Laster...

Forliket på Stortinget om Landmakten øker Forsvarets driftskostnader med flere hundre millioner årlig. Jeg forutsetter at disse kostnadene dekkes utenom Langtidsplan-satsingen, understreker Forsvarssjefen

Av Haakon Bruun-Hanssen
Forsvarssjef

Det sikkerhetspolitiske landskapet er endret. Verden har beveget seg bort fra den unipolare situasjonen etter den Kalde krigen til en ny multipolar sikkerhetssituasjon. Russland er igjen blitt en viktig aktør. De baserer sin rolle og innflytelse på militærmakt.

Russland er ikke fienden eller en direkte militær trussel mot NATO, men er en konkurrent med andre interesser og ­verdier enn vi har i Vestens sikkerhets­fellesskap. Situasjonen skaper usikkerhet og svekker den forutsigbarheten vi har kjent i Europa de siste 25 årene.

Øvelse Zapad lignet en storstilt forsvarskamp fra nordområdene, via sentralav­snittet, til Svartehavet. Øvelsen viser at Russland ser USA/NATO som en konkurrent, og de er beredt til å forsvare sine interesser langs hele grenseområdet sam­tidig. Vi har fått en ny normalsituasjon i Nord.

NATO har respondert på den endrede sikkerhetssituasjonen. Tiltakene fra toppmøtene i Cardiff og Warszawa er satt i kraft, og gir NATO en bedret evne til å møte trusler om maktbruk. «Readiness Action Plan»(RAP) med alle sine tiltak har bedret reaksjonsevnen til styrkestrukturen. Fremskutt nærvær i Baltikum og Svartehavsregionen skal berolige medlems­landene og avskrekke Russland.

Operasjoner i 2017

Med dette som bakteppe har FOH ledet våre daglige operasjoner gjennom hele 2017. Hovedkvarteret har meget god oversikt over aktiviteten i våre nærom­råder, og løser Forsvarets oppgaver meget godt. Et høyere nivå på den militære til­stedeværelse i nordområdene er nå normalt. Marinen gjennomførte 48% av sin aktivitet i nordområdene i 2017, herunder kontinuerlig tilstedeværelse av minst en ubåt. MPA ( Maritim Patrol Aircraft) aktiviteten har vært høy, og Hæren har hatt jevnlig tilstedeværelse i Finnmark. Alle forsvarsgrenene har gjort sine styrker tilgjengelig for operative oppdrag i større grad enn før.

Vår deltagelse i internasjonale operasjoner er i hovedsak videreført fra 2016, og omfanget er på samme nivå som de tre foregående årene. I overkant av 300 kvinner og menn er til enhver tid ute og representerer Norge i FN, NATO eller andre ­allianser.

Norske spesialstyrker mentorerer fortsatt spesialpolitienheten (CRU) i Kabul. De har vært involvert i tøffe kontraterror­operasjoner også i 2017. Både CRU og
de norske mentorene høster stor anerkjennelse for sitt arbeid, og sjef for «Resolute Support Mission»(RSM), General John W. Nicholson, har fremhevet vårt bidrag som rollemodell for utviklingen av flere spesialpolitienheter i Afghanistan.

Sommeren 2017 skiftet vi vårt konven­sjonelle bidrag i «Operation Inherent ­Resolve (OIR)» fra det kurdiske selvstyreområdet til Anbar-provinsen og Eufrat-dalen. Etter ønske fra USA fremskyndet vi deployeringen av en «task unit» fra Telemark bataljon. De gikk inn i fremre linje og mentorerte en av de irakiske brigadene som frigjorde flere mindre byer på vei nordover til den syriske grensen ved ­Al-Qaim.

I det maritime domenet har Norge hatt kommando over Standing NATO Maritime Group (SNMG 1 i 2017. Styrken har operert i både Middelhavet og Østersjøen, og demonstrert NATOs nærvær i viktige områder. To mineryddere har også deltatt i Standing NATO Mine Countermeasures (SNMCMG) i totalt åtte måneder.

Telemark bataljon har også bidratt med en kompanistridsgruppe i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siste halvdel av 2017. Her har den inngått i en bataljon under tysk ledelse sammen med blant andre Nederland. Bidraget ble endret til en oppklaringsavdeling fra årsskiftet.

Trening og øving

Nasjonalt har øvelse Joint Viking og ­Flotex vært de viktigste øvelsene. I begge øvelsene var det betydelig internasjonal deltagelse. Øvelse Joint Viking ble gjennom­ført i Finnmark i mars måned. Og for første gang hadde vi kompan­istridsgrupper fra US Army, US Marine Corps og United Kingdom Royal Marines (UKRM) integrert i de norske bataljonene under øvelsen.

NATO- øvelsen Trident Juncture holdes
i Norge i okt-nov 2018. Dette er NATOs storøvelse med deltagelse fra 24 nasjoner, ca. 35000 soldater, 70 fartøyer og 150 fly. For NATO er hensikten synlighet og styrke­demonstrasjon. For Norge gir øvelsen mulighet til å vise vår egen evne til å yte vertslandsstøtte i stort omfang, i tillegg
til at NATO og Norge får muligheter til å teste deler av forsvarsplanene. Øvelsen blir et nasjonalt løft fordi den tester den totale evne til å forsvare landet vårt.

Langtidsplanen

Det er nå 4 år siden jeg gav uttrykk for at implementeringen av F-35 var den viktigste og høyest prioriterte aktiviteten i min periode. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at implementeringen går i ­henhold til planen.

22. september 2015 hadde jeg gleden av å overta det første norske F-35 flyet ved fabrikken på Forth Worth i Texas. Nr 2 fulgte noen få dager senere. Den norske beholdning er i dag 10 stk F-35. F-35 er levert på tid, og har demonstrert organisasjonenes gjennomføringsevne.

Det første året i gjeldende langtidsplan er nå lagt bak oss. Hovedvekten skulle legges på å få det vi har til å virke, og grunnmuren skulle styrkes. I 2017 vektla planen et løft på 753 millioner for å ta igjen etterslep på vedlikeholdet.

Gjeldende langtidsplan (LTP) legger opp til en omfattende modernisering og omstilling i Forsvaret de neste 20 årene. Alle tiltakene må styres tett ift gjensidige avhengigheter for at LTP skal implementeres. Felles prioriteringer på tvers av etatene i sektoren vil være nødvendig. Gjennom­føringsevne, lik den vi har vist på F-35, vil derfor være den viktigste og høyest prioriterte egenskapen i tiden fremover.

En viktig del av langtidsplanen er moderniseringen av Forsvaret. Investeringene i 2018 utgjør 17,7 milliarder kroner totalt. Ca. 15,0 milliarder er materiell, og av dette utgjør F-35 ca. halvparten. I tillegg kommer 2,7 milliarder i EBA invester­inger. I år utgjør materiellinvesteringene i overkant av 27% av Forsvarsbudsjettet. Denne andelen vil øke i årene fremover.

I løpet av det siste året har det vært et intensivt arbeid med å forme den nye utdanningsordningen, basert på detaljerte rammer gitt av Forsvarsdepartementet. Et krevende omstillingsløp er i full gang, og planen for hele utdanningsreformen vil kunne realisere den vedtatte innsparingen på 560 millioner i året innen 2021.

Den viktigste forutsetningen for gjennomføringen av Langtidsplanen er finansier­ingen. Det ene elementet er en gradvis økning av Forsvarsbudsjettet til et nivå som er 7,96 mrd. høyere i 2020 enn det var i 2016.  Det andre elementet er at Forsvaret realiserer effektiviserings­gevinster på 1,4 mrd. innen 2020.

Personellet

Jeg har gjennom flere år møtt våre soldater i operasjoner både hjemme og ute. De slutter aldri å imponere meg. Solide kunnskaper og ferdigheter, gode holdninger og modne refleksjoner, koblet med vilje til å ta initiativ og ansvar, er typiske kjennetegn. Jeg får ingen tilbakemeldinger på
at kvinner svekker Forsvarets operative evne. Tvert imot både ser og hører jeg
om ­dyktige kvinner som løser krevende ­oppdrag sammen med sine mannlige kollegaer. Dette gjør meg trygg på at vi har de riktige menneskene for å gjennomføre den krevende moderniseringen som langtidsplanen er.

Noen mulige risikoer

I Forsvarets omfattende virksomhet hvor mange tiltak er knyttet til modernisering, er det naturlig nok både utfordringer og risikoer i perioden foran oss. Forliket på Stortinget knyttet til utviklingen av landmakten øker Forsvarets driftskostnader med flere hundre millioner årlig. Jeg forutsetter at disse kostnadene dekkes utenom Langtidsplan-satsningen. Alternativet vil være en betydelig ubalanse mellom oppgaver og ressurser, som kun kan håndteres ved å stanse høyere prioriterte tiltak fra den vedtatte langtidsplanen.

Forsvaret har fått et økonomisk løft, men samtidig er handlingsrommet redusert. Dette henger sammen med at de økte ressursene er øremerket til spesifikke tiltak, og at øvrige deler av virksomheten skal effektiviseres ytterligere. Jeg er derfor på vakt mot enhver form for ambisjon­søkning, enten den er eksternt påført eller internt generert. Ambisjonsøkninger vil
gå på bekostning av vedtatte tiltak i Langtidsplanen, og må være akseptert på alle nivå.

En minimums- struktur

Gjennom langtidsplanen og landmaktproposisjonen er Forsvarets struktur redusert til et minimum. Strukturen moderniseres og sikrer et relativt moderne Forsvar i lang tid fremover, og strukturen er tilpasset de militære utfordringer en ny sikkerhets­politisk situasjon kan stille oss overfor.

Vi løser våre oppgaver meget godt, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er først og fremst pga. dyktige og motiverte soldater, befal og offiserer på alle nivå i organisa­sjonen. Det viktigste i tiden fremover er å gjennomføre de tiltakene som ligger i langtidsplanen. Slik sikrer vi et relevant og godt Forsvar for fremtiden.

Investeringer i materiell utgjør 27 prosent

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2018-02-20T14:12:12+00:00 20. February 2018|Kategorier: Norges Forsvar 1-2018|Tags: |