigorovitsj, to nye ubåter av Kilo-klassen (russisk betegnelse Varsjavjanka) og flere rakettførende korvetter av typen Bujan («Bråkmaker») skal tilføres flåten med hovedbase i Sevastopol. Kilo-klassen skal erstattes av den nye, svært stillegående Lada-klassen fra 2016, etter at typen er blitt omkonstruert.

Men også Nordflåten vil bli styrket, spesielt med de nye strategiske rakettubåtene av Borej-klassen. Like før jul overtok Nordflåten ubåten «Vladimir Monomakh», nummer tre i denne klassen siden 2012.

Med 16 langdistanseraketter om bord utgjør Borej («Nordavind») en formidabel utvikling av de russiske strategiske styrker. Ettersom de seks litt eldre ubåtene av Delta IV-klassen fortsatt er i tjeneste, innebærer det også at antallet strategiske atomvåpen i Norges nærhet har økt. Nøyaktige tall finnes ikke, men det har ikke vært flere i nord siden slutten av 80-tallet, mens Sovjetunionen ennå eksisterte.

Nordflåten fikk i desember 2013 ubåten «Severodvinsk», den første av en nye serie på i alt seks angrepsubåter av typen Jasen («Asketre»), en atomdrevet, stillegående ubåt utstyrt med blant annet kryssermissiler.

Det eneste skår i gleden for marinen er at de to franskbygde helikopterførende skipene av typen Mistral, ikke kan leveres så lenge Vesten opprettholder sine sanksjoner mot Russland.

Aktivt flyvåpen

Det russiske flyvåpenet, som har vært svært aktivt de siste månedene, skal også tilføres store mengder nytt materiell i år. Alt i alt er det snakk om 150 nye fly og helikoptre, blant dem kampfly som SU-30, Su-34 og Su-35, og kamp- og transporthelikoptre av typen Ka-52, Mi-28 og Mi-8. Flyvåpenet skal også få flere transportfly av typen An-148 og Jak-130 treningsfly. Jak-130 kan også brukes som et lett angrepsfly mot bakkemål, som for eksempel treningsleirer for terrorister.

Russland fortsetter også utviklingen av Sukhoi T-50, et stealth-fly som etter sigende kan måle seg med både F-35 og F-22.

Høflig og truende hær

På luftvernsiden fortsetter Russland å utplassere det avanserte rakettsystemet S-400. Nordflåten fikk et nytt S-400 før jul. Alt i alt har Russland nå ni S-400 regimenter spredt utover hele landet. Et nytt system, S-500, er under utvikling.

Hæren, «den høflige, men skrekkinnjagende», blir også styrket i år. Det viktigste nye våpenet er stridsvognen Armata, tungt pansret, digitalisert og til og med fjernkontrollert. Armata skal etter planen settes i serieproduksjon i 2016. I tillegg kommer flere nye pansrede personellkjøretøyer og stormpanservogner.

Også på personellsiden blir det endringer. President Putin undertegnet i januar et dekret som tillater at utlendinger kan tjenestegjøre på kontrakt i den russiske hær. Det åpner for borgere fra tidligere sovjetrepublikker, og det kan tette noen hull i rekkene.

Utfordringer i kø

For til tross for satsingen har Russland mange utfordringer, både på personell- og utstyrssiden. Fødselstallene er lave, og av forskjellige grunner unngår opptil 60 prosent av et årskull militærtjeneste.

De økonomiske utfordringene, med lave olje- og gasspriser, er også store. Kreml har heller ikke fått bukt med en omfattende korrupsjon som også har svekket militære leveranser og kampkraft.

Den russiske forsvarsindustrien, som i fjor solgte for over 13 milliarder dollar til utlandet, har også utfordringer. Til nå har statens ordre betydd mye for å holde liv i, og utvikle, industrien. Militærindustrien gir også mange arbeidsplasser i en trengt økonomisk tid. Men problemene melder seg. Den økonomiske situasjonen kan bety færre ordre, med mindre staten ser det som så viktig å holde hjulene i gang at pengene fortsatt kommer fra et minkende statsbudsjett.

Da må de hentes fra andre poster. Det er også en politisk utfordring for president Vladimir Putin.

”Vladimir Monomakh” ble overtatt av Nordflåten like før jul. Dette er den tredje Borej-klasse ubåten som er ferdigstilt siden 2012. (Foto: Defence Forum)

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV