Laster...

Den teknologisk utvikling går fort, men forsvarsevne utvikles og leveres fortsatt av mennesker. Det er personellet som gjør materiellet til effektive våpensystemer. 

Av Frank Bakke-Jensen
Forsvarsminister

Det er evnen til og forståelsen for samhandling i smått og stort som skaper forsvarsevne. Forsvarsevne skal bidra til å skape et tillitsbasert liberalt demokrati, i et fritt og selvstendig Norge som har ­kontroll over både våre territorier og våre ressurser.

Norge og våre interesser er under større sikkerhetspolitisk press enn på lenge. Det har kommet et nytt alvor inn i sikkerhetspolitikken. Flere foruroligende utviklingstrekk inntreffer samtidig, forsterker hverandre og kan i verste fall ha potensiale til å underminere den freden vi har levd med i over 70 år. Det er økt polarisering i – og mellom – land.

Militære trusler, terrorisme, økonomisk usikkerhet, massemigrasjon og klima­endringer gjør at mange bekymrer seg for sine barns og barnebarns fremtid, også her i Norge. Det som skjer i verden rundt oss, påvirker oss her hjemme. Derfor er det nødvendig å gjennomføre endringer også i Forsvaret. Vi må være rigget og beredt for det uforutsigbare. Det er årsaken til at vi har økt forsvarsbudsjettet med om lag 30 % siden 2013. Fra ca. 43 mrd. til 55 mrd. i 2018.

Forholdet til Russland

Russlands militære og utenrikspolitiske opptreden gir grunn til bekymring. ­Russiske stormaktambisjoner har over tid blitt underbygget med en betydelig ­styrking av landets militærmakt. De siste ti årene har Russland gjennomført både militære og destabiliserende operasjoner mot naboland. Særlig små stater som Norge er avhengige av at også stor­maktene følger folkeretten.

Vår politikk skal derfor være fast og for­utsigbar for å bidra til stabilitet. Vi står derfor sammen med EU om sanksjoner mot Russland etter den folkerettsstridige anneksjonen av Krim. Vi har i likhet med våre allierte i NATO, suspendert det ­militære samarbeidet. Samtidig som vi fra norsk side søker samarbeid og dialog med Russland, vårt største naboland der det er mulig. Det er viktig for oss å understreke at Russland i dag ikke er å anse som en militær trussel rettet direkte mot Norge.Forholdet til USA

USA er og blir vår største og viktigste allierte, og det transatlantiske samarbeidet forblir helt sentralt for Norge. USA er med sine globale, strategiske kapasiteter garantisten for NATOs sikkerhet. Samtlige medlemsland i Alliansen må likevel være seg sitt ansvar bevisst for å bidra til vår kollektive sikkerhet. Det er ikke noe nytt. Norge har allerede styrket forsvarsbudsjettene betydelig. Vi har snudd ­trenden med nedbygging av Forsvaret.
Vi skal fortsette å styrke Forsvaret.

Vi investerer stort i kapasiteter tilpasset vår rolle i alliansen. Norge bidrar til alliansens kollektive sikkerhet gjennom overvåkning og tilstedeværelse i NATOs nordlige ­ansvarsområde. Samtidig bidrar vi i flere
av alliansens felles operasjoner, som En­hanced Forward Presence og NATOs stående marinestyrker. Vi bidrar også i koalisjonens kamp mot terroristorganisasjonen ISIL.

Nordområdene

Nordområdene er for oss nærområdene, og Norge er NATO i nord. NATOs oppmerksomhet er igjen rettet mot det transatlantiske. Norge har lenge arbeidet for å etablere en stående maritim kommando for å sikre våre forsyningslinjer. Det lyktes vi med i fjor høst. Kommandoen skal ivareta ansvaret for planlegging og ­gjennomføring av operasjoner over ­Atlanterhavet. Dette vil styrke NATOs evne til kollektivt forsvar.

Samvirke med våre allierte styrker er en helt sentral del av vår totale forsvarsevne. Forsvaret av Norge er avhengig av at våre allierte raskt kommer oss til unnsetning i krise og krig. Dette må vi forberede allerede i fredstid. Det inkluderer tilrette­legging av tilstrekkelig mottakskapasitet og et oppdatert planverk. Også det ameri­kanske utstyret som er forhåndslagret i Norge er en del av disse forberedelsene.

Utenlandske øvelser i Nord

Utstyr og planer er ikke tilstrekkelig alene. Soldatene som skal komme oss til unn­setning, må være trent for operasjoner i Norge. Derfor er vi helt avhengige av at allierte soldater øver her i fredstid. Nå skal for eksempel britiske Royal Marines øves i Troms, slik de har gjort om vinteren i flere tiår. Amerikanere, briter, nederlendere, tyskere og andre allierte trener tettere sammen med norske styrker – skulder mot skulder. En viktig satsing i langtidsplanen vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

Til høsten skal Norge være vertsnasjon for den store NATO-øvelsen Trident Juncture. Det vil være med på å sette Norge, Nordområdene og Nord-Atlanteren på dagsorden. Øvelsen vil bli en av de største i Norge noensinne. NATO planlegger med at så mange som 35.000 soldater vil delta. Trident Juncture vil være et nasjonalt løft som vil styrke både totalforsvaret og vår evne til å motta og samvirke med allierte forsterkninger. Den vil gi oss ei unik anledning til å prøve ut planverket både for enkeltsystemer og helheten i vårt forsvarskonsept, inkludert totalforsvaret. Forsvaret vil samarbeide med blant annet politi, jernbane, veimyndigheter og ­næringsliv og andre offentlige myndig­heter. Dette vil være første gang vi får anledning til å teste vårt totalforsvars­konsept siden Den kalde krigen.

Teknologi gir ny sårbarhet

Den teknologiske utviklingen, spesielt innenfor kommunikasjons- og informasjonsteknologi, gir nye muligheter – og nye sårbarheter. Digitaliseringen er i stor grad avhengig av rombaserte tjenester. Det mest kjente og gjennomgripende er satellittbaserte navigasjonssystemer. Alle moderne militæroperasjoner er avhengige av satellittbasert navigasjon, satellittbasert kommunikasjon og satellittbasert jord­observasjon. Regjeringens romstrategi skal gjøre Norge til en ledende romnasjon i Arktis. Utviklingen av mikrosatellitter har gjort at også mindre nasjoner kan utvikle kapasiteter i verdensrommet. Norge har skutt opp fire slike satellitter til nå. Tre satellitter er planlagt skutt opp de neste årene, og flere kan komme til.

Bredbånd i Arktis

Det er et økende problem at Arktis ikke har bredbånd. Nye kapasiteter som kampflyet F-35 og P-8 Poseidon virker bedre med digital kommunikasjon med om­verdenen. Vi deltar derfor i et tverrdepartementalt prosjekt for å skaffe bredbånd i Arktis. Planen er å skyte opp satellitter i bane over polene, som skal gi bredbåndsdekning for sivile og militære, helt opp til Nordpolen. Det vil være en tjeneste av stor betydning både for Norge og for våre allierte.

Digitalisering og utnyttelse av rombaserte kapasiteter gir altså muligheter, men åpner oss for nye sårbarheter. Grensene mellom de forskjellige truslene er flytende, og det kan være vanskelig å finne ut hvem som står bak et angrep, og hva hensikten er. Det kan være uklart om det er kriminalitet eller sikkerhetspolitiske formål som ligger bak og om vi er utsatt for en militær ­operasjon eller ikke. Dette kan være et kjennetegn ved hybride trusler. Grunn­leggende er det for så vidt ikke nytt at en stat bruker alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå sine mål. Det som heller ikke er nytt, er at det nå er flere tilgjengelige virkemidler. Påvirkning og påvirknings­operasjoner er ikke noe nytt, men om­fanget, mulighetene og dermed utfordringene har økt kraftig de senere årene.

Langsiktige planer

Den sikkerhetspolitiske utviklingen kan påvirkes av hendelser som skjer nærmest over natten. Store investeringer og strukturendringer medfører lange og kompliserte prosesser – også politiske. For at kapasitetene vi anskaffer skal kunne møte fremtidens trusler, må de også være ­designet for videre utvikling. Derfor må vi forsøke så langt det lar seg gjøre å se for oss hvilke behov vi har flere år frem i tid. For å konkretisere dette for sektoren er langtidsplanlegging avgjørende. Forsvarssektorens langtidsplaner har av skiftende regjeringer vært lagt frem for det enkelte Storting, men planene har også et lengre perspektiv.

Forsvaret skal bidra til å bevare det vi setter høyest: Et tillitsbasert liberalt ­demokrati, i et fritt selvstendig Norge som har kontroll over både våre territorier og våre ressurser. Sammen kan vi møte ­fremtidens utfordringer. Det er kun ­gjennom samhandling vi kan bygge et motstandsdyktig samfunn.

Norge har planlagt tre mikrosatellitter i bane over polene.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2018-02-20T12:58:34+00:00 20. februar 2018|Kategorier: Norges Forsvar 1-2018|Tags: |