Norge og Europa står i den mest krevende sikkerhetssituasjonen siden 2. verdenskrig. Russlands aggressive og eskalerende krigføring i Ukraina er dypt bekymringsfull og påvirker også oss og våre nærområder. Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon med Vesten og Vestens relasjon til Russland er fundamentalt endret. Slik det ser ut nå er det mest sannsynlig med en langvarig ­stillingskrig. NATO har siden konflikten startet stått samlet i sin fordømmelse av Russland og om forpliktelsen til å forsvare alliert territorium. Samtidig har Finland og Sverige tatt historiske avgjørelser om medlemskap i NATO.

Geostrategiske endringer

Det var ikke mange som for bare ett år siden kunne sett for seg finsk og svensk medlemskap i NATO. Utvidelsen er ­positiv for Norge og vil bety en vesentlig styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar i vår del av Europa. Russland vil få en mye lengre grense til NATO, og ut­videlsen vil innskrenke Russlands ­handlingsrom i Østersjøen. Hele Norden i NATO vil gi betydelig bedre strategisk dybde i Nord-Europa. Det vil gi bedre fleksibilitet i operasjoner og bedre muligheter for å forsterke både nordiske og ­baltiske allierte. NATOs europeiske landområder vil øke med 16 prosent. Dette vil påvirke forsvarsplanene i regionen og vår langtidsplanlegging.

Kontroll i mottaksområder

Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen medfører også større behov for norsk militær tilstedeværelse. Regjeringen har styrket evnen til alliert mottak. Vi må ha evne til å respondere raskt hvis nasjonale eller allierte interesser blir utsatt for trusler, anslag eller angrep. Vi må også ha kontroll i mottaksområder for allierte ­forsterkninger, og bidra til å sikre handlefrihet for egne land-, sjø- og luftstyrker, samtidig som en motstander nektes det samme. Våre NATO-allierte har en økt interesse for å være mer til stede i nord, og for å følge utviklingen på russisk side. Dette er i norsk interesse og en utvikling vi ønsker velkommen. Samtidig er det ­viktig at aktiviteten foregår på en måte som er best mulig koordinert, for å sikre forutsigbarhet og unngå misforståelser.

Russisk gass

Europeisk avhengighet av Russland som leverandør av gass har blitt brukt for alt det er verdt i Russlands forsøk på å presse Vesten bort fra å støtte Ukraina. I løpet av kort tid har norsk infrastruktur blitt et fokusområde for våre allierte. Risikoen for anslag mot sivil sektor har økt, ikke minst når det gjelder energiforsyning og energisikkerhet. Sabotasjen mot Nord Stream 1 og 2 var en alvorlig vekker for Europa. Hvis forsyningslinjene fra Norge skulle bli brutt ville det få store konsekvenser for Europa, spesielt denne og neste vinter. Vi har derfor økt det militære nærværet i de aktuelle havområdene. Vi har også fått støtte til patruljering fra flere av våre ­allierte. Vi samarbeider tett med olje­selskapene for å øke sikkerheten i alle ledd.

Fortsatt støtte til Ukraina

Det er avgjørende viktig for freden og ­stabiliteten i Europa at Russland ikke når sine krigsmål. Mellomstatlige spørsmål skal ikke avgjøres med militærmakt. Dette er særlig viktig for Norge som småstat. Regjeringen har gjort det klokkeklart at vi skal fortsette med donasjoner og andre ­tiltak for å støtte det ukrainske forsvaret og den ukrainske sivilbefolkningen så lenge det er behov. Verdien av norsk ­militær støtte til Ukraina beløper seg så langt til om lag 5,6 milliarder kroner. Vi har donert feltartilleri, ammunisjon og panserbrytende våpen fra våre egne lagre, i tillegg til medisinsk utstyr og feltrasjoner. Vi har også understøttet donasjoner av NASAMS luftvern.

Mer penger til forsvarssektoren

Vi skal også styrke vårt eget forsvar. Russlands angrep på Ukraina gjorde det ­nødvendig for regjeringen å styrke vårt nasjonale forsvar med flere milliarder allerede i 2022. Satsingen gikk blant annet til mer aktivitet og tilstedeværelse i nord, styrking av ammunisjonsbeholdning og oppfylling av lagre, tilrettelegging av alliert mottak og styrking av E-tjenesten. I statsbudsjettet for 2023 er styrking av nasjonal trygghet og beredskap en hovedsatsing for regjeringen. Forsvarsbudsjettet er styrket med 6,8 milliarder kroner. Det forsvaret vi har må virke i dag. Derfor har vi prioritert nasjonale operasjoner og beredskap, og evne til operasjoner i krise og krig. Vi fortsetter å styrke situasjonsforståelsen og nasjonal kontroll i våre nærområder. Det gjør vi gjennom å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten og ved å styrke ­fasiliteter for mottak av, og trening med, allierte styrker i Nord-Norge.

Vi legger til rette for investeringer i nye ubåter, nye maritime patruljefly, nye ­kystvaktfartøyer, oppgradering av CV-90 kamp- og støttevogner, og nye strids­vogner. I tillegg kommer modernisering av kampnære IKT-systemer, artillerilokaliseringsradar og artilleri til Hæren, personlig bekledning og utstyr, videreføring av Naval Strike Missile og en rekke andre materiellanskaffelser.

Forsvaret trenger flere folk. I 2023 kommer den økte bemanningen i hovedsak i Brigade Nord og Finnmark landforsvar. Vi vil styrke Heimevernet med flere folk, utstyr og mer øving. Vi styrker også bemanningen i Sjøforsvaret for å øke robustheten i operative besetninger og kompetanseproduksjon. Det blir også flere årsverk i Luftforsvaret og Forsvarets ­spesialstyrker.

Reservistene har en viktig rolle i forsvaret av Norge. Forsvaret har i dag ca. 50 000 reservister i styrkestrukturen. Cirka 40 000 av disse er heimevernssoldater og 10 000 er i øvrige deler av Forsvaret, hovedsakelig i Hæren. Vi vil styrke reserven, blant annet gjennom en gradvis økning av områdestrukturen til Heimevernet. I første omgang innebærer dette en økning på 500 soldater i 2023.

Ny styringsmodell: Tydeligere ­ansvarsdeling ­mellom departementet og ­Forsvaret.

Tillitsreform i forsvarssektoren

Samtidig som vi øker bevilgningene til Forsvaret, må vi også se på hvordan vi får mer ut av de ressursene vi bruker. Et av de viktigste punktene her er spørsmål om ­styring i forsvarssektoren. Hovedproblemet er at styringen er for fragmentert, det er for mye ansvarspulverisering og for ­dårlig gjennomføringsevne. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en tillitsreform for forsvarssektoren. Den inneholder fire elementer:

1. Vi etablerer vi en styringsmodell med tydelig ansvarsdeling og skillelinjer ­mellom departementet og Forsvaret.
2. Vi rydder vi opp i ansvarsdelingen ­mellom etatene i sektoren. Forsvaret får en tydeligere bestillerfunksjon, mens ­Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg i enda større grad blir tjenesteleverandører til Forsvaret.
3. Vi legger om departementets styring fra detaljstyring til resultatstyring. Det gjør vi for å gi lederne i Forsvaret den tilliten og myndigheten de trenger for å bedre forsvarsevnen.
4. Vi styrker staben rundt Forsvarssjefen slik at han får nødvendig styringskraft og blir i stand til å ta det ansvaret han nå får.

Ny langtidsplan

Vi arbeider nå med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Russlands brutale krig mot Ukraina viser betydningen av å ha et sterkt forsvar og tett samarbeid med våre allierte i NATO. Her må vi klare en balanse mellom de kortsiktige tiltakene for å sikre oss at Forsvaret virker her og nå, men vi må også ta inn over oss den ­voldsomme utviklingen innenfor militær teknologi, og evne å se langt nok frem. Vi har bedt Forsvarssjefen om å gi et fag­militært råd. Regjeringen har i tillegg ­etablert både en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. De skal komme med råd og anbefalinger som ­innspill til den nye langtidsplanen. Jeg vil også oppfordre alle samfunnsengasjerte til å delta i debattene om hvilket forsvar vi skal ha. Forsvarssaken angår oss alle og det er viktig at vi får en bred og folkelig forankring av prioriteringene i den nye planen.