Med et mini-forsvar vil Norge bli helt avhengig av alliansen. Om man stiller seg i et slikt -avhengighetsforhold må vi regne med å få -beskjed om holde kjeft og blad opp. NATO er ingen søndagsskole, skriver Ståle Ulriksen

Av Ståle Ulriksen
Sjøkrigsskolen og NUPI

Forsvarsministerens og Forsvarssjefens taler i Oslo Militære Samfund i januar hvert år er viktige. De får som regel oppmerksomhet i media og de leses nøye i Forsvaret. I år var det deprimerende lesning. Forsvarsministeren pekte på økonomiske forhold og flyktningkrisen og sa at også Forsvaret må ta samfunnsansvar og akseptere at man ikke får de pengene Forsvarsjefen har bedt om.

Forsvarsministeren er klar på at det er Finansdepartementet som holder igjen. Jeg mener at både oljepris og flyktningkrise henger sammen med de pågående, massive endringene i det internasjonale systemet. Vesten er svekket, både økonomisk og militært, i forhold til stater som er helt klare på at de ønsker å endre den bestående verdensorden. «New rules or no rules» var mottoet da Valdai Club, Putins kanskje viktigste talerstol for utenrikspolitikk, holdt sin konferanse i 2014.

Kina har den samme innstillingen og opptrer stadig mer selvsikkert og truende overfor sine naboer. Landet krever hele Sør-Kinahavet og ruster opp i en takt ingen har sett siden Den kalde krigen. Styrkeforholdene i verden endres altså meget raskt. I tillegg utfordres vestlige liberale verdier både av autoritære stater og av islamistiske terrorgrupper over hele kloden. Forsvarsdepartementets, og ministerens, egne analyser peker også på dette stadig mørkere bildet. Men Finansdepartementet og Finansminister Siv Jensen har tydeligvis ikke latt seg overbevise.

Statens viktigste oppgave forsømt

Tidligere har slike store skifter i internasjonal politikk vært svært voldelige. Jeg frykter at krigene i Ukraina og Syria bare er begynnelsen. Å svekke Forsvaret i en slik situasjon er ikke å ta samfunnsansvar. Det er direkte uansvarlig. Statens viktigste oppgave er å sikre landet og borgerne. Å svekke Forsvaret nå er å svikte denne oppgaven. I 1990 brukte Norge omtrent 3,3 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret. Da var også Norge i en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg tror ikke to prosent av BNP, som regjeringen vitterlig har lovet å bruke på Forsvaret, ville -knekke norsk økonomi i dag. Å la være, derimot, kan sette landet i en veldig -vanskelig politisk situasjon.

Hvordan vil Forsvaret se ut dersom -dagens budsjettrammer videreføres? Det kan hende at dramatisk nytenking og total omlegging av støttestrukturene kan gi andre resultater, men la oss ta utgangspunkt i Forsvarsjefens alternativ på dette nivået, slik det framstår i det fagmilitære råd.

Forsvaret avvæpnes

Hæren blir der redusert til to mekaniserte bataljonsstridsgrupper, Etterretnings-bataljonen, Grensevakten og Garden. Det blir altså en puslete liten flokk uten -artilleri, uten helikopterstøtte og med støtteavdelinger bare på kompaninivå.

Sjøforsvaret reduseres til Kystvakten og en marine med fem fregatter, et logistikkskip og to små støttefartøyer med noen minemottaksteam. Ubåter, korvetter, strids-båter, kystjegere og minerydderne avvikles; 18 av de 23 kampfartøyene -Marinen har i dag skal fases ut så fort som mulig. Landet som lever av havet avskaffer nærmest Marinen! Som Hæren blir -Marinen også redusert til en NATO-kontingent.

Luftforsvaret får antallet F-35 redusert med ti, til 42. Orion erstattes med overvåkingsfly uten antiubåt-kapasitet og en håndfull droner. Men antallet luftvernstridsgrupper økes til tre, og både NH-90, Bell-412 og de nye redningshelikoptrene videreføres. Og til tross for at både Hær og Marine mer eller mindre avvikles vil Luftforsvaret få beholde sin stasjon på Rygge…

Som undertegnede har påpekt i en liten rapport fra NUPI, vil jagerflyvåpenet, i de nye basene, være meget sårbart for angrep med kryssermissiler. Man velger altså en modell der storparten av de gjenværende investeringsmidlene puttes inn i et meget sårbart tyngdepunkt.

Heimevernet kuttes til 30.000 mann-skaper, med egen rekruttskole siden Hæren ikke lenger vil kunne dekke HVs behov for utdannede soldater. Sjøheimevern og HV-11 legges ned. HV blir den eneste av forsvarsgreinene som beholder noe særlig volum, men tilsynelatende bare utrustet med lette våpen.

Bare evne til kontraterror

Et slikt Forsvar vil kunne ivareta fredsoppgaver gjennom Kystvakt og grensevakt. Det vil ha en kapasitet for kontraterroroperasjoner og vil kunne ha en viss oversikt over hva som skjer i våre nærområder. Det vil kunne gi bidrag til NATO som vil være mindre enn i dag, men likevel synlige.

Men uten undervannsbåter vil ikke Forsvaret ha noen avskrekkende effekt. Det vil knapt ha noen evne til å gjennomføre fellesoperasjoner. Uten brigaden vil Forsvaret ikke ha sjanse til å holde ut til forsterkninger kommer om Norge blir angrepet. Uten et kystforsvar legges landet åpent. Norge vil kunne inntas av en håndfull små, mobile styrker etter at kampflybasene er slått ut av kryssermissiler.

Helt avhengig av NATO

Et slikt Forsvar vil i liten grad kunne stå imot sabelrasling og kanonbåtdiplomati. Norge vil være helt avhengig av støtte fra alliansen for å motstå enhver form for militært press fra andre stater. Siden norsk politikk i havområdene rundt Svalbard ikke har støtte hos allierte vil norsk myndighetsutøvelse der være helt avhengig av russisk godvilje.

En slik forsvarsstruktur betyr faktisk at et troverdig forsvar av Norge bare er mulig dersom basepolitikken skrapes og om det opprettes større allierte baser i Norge. Gitt tilstanden i allierte forsvarsbudsjetter ville Norge antakelig måtte betale kostnadene for slike baser, om noen i det hele tatt ville være villige til å stille opp.

Avhengigheten av alliansen, der solidariteten synes synkende, blir altså total. Moralen i at det tross alt rike Norge skal be allierte, med et mye dårligere økonomisk utgangspunkt, om å sende sine døtre og sønner for å forsvare seg er i beste fall tvilsom. For Norge vil ha lite å bidra med til eget forsvar og enda mindre til deres forsvar. Norge vil ikke framstå som et godt eksempel på solidaritet i alliansen, men som egoistisk og selvsentrisk. Da må man vel forvente at også andre oppfører seg slik. Og da vil all støtte Norge måtte be om ha sin pris, både politisk og økonomisk. Om man stiller seg i et slikt avhengighetsforhold til andre må man gjøre som man får beskjed om, holde kjeft og bla opp. Alliansen er ikke noen søndagsskole.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV