Vi må simpelthen våge å utfordre det bestående. Vi må våge å tenke nytt. Det er ikke et mål. Det er en dyd av nødvendighet, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Av Ine Eriksen Søreide
Forsvarsminister

Norge må ha en troverdig og forsvarlig sikkerhets- og forsvarspolitikk. Som forsvarsminister hviler det derfor et tungt ansvar på meg for å sikre at Forsvaret er i stand til å løse sine oppgaver. Dette gjelder både i dag og i morgen. Vi må kunne justere kursen når det er nødvendig, slik at vi har best mulig operativ evne til enhver tid. Og – vi må sørge for at planene for Forsvaret er solide og svarer på de utfordringene vi står overfor.

Regjeringen har tatt grep for å sikre best mulig operativ evne innenfor det Forsvar-et vi har i dag. Spørsmålet er likevel om det er tilstrekkelig å justere den organisasjonen vi allerede har, eller om vi må gå dypere til verks. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg betydelig siden forrige langtidsplan for Forsvaret ble vedtatt i Stortinget. Det settes i dag spørsmålstegn ved om vi har det forsvaret vi trenger. Regjeringen har derfor signalisert at den ønsker å legge fram en ny langtidsplan for Forsvaret i 2016.

Gode råd

I dette arbeidet ønsker jeg råd fra tunge fagmiljøer. Forsvarssjefen har derfor fått i oppdrag å gi meg et fagmilitært råd innen 1. oktober. Oppdraget gir Forsvarssjefen forholdsvis vide rammer for sin utredning. Jeg har bedt om et klart og tydelig råd, både innenfor og utenfor etablerte budsjettrammer. Jeg har også bedt om et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). NSM skal levere sitt råd 1. juli. I tillegg til denne mer tradisjonelle måten å søke råd på, vil jeg også ha «friske øyne» til å se på det store bildet. Jeg har derfor oppnevnt en uavhengig ekspertgruppe bestående av framtredende og dyktige fagfolk. Ekspert-ene vil få bred tilgang til informasjon slik at de kan danne seg et best mulig bilde av situasjonen i Forsvaret og den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre omgivelser. Gruppens arbeid skal lede fram til en samlet vurdering av Forsvar-ets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig. Mitt mål er at gruppen skal gi en uhildet og ærlig framstilling av Forsvarets evne til å avverge og møte utfordringer mot norsk og alliert sikkerhet. Ekspertgruppens rapport vil bli offentlig tilgjengelig og skal være klar innen 1. mai i 2015.

Åpenhet

Jeg har bevisst valgt en linje med åpenhet i arbeidet med ny langtidsplan. Det er derfor ikke tilfeldig at oppdraget til Forsvarssjefen ble gitt med pressen til stede. Det er heller ikke tilfeldig at ekspertgruppens rapport skal være offentlig. Det er det norske demokratiet, gjennom folket og deres tillitsvalgte, som til slutt bestemmer hvilket forsvar vi skal ha. Derfor er det også så viktig at vi løfter forsvarsdebatten opp der den hører hjemme – blant folk flest. Jeg mener det er på høy tid med en bredere offentlig debatt om vår evne til å forsvare landet.

Beredskapslagrene våre må fylles, ikke tømmes

Verneplikten

Det er ikke mulig å gå tungt inn i disse temaene uten å ta med verneplikten. Fra 1. januar 2015 gjelder som kjent verneplikten for både kvinner og menn. Verneplikten er en viktig del av samfunnskontrakten mellom borger og stat. At både rettigheter og plikter fordeles likt i befolkningen, uavhengig av kjønn, må være en selvfølge i vårt samfunn i dag. Gjennom bedre fordeling av førstegangstjenesten i brede befolkningsgrupper sikrer vi at det norske Forsvaret også i praksis representerer hele nasjon-en. Vi ønsker oss et forsvar som gjenspeiler det norske samfunnet. Et forsvar som representerer de verdiene som det er satt til å forsvare. Samtidig er det avgjørende at vernepliktsordningen moderniseres og tilpasses dagens utfordringer. Det er bred politisk enighet om at verneplikten skal bestå, men den må også oppfattes positivt av de som omfattes ordningen. Derfor har jeg etablert et vernepliktsutvalg med politikere og fagfolk som skal gjennomgå helheten i vernepliktsordningen. Utvalget skal levere sin anbefaling innen
1. november 2015.

NATO og terror

Når vi skal lage en ny langtidsplan må vi ta inn over oss de utfordringene vi står overfor i dag, og det som kan bli utfordringer på sikt. Stormaktrivalisering, globale trender og økonomiske nedgangstider krever vår oppmerksomhet og årvåkenhet. Vi ser et mer selvhevdende Russland, med uakseptabel aggresjon i og overfor Ukraina. Vi ser  et Russland som ignorerer folkeretten og  grunnleggende verdier som det internasjonale samfunn har bygget og sluttet opp om gjennom tiår.

I denne sammenheng er solidariteten i NATO kanskje viktigere enn noen gang. Det viktigste budskapet fra NATO-toppmøtet i Wales var fornyet oppmerksomhet rundt kollektivt forsvar. Det er viktig at Alliansen nå står samlet om Atlanterhavspaktens kjerne – vår felles trygghet og sikkerhet. Samtidig må vi ta inn over oss den økonomiske krisen i mange allierte land. Et flertall av våre NATO-allierte brukt mindre penger på forsvar i 2014 enn i 2008.

Vi utfordres også av den dype uroen og splittelsen i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika, med flere svake stater preget av konflikt og en usikker fremtid. Lokal og internasjonal terrorisme og et økt antall fremmedkrigere fra vestlige land er i seg selv en formidabel utfordring. Dette er likevel bare begynnelsen på det som kan komme som en følge av den forverrede utviklingen i regionen.

Finansieringen

Utfordringene vi står overfor har ingen raske og enkle løsninger. Det er økte forventninger til Forsvarets beredskap over hele krisespekteret – fra støtte til politiet og det sivile samfunn i fredstid, til full kraftsamling av alle våre kapasiteter i krise og krig. Forsvarssektoren er under press for å finne rom til drift og vedlikehold av materiell, og det blir stadig mer krevende å skjerme nyinvesteringer. Disse utfordringene øker i omfang. Finansiering av forsvarsektoren har blitt en stadig tyngre oppgave. Etter andre verdenskrig fikk vi store mengder gratis militært utstyr av USA. I en lang periode fikk vi også store overføringer fra NATO, gjennom såkalte fellesfinansierte prosjekter. De siste tyve årene har vi spart penger gjennom å nedbemanne og selge eiendom. Vi har også i perioder akseptert et redusert operativt nivå for å dekke noe av utgiftene ved nyinvesteringer, og vi har «spist» av våre beredskapslagre.

Større belastning

I dagens situasjon fremstår ingen av disse virkemidlene som særlig aktuelle. Gjennom F-35 samarbeidet har vi klart å sikre oss samme pris som amerikanerne selv betaler for kampflyet, men det er svært lite som tyder på at en ny «Marshallhjelp» er på trappene. Tvert i mot er det nå et sterkt innenrikspolitisk press i USA for å få ned egne forsvarsutgifter. Det treffer også oss. Det gis et stadig klarere uttrykk for at Europa må bære en større del av kostnadene for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir heller ikke rom for redusert operativ aktivitet, snarere tvert i mot. Beredskapslagrene våre må fylles, ikke tømmes, samtidig som vi må foreta helt nødvendige investeringer i nytt materiell.

Tenke nytt

Jeg er innstilt på å følge to spor i forsvarsplanleggingen. Vi må sikre oss at vi har et ambisjonsnivå for Forsvaret som har støtte i befolkningen og i Stortinget. Dette ambisjonsnivået må være tilpasset og støttet opp av bærekraftige bevilgninger. Samtidig må vi sikre oss at vi gjør tingene riktig, og at vi gjør de riktige tingene. Våre ansatte gjør en kjempeinnsats hver eneste dag for å sikre best mulig forsvarsevne innenfor de rammene og planene som er lagt. Vi må våge å spørre oss selv om det er noe i systemene som hindrer at denne jobben kan gjøres smartere. Vi må simpelthen våge å utfordre det bestående. Vi må våge å tenke nytt. Det er ikke et mål. Det er en dyd av nødvendighet.

Jeg kan derfor si allerede nå at 2015 vil bli preget av tøffe debatter og vanskelige valg. Jeg har ikke tenkt å vike unna.
Vi må våge å gjøre det som er riktig for Forsvaret og for vår forsvarsevne. Dette ansvaret kan ikke hvile på noen få utvalgte. Ansvaret for nasjonens suverenitet og selvstendighet eies av oss alle. Jeg inviterer herved alle lesere av Norges Forsvar til aktivt å delta i debattene og bidra til økt oppmerksomhet og engasjement i forsvarssaken. Det er den beste garantien for å holde forsvaret relevant.