Gjennom hele høsten har forsvarsforeningen mobilisert. Mange lokalforeninger har arrangert møter i rundt i landet. Målet har vært å påvirke opinion, politikere og representanter på Stortinget. Møtene har ført til medieoppslag mange steder. Foreningens medlemmer og tillitsmenn har skrevet artikler i avisene. Dette er bra.

Spesielt vil jeg fremheve Bergen, foreningene på Sørlandet, Bodø og Hedemarken. Det er også god grunn til å gi noen verbale blomster til Trondheim, Tromsø, Horten, og Drammen. Disse, og flere andre foreninger, har også vist gode resultater når det gjelder å rekruttere nye medlemmer.

Foruten å arrangere et større møte i Oslo med forsvarsministeren og fremtredende forsvarsanalytikere, har Norges Forsvarsforening sentralt inngått samarbeid med en rekke andre forbund og foreninger for å oppnå forståelse for at Forsvaret må bringes på rett kjøl. Blant disse finner vi Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Institutt for Forsvarsopplysning, Norges reserveoffiserers forbund, veteranorganisasjonene, KFB og Sjømilitære Samfund, altså de største og toneangivende aktørene.

Flere av disse, inklusiv Norges Forsvarsforening, har personer med kommunikasjonsbakgrunn, men det skal ikke underslås at det tidvis er vanskelig å skape forståelse for at Forsvaret må øke sine budsjetter i en situasjon med økt migrasjon, økonomisk tilbakegang og økt arbeidsledighet. Det er i den sammenheng viktig å slå fast at Forsvaret ikke kan bygges opp og ned avhengig av svingende oljepriser.

I samarbeid med de nevnte organisasjoner og forbund ble det i høst trykt et opprop i dagspressen som ble lagt godt merke til. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har komplimentert oss for dette engasjementet. Vi samarbeider videre om enda flere møter med sentrale politikere, tiltak mot media og tiltak som kan bidra til å vekke opinionen.

Vi kan ikke tillate en avvæpning av Norge.

For nå er det viktig å stå på. I fjor høst la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem et nøkternt militærfaglig råd som fikk bred støtte. Mange satt igjen med det inntrykk at «seieren» var sikret og at forsvarssjefens nøkterne «opptrappingsplan» var i boks.

Det er nødvendig å merke seg at rådet ikke representerer en opptrapping, men et forslag for å komme i økonomisk balanse, for å oppgradere vedlikeholdet, bygge opp reservedelslagre, å få ammunisjonslagrene i orden, alt sammen lite synlige forhold som har vært forsømt, men som er nødvendig for at beredskapen skal bli reell.

Hvis det blir slik pessimistene spår, vil Norge måtte redusere antall fartøy i marinen med 18 enheter. Vi vil stå igjen med fem fregatter, en redusert kystvakt, og uten ubåter. I realiteten betyr dette at vi sier til våre naboland: «Vi – et av verdens rikeste land – har ikke vilje til å holde orden i havområdene utenfor vår kyst».

Hæren kan også bli kraftig redusert, og landet vil fortone seg som et «militært tomrom», totalt avhengig av utenlandsk hjelp. Antall kampfly – det siste forsvarssjefen vil anbefale å kutte, vil måtte reduseres. Alt dette vil bli lagt merke til og vil være en farlig utvikling vi må unngå. Derfor er det viktig med en ekstra innsats i tiden fremover.

Vi kan ikke tillate en av-væpning av Norge.