Statsrådens oppfordring til ærlighet skaper problemer både for henne og forsvarssjefen. Spriket i virkelighetsforståelse mellom politikk og forsvarsfolk blir ekstremt tydelig.

Av Aslak Bonde
Politisk analyse

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide regnet trolig med at hun kunne bruke forsvarssjefens usminkede råd om oppfinansiering av Forsvaret som en god drahjelp i regjeringens interne budsjettforhandlinger. Nå risikerer hun i stedet at hans klare militærfaglige råd vil gjøre det tydelig for alle og enhver at politikerne svekker forsvarsevnen.

Dette synes klart etter at statsråden startet det nye året med å si ganske rett ut at hun ikke vil klare å følge opp forsvarssjefens anbefaling om en årlig økning av forsvarsbudsjettene med tre milliarder kroner. I sin tale i Oslo Militære Samfund ga hun også tydelige signaler om at det i forslaget til langtidsplan, som blir lagt frem i slutten av mars, vil komme andre forslag til struktur og organisering enn dem forsvarssjefen kom med.

Politisk spenning

Tonen er ny. I høst var politikere fra -mange partier innstilt på at de var nødt til å øke satsingen på Forsvaret – om enn ikke så mye som Haakon Bruun-Hanssen anbefalte. Eriksen Søreides forklaring er at regjeringens økonomisk handlingsrom er blitt vesentlig forandret i løpet av det siste halve året – med fallende oljepris, økende arbeidsledighet og økte flyktningkostnader. Men det kan også hende at hun og offentligheten er blitt lurt. Mange partier ville prioritere forsvarsbudsjettet høyere, men ikke engang Høyre og Frp var egentlig villige til å prioritere ned noe annet.

Det store spenningsmomentet i Stortinget nå er i hvor stor grad hun vil avvike fra forsvarssjefens militærfaglige råd. Vil hun komme opp med en alternativ forsvarsorganisering eller til og med ny sikkerhetspolitisk tenkning som kan bidra til at Forsvaret likevel blir troverdig?

I så fall blir det spennende å se hvordan forsvarssjefen reagerer. Foreløpig står han urokkelig fast på sine egne råd fra i fjor. Ikke bare det. Haakon Bruun-Hanssen har startet det nye året med å fortelle at han nå har oppdaget at det er enda dyrere å drifte Forsvaret enn det man trodde i fjor – noe som øker behovene for budsjettpåplussinger.

Bruun-Hanssen sitter trygt

I utgangspunktet burde Bruun-Hanssen føle seg trygg på at han ikke provoserer den politiske ledelsen med sine klare ut-talelser. Da dagens forsvarsminister var opposisjonspolitiker, ble hun krassere og krassere i sin kritikk av det hun mente var rødgrønn tildekking av den egentlige -situasjonen for Forsvaret. Da hun ble statsråd, gjorde hun ærlighet til en hovedsak. Hun oppfordret forsvarssjefen til å fortelle rett ut hvor mye penger han trengte. Det skulle være slutt på den tiden da politikerne bestilte et forsvar som de ikke var villig til å betale for.

Denne våren vil vi få testet om Eriksen Søreides ærlighet er politisk smart. Den har blant annet ført til at den politiske irritasjonen over Haakon Bruun-Hanssens øker. Spesielt i regjeringspartiene er det mange som synes det vil være for drøyt dersom dagens regjering får beskjed fra forsvarssjefen om at de bygger ned Forsvaret, mens den rødgrønne regjeringen med mindre pengebruk klarte å få de foregående forsvarssjefene til å fremstå som mer eller mindre støttende for regjer-ingens politikk. Det hørtes så fint ut med påstanden om et «Forsvar i balanse».

Full ærlighet

Situasjonen er nå blitt slik at det ervanskelig å tenke seg at Bruun-Hanssen og Eriksen Søreide både skal kunne være ærlige og beholde et tillitsfullt og godt samarbeid. Det kan fort bli et samtaletema om hvem av dem som må gå.

Et slikt spørsmål vil ikke bare være motivert av budsjettsituasjonen. I den politiske verden har de mange sakene som går under merkelappen «Nigeria-båtene», hatt vel så stor betydning for diskusjonen om forholdet mellom minister og etatsjef. I -sakene om salg av gammelt krigsmateriell til mer eller mindre suspekte utenlandske avtagere er det nemlig et stort sprik i -virkelighetsoppfatning mellom forsvarsfolk og politikere.

I de to kontrollhøringene som foreløpig har vært i Stortinget, har Forsvarets ledelse – fra toppen og ned til de salgsansvarlige i tidligere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) – insistert på at det ikke har vært noe galt med salgene – kanskje med unntak av at man ikke finner igjen noen medfølgende salgsdokumenter. Internt fnyser de også over politikernes begrepsbruk – det går ikke an å snakke om gammelt krigsmateriell når båtene, bilene og flyene som er solgt, er eldgamle og strippet for alle militære kapasiteter.

Stortinget og forsvarsfolk

Forsvarsministerens problem er at politik-erne på Stortinget ser annerledes på -saken, og at statsråden vet at hennes eget liv er avhengig av at stortingspolitikerne ikke mister tilliten til henne. Dermed har hun satt i gang granskinger av Forsvarets organisasjon som forsvarssjefen og alle hans folk mener er ensidige, og som de ikke har fått anledning til å kommentere før de er blitt hengt ut for spott og spe i kontrollhøringen.

Forsvarsfolks respekt for politikere er blitt svekket – på samme måte som den gang på gang blir satt på prøve når stortings-politikere for eksempel diskuterer nakenbading for kvinnelige vernepliktige i stedet for reell forsvarsevne.

I en slik situasjon kan det bli meget alvorlig om både forsvarssjef og minister skal fortsette sin åpne og ærlige linje. De to kan etter hvert fremstå stadig mer som samboere i konfrontasjon – ikke i fellesskap.

Det kan ingen av dem leve med i lengden. Enten må en av dem, eller ærligheten vike.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV