Stormaktrivaliseringen er blitt mer synlig de siste årene, noe som fører til mer krevende situasjoner for småstater som Norge, understreker forsvarsministeren.

Av Frank Bakke-Jensen
Forsvarsminister

Vi har lagt bak oss et helt spesielt år. Da koronaviruset traff oss, innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene siden den andre verdenskrig. Likevel har Forsvaret opprettholdt operativ evne gjennom hele perioden, og levert støtte til sivilbefolkningen når det har vært behov for det. Nye vernepliktige har blitt tatt imot, befalselever og offiserskadetter har fått utdanning samtidig som smitteverntiltakene har blitt ivaretatt. Regjeringen har lagt frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren, som ble vedtatt i Storting­et rett før jul. Koronakrisen har bekreftet betydningen av beredskap og at totalforsvarskonseptet er relevant også i denne typen kriser.

Stormaktene

Koronapandemien har ikke dempet den sikkerhetspolitiske utviklingen som har preget de siste årene, snarere tvert om. Stormaktrivaliseringen har blitt enda mer synlig, noe som fører til en mer krevende situasjon for småstater som Norge. Det er USA, Russland og Kina som er de viktigste aktørene, der Kina og Russland søker å styrke sin stilling internasjonalt og utfordrer amerikanske og europeiske interesser. Begge de to landene moderniserer sine militære styrker og integrerer alle statens virkemidler i sammensatte strategier. Dette utfordrer Vesten på nye måter. Samtidig fortsetter den globale maktforskyvningen mot Asia.

Vi har også sett at tilliten og støtten til internasjonal rett, internasjonale normer og institusjoner har blitt ytterligere svekket i året som har gått. Stormaktene er uenige om hvilke interesser og fellesgoder som er viktigst. Makt går i økende grad foran rett. For Norge sikrer den regelbaserte inter­nasjonale orden både handlingsrom og respekt for våre legitime interesser. Når disse verdiene forvitrer, blir det mer krev­ende å ivareta vår egen sikkerhet.

Teknologisk utvikling

Et annet område som i økende grad påvirk­er vår sikkerhet er den teknologiske utviklingen. Den går svært raskt, og skjer samtidig på nesten alle områder. Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvilke konsekvenser den teknologiske utviklingen vil gi. Men vi kan trygt anta at nye teknolog­iske gjennombrudd vil gi våpen med økt rekkevidde, større ødeleggelsespotensiale og bedre presisjon. Samtidig ser vi at avansert teknologi blir mer tilgjengelig for flere aktører. Dette skaper økt usikkerhet og gjør oss mer sårbare.

Pandemien har forsterket flere av disse utviklingstrekkene. Mens stormaktrivaliseringen har blitt enda tydeligere, har krisetiltak i forskjellige land ført til mindre samhandling på tvers av landegrensene. Pandemien kan føre til endringer i globale verdikjeder, der proteksjonisme får en mer fremtredende plass. Manglende samkjør­ing mellom stater kan gjøre at internasjonalt samarbeid blir mer krevende. For å opprettholde norsk sikkerhet er det avgjør­ende at internasjonale institusjoners legitimitet ivaretas, og at vi fremmer multilateralt samarbeid.

Økt desinformasjon

Koronapandemien har også gitt større rom for desinformasjon og påvirkning­soperasjoner. Verdens helseorganisasjon kalte spredningen av desinformasjon og feilinformasjon knyttet til pandemien for en infodemic. Det siste året har vi sett at flere ulike miljøer innenfor det som kan kalles vitenskapsfornektere og konspirasjonsteoretikere har funnet sammen i nye konstellasjoner. Andre vestlige land rapporterer om tilsvarende utvikling. Spredning av desinformasjon for å påvirke en motpart er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen har skapt nye arenaer, senket kostnadene og økt effekten av å spre løgner og usannheter.

Trusselaktører utnytter våre sårbarheter, og bruker sammensatte virkemidler med potensielt destabiliserende effekt. Dette må håndteres parallelt med pandemien, og vi må følge nøye med på den videre utviklingen på dette området. Arbeid er i gang for å bedre vår motstandsdyktighet mot påvirkning på tvers av sektorer, og vi tar denne trusselen på alvor.

Noen lyspunkter

Men det er også noen lyspunkter som har kommet frem gjennom pandemien. Når det gjelder internasjonalt samhold, ser vi at EU har kommet sterkere på banen i senere faser av pandemien. Den historiske korona-krisepakken er et eksempel på dette. Vi ser også økende samarbeid mellom europeiske land knyttet til behandling av personer med alvorlige sykdomsforløp. Et tettere samarbeid mot smittsomme sykdommer kan også få positive effekter på andre områder.

Hvordan møter vi så det stadig mer utfordrende sikkerhetspolitiske landskapet vi ser rundt oss? Det er avgjørende at Norge har et troverdig og relevant nasjonalt forsvar og at vi bidrar til å opprettholde NATO som en troverdig og relevant forsvarsallianse. Regjeringen har lagt frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren, som ble vedtatt av Stortinget i desember. Regjeringens forsvarspolitikk har ett mål: Å styrke forsvarsevnen gjennom økte budsjetter, modernisering og reform.

Vi har prioritert en langsiktig satsing på forsvar og sikkerhet. Det ser vi resultater av i dag, men arbeidet er ikke ferdig. Det fortsetter med den nye langtidsplanen. Det er i dag bred enighet i Stortinget om behovet for fortsatt satsing på Forsvaret.

Nordområdene viktig

Beslutningene må følges opp med penger. I forsvarssektoren er investeringskostnadene høye og det tar lang tid å anskaffe nytt materiell. Det er avgjørende at de økte ambisjonene som kom gjennom forhandlingene på Stortinget finansieres slik at styrk­ingen av Forsvaret kan fortsette.

Regjeringen vektlegger fremdeles å bidra til en stabil og forutsigbar utvikling i nord. Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og med denne planen prioriterer vi økt tilstedeværelse og beredskap i nord. Vi styrker evnen til å etablere nasjonal og alliert situasjonsforståelse, og vi styrker vår samlede evne til suverenitets­hevdelse. Forsvarets økte evne til å planlegge for, ta imot og operere sammen med allierte styrker bidrar til å øke NATOs troverdighet i nordområdene.

De nærmeste årene skal Forsvaret fase inn en rekke nye kapasiteter og gjennomføre flere oppgraderinger. Vi styrker Brigade Nords operative evne med etablering av fire mekaniserte bataljoner. Vi anskaffer nye stridsvogner til Hæren, samt evne til langtrekkende presisjonsild. Dette vil oppfylle et sentralt NATO-mål for Norge.

Den neste krisen vil alltid være vanskelig å forutsi.

Det blir økt aktivitet i Finnmark gjennom styrking av grensevakten, oppbygging av Porsangerbataljon og Finnmark landforsvar. Vi styrker Forsvaret med kapasiteter som ubåter, maritime patruljefly, oppgradering av luftvernsystemene, og F-35 kampfly. Disse strategiske kapasitetene vil være ­viktige for å styrke Forsvarets kampkraft i en fellesoperativ ramme. Det skal utredes ny overflatestruktur som skal erstatte dagens overflatekampfartøyer og ivareta operativ evne etter 2030.

Vi etablerer kadrebaserte enheter for vertslandstøtte for å understøtte alliert mottak. Etableringen av den fremskutte basen for NATOs kampflyberedskap på Evenes er underveis og i rute. Ramsund orlogsstasjon videreutvikles blant annet for å huse en ny innsatsskvadron i Marinejegerkommandoen. Det har vært bred enighet på Stortinget om behovet for mer personell i Forsvaret. Forsvarets personellstruktur skal vokse med om lag 5.200 ansatte og soldater de kommende åtte årene. Vi er enige om å øke antall årsverk i Forsvaret med 310 allerede i 2021. Økningen skal skje i tråd med anbefalingene i forsvarssjefens råd, slik at vi utdanner nytt personell og innfører nytt materiell med tilhørende nybygg, samtidig som vi opprettholder beredskap og operativ evne innenfor den tildelte økonomiske rammen.

Nye helikoptre

Et sentralt tema fra behandlingen av langtidsplanen på Stortinget er nye helikoptre. Regjeringen har lagt vekt på at erstatningen for helikoptertypen Bell 412 skal gi en kapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkenes behov. Det er nå enighet om at det også skal etableres en helikopterskvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det vil ta tid å utdanne flere piloter, og det vil kreve investeringer i materiell, bygg og anlegg. Dette arbeidet begynner nå.

Med den nye langtidsplanen fortsetter regjeringen den helt nødvendige styrkingen av forsvarssektoren. Vi forplikter oss til å fortsette satsingen på Forsvaret og til å gjennomføre de endringene og tiltakene som ligger i langtidsplanen. Det er en plan som er realistisk, finansiert, bærekraftig og gjennomførbar. Med enigheten som nå er oppnådd om langtidsplanen skaper vi nødvendig forutsigbarhet for veien videre. Det er bra for forsvaret av Norge.

Nå skal denne langtidsplanen implementeres og gjennomføres. Året som har gått har vist oss at den neste krisen alltid vil være vanskelig å forutse. Derfor må vi fortsette å styrke vår evne til å håndtere det uforutsette, slik regjeringen nå legger til rette for med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV