Vi har et forsvar i økonomisk ubalanse. For dem som har fulgt med i debatten, er dette ikke noe nytt. Det nye er forsvarsministerens åpenhet. Det tydeligste eksempel på ubalansen er fregattene: Stortinget anskaffet fem fregatter, men det er bare to som seiler.

Dette er ikke overraskende. Det inntraff for noen år siden da omkvedet var: «Forsvaret er i full balanse.» Nå sier forsvarsministeren at det er betydelige mangler, og det er befriende. Hun legger altså kortene på bordet og er helt klar: – Dette er situasjonen. Her har vi alle et ansvar.

Det er her de ulike forsvarsforeningene kommer inn i bildet. Ved å sette Forsvaret på dagsordenen med innlegg i media og gjennom ulike arrangementer, gir vi politisk drahjelp til dem som ønsker et forsvar som ikke forfaller.

Den økonomiske himmelen er ikke skyfri: Flyktningkrisen vil belaste budsjettene her hjemme. I skrivende stund ligger prisen på olje på rundt 30 dollar fatet, og vi vet ikke om bunnen er nådd. Kronen synker i verdi og fører til at alle militære innkjøp i utlandet blir dyrere. Dessuten stamper oljeindustrien i motvind. Den negative utviklingen sprer seg til andre bransjer – noe som sender stadig flere inn i køen av arbeidsledige. Skal vi i en slik situasjon bevilge mer til Forsvaret? Vi mener at svaret er et klart JA.

Styrking av Forsvaret må bli et folkekrav.

Etter at Putin ble høy og mørk, er også den politiske situasjonen blitt mer krevende og Russland gjennomfører stadig store øvelser i våre nærområder uten noen form for forhåndsvarsling. Sør i Europa og i Midtøsten blir situasjonen stadig mer uoversiktlig, og dette vil trolig vedvare i mange tiår framover. Oppstår det en dramatisk situasjon, kan NATOs hurtige reaksjonsstyrker bli sendt dit. Dersom en krise skulle bryte ut mellom Norge og Russland i nord, kan det være vanskelig å få NATO-forsterkninger raskt til Norge. Da må vi kunne stole på egne krefter.

Selvsagt er ikke Forsvaret hevet over den økonomiske situasjonen i landet. Kravet om mer penger til veier, skoler og sykehus er ganske massivt. Men som daværende president i Norges Forsvarsforening, Fridtjof Nansen, skrev for 100 år siden, midt under første verdenskrig, da diskusjonen her hjemme raste om man burde gjennomføre sosiale reformer eller om man skulle bevilge mer til Forsvaret:

«- Er dette tidspunktet velvalgt for å tenke på sosiale reformer? Vi mener det er plass til begge. Men hvis valget står mellom først sosiale reformer, og hvis det blir noe til overs, så skal det gå til forsvar. Da sier vi tvert nei.»

Dette har også aktualitet i dag. Forsvaret av landet og dets innbyggere er statens viktigste oppgave. Selv i vanskelige økonomiske tider betaler man sin husforsikring, særlig når folk med fyrstikker løper rundt og tenner på.

Faktum er at Forsvaret har vært underfinansiert i flere år og i dag har vi et etterslep på 2.5 milliarder kroner.  Forsvarssjefen sa klart i sin tale i Oslo Militære Samfund forleden at en tildeling til Forsvaret som er lavere enn hans anbefaling medfører det facto en nedbygging av dagens forsvar. Jeg vil derfor sterkt anbefale at alle våre lokalforeninger engasjerer seg i debatten og bidrar til at styrkingen av Forsvaret blir et folkekrav.